Debatt ● Hans Erik Stormoen
Jeg er bekymret for studentbarnehagene
Ola Borten Moe har et uttalt mål om å satse mer på studenter med barn. Den nye barnehageloven vil aktivt motarbeide den målsettingen, skriver Hans Erik Stormoen.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det er trist at kunnskapsminister Tonje Brenna ikke følger opp Stortingets vilje om studentbarnehager. Konsekvensene rammer regjeringens prioriterte gruppe – studenter med barn.
I sommer ble det flertall for en ny barnehagelov, en lov som skal tre i kraft allerede 1. januar 2023. Med den nye loven skal den enkelte private barnehagen være et selvstendig rettssubjekt. Barnehagen kan derfor ikke drive eller eie annen virksomhet. Det betyr at studentbarnehagene til studentsamskipnadene enten må gjennom kostbare driftsendringer, redusere antall barnehageplasser eller legges ned.
Studentsamskipnadene tilbyr velferdstjenester til studentene, fra tak over hodet til noen å snakke med. Studentbarnehagene er et barnehagetilbud spesielt innrettet for å sikre at studenter med barn kan fullføre sin utdanning. Det kan innebære løpende opptak, lørdagsåpent i eksamensperioden og eksamensgaranti.
For å kunne fortsette sin drift må den enkelte barnehage bli et eget AS på siden av studentsamskipnaden eller redusere antall plasser betydelig ved de ulike studentbarnehagene. De økonomiske konsekvensene kan for enkelte studentsamskipnader bety at barnehager må legges ned eller selges. Det er beklagelig at den nye loven har en slik utilsiktet effekt på studenter med barn og det velferdstilbudet som studentsamskipnadene står for.
Regjeringspartiene, med støtte fra SV og Rødt, vedtok følgende merknad til endringene av barnehageloven «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener at ideelle organisasjoner og studentsamskipnader er i en særstilling, og at det i det videre arbeidet bør vurderes om hvordan regelverket kan tilpasses disse organisasjonenes særegenhet. Et eksempel på dette er at regelverket om eksisterende reguleringer av studentsamskipnader ivaretar intensjonen om åpenhet og mulighet for kontroll».
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
På bakgrunn av merknaden ble det sendt en henvendelse i sommer til kunnskapsdepartementet. Samskipnadsrådet ba regjeringen om å gi enkelte unntak til studentbarnehagene fra den nye loven. Svaret kom sent i september hvor regjeringen utelukket ethvert unntak og presiserte heller at det skulle være en gjennomgang i 2023.
Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringen mener at studentsamskipnadene skal bruke ressurser på å rigge seg om etter en ny lovendring fra nyttår, for deretter å skulle få unntak og gå tilbake til tidligere virksomhetsorganisering.
Slik merknaden beskriver er muligheten for kontroll og åpenhet i barnehagedriften allerede ivaretatt gjennom de lovene studentsamskipnadene må forholde seg til. Derfor er det svært uheldig at det legges opp til en gjennomgang etter at den nye loven trer i kraft. Ola Borten Moe har et uttalt mål om å satse mer på studenter med barn. Den nye barnehageloven vil aktivt motarbeide den målsettingen.
Derfor burde regjeringen snu i beslutningen sin, og gi unntak for studentbarnehagene. Da vil mer enn 3000 barnehageplasser over hele landet trygges, også etter nyttår.
