Illustrasjonsfoto fra NTNU Technology Transfer Office (NTNU TTO): David Engmo
Illustrasjonsfoto fra NTNU Technology Transfer Office (NTNU TTO): David Engmo

Uheldig særnorsk modell for kommersialisering

Innovasjon. Norske universiteter har «outsourcet» sin innovasjon til Technology Transfer Offices (TTO). Etter vårt syn fører dette til svak innovasjonsaktivitet ved universitetene, skriver Simulas Kyrre Lekve som svar på kritikk av han han vil legge ned TTO-ordningen.

Publisert   Sist oppdatert

Simula har besøkt sju universiteter rundt i Europa og atomforskningsinstituttet Cern for å bedre forstå hvordan man går fra verdensledende forskning til lønnsomme produkter og tjenester. Vår observasjon er at det norske systemet for kommersialisering av forskning skiller seg grunnleggende fra de aller fleste land i Europa.

Norske universiteter har «outsourcet» sin innovasjon til Technology Transfer Offices (TTO). Etter vårt syn fører dette til svak innovasjonsaktivitet ved universitetene og få nye arbeidsplasser. I rapporten tar vi til orde for at dagens system for kommersialisering av universitetenes forskning avskaffes. Magnus Gulbrandsen, Taran Thune og Siri Brorstad Borlaug mener dette er «useriøst». I stedet for karakteristikker bør Khronos lesere få forklaringer.

Det er ikke lett å se hvorfor for eksempel Oslo-regionen skulle være spesielt mye svakere enn København. Eller Bergen så mye svakere enn Zurich.
Kyrre Lekve
Viseadministrerende direktør i Simula

Gulbrandsen, Thune og Borlaug mener undertegnede har sett bort fra all litteratur på området. Da blir det første spørsmålet: Hvilken støtte fins det (i litteraturen) for at det er riktig for Norge å velge en modell for kommersialisering som skiller seg fra så godt som alle andre land? Borlaug var senest i fjor medforfatter på en rapport til Nærings- og fiskeridepartementet der det står:

«De kommersialiseringsenhetene i utlandet som vi har kartlagt har i større grad basert seg på en organisering av TTOen i form av en underavdeling på universitetet. Tilbakemeldinger fra tre av fem universiteter i Norge gir signaler om at universitetene ser klare fordeler av at TTOene flyttes nærmere universitetet, eksempelvis gjennom at TTOen full-integreres i institusjonen. Dagens organisering oppleves som en struktur som ender mellom barken og veden, der TTOen dels opererer som ren markedsaktør og dels som en del av universitetet.»

Er Gulbrandsen, Thune og Borlaug uenige i at det å «outsource» all kommersialisering kan være en medvirkende årsak til for eksempel at det er svak kultur for kommersialisering i Norge, små ressurser og mangelfull integrasjon av kommersialiseringsoppgaven i lærestedene?

Vi har besøkt sju universiteter (og Cern) som lykkes godt med både forskning og kommersialisering. Vi er naturligvis helt enig i at det er mange faktorer som spiller inn for å skape gode økonomiske resultater fra forskning. Gulbrandsen, Thune og Borlaug tilskriver dette til «store ressurser, en fagprofil med hovedvekt på teknisk-naturvitenskapelige fag, og at de ligger i sterke høyteknologiske regioner med et særlig forskningsintensivt næringsliv som i lang tid har samarbeidet med universitetene.». Hvis dette resonnementet er riktig, burde det være klare forskjeller mellom hvor godt de ulike TTOene i Norge gjør det.

Tallene vi har hentet fra offentlige kilder viser i liten grad slike forskjeller. Det er ikke lett å se hvorfor for eksempel Oslo-regionen skulle være spesielt mye svakere enn København. Eller Bergen så mye svakere enn Zurich. Eller hvorfor forutsetningene for å kommersialisere forskning skulle være dårligere i Trondheim enn i Leuven. Betyr dette også at Gulbrandsen, Thune og Borlaug mener vi skal ha lavere forventning til kommersialisering av forskningen fra norske universiteter enn fra univeristetene i resten av Europa?

Simula har undersøkt, ved hjelpe av offentlig tilgjengelige regnskapstall, hvor vellykket de norske TTOene er når det gjelder å skape ny økonomisk virksomhet. Vi gjorde det i 2016 og fant at resultatene var så beskjedne at vi trodde vi måtte ha gjort noe feil. I år undersøkte vi dette på nytt, grundigere, og fant resultater som vi oppfattet som oppsiktsvekkende svake. De norske TTOene har svært små eierandeler i selskaper basert på norsk forskning, og bare Inven2 har lisensinntekter å snakke om.

Neste spørsmål til Gulbrandsen, Thune og Borlaug blir om de mener resultatene av TTOenes arbeid med å skape ny kommersiell virksomhet er gode (nok)? Borlaug skriver forøvrig også at «Vi anbefaler at eierdepartementet raskest mulig stiller krav til at universitetene utformer konkrete overordnede styringsmål som er det er mulig å bli målt på. Dette bør være inntektsmål.»

Nærmest hele det politiske Norge er enige om at Norge trenger omstilling og det har vært satset kraftig på både høyere utdanning, forskning og innovasjon. I et slikt bilde, fremstår det som et åpenbart mål at TTOene skaper ny og lønnsom virksomhet. Etter vårt syn får ikke TTOene dette til med dagens oranisering.

Gulbrandsen, Thune og Borlaug skriver: «Våre undersøkelser antyder at TTOer har en viktig men veldig spesifikk rolle i kommersialisering av forskning.» Betyr det at de mener dagens organisering er den rette eller mener de at kommersialisering av universitetene må endres?

Vi ser fram til en seriøs debatt om et seriøst spørsmål der man først og fremst diskuterer saken og lar karakteristikker av andres synspunkter ligge.