Kritikk mot Nybø for ikke å gå langt nok i å likestille forskning og utdanning

Sist fredag fastsatte departementet ny forskrift for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger.

Nytt er det at utdanningsfaglig kompetanse skal være med i bedømmelsen, men både Norsk studentorganisasjon (NSO) og UiT Norges arktiske universitet reagerer på at utdanningsfaglig kompetanse ikke skal telle med når søkere skal rangeres.

— Må sidestille forskning og undervisning

Prorektor på UiT Norges arktiske universitet, Wenche Jakobsen, reagerer og viser også til at flere universiteter nå har systemer for merittering av undervisere.

— Det er veldig rart om det utdanningsfaglige da ikke skal være tellende i konkurransen om stillinger. Man må konkurrere basert på merittering innen både forskning og undervisning, konstaterer hun, og legger til:

— Det betyr at vi også må ha kommisjoner som også kan å rangere basert på undervisning.

Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen, er heller ikke fornøyd.

— Dersom man skal sidestille undervisning og forskning så må utdanningsfaglig kompetanse telle i rangering av kandidatene også, sier han.

Forskriften skal gjøres gjeldende fra 1. september 2019.

Arbeidsgruppe og høring

I kjølvannet av Kvalitetsmeldingen har regjeringen utredet hvordan man skal stille høyere krav til pedagogisk kompetanse i faglige stillinger på universiteter og høgskoler.

Etter at en hurtigarbeidende arbeidsgruppe ledet av NTNU-prorektor Anne Borg kom med forslag i november 2017, sendte regjeringen i januar ut et nytt forslag til forskrifter på høring. Høringsfristen var 3. april. Et flertall av de 40 høringsinstansene som svarte var i hovedsak positive til forslagene fra regjeringen, men flere etterlyste mer presise og gjennomarbeidede kriterier.

• Les også: Foreslår strengere krav til undervisning for opprykk

Må gå lenger

Utdanningsinstitusjonene skal i følge den nye forskriften utvikle kriterier for utdanningsfaglig kompetanse. Kvalitetsutvikling i egen undervisning og veiledning skal dokumenteres.

Men selv om søkerne skal bedømmes på utdanningsfaglig kompetanse skal ikke det utdanningsfaglige påvirke rangering av søkere. Søkere vil også få to år på seg til å oppfylle de kriterier institusjonene selv fastsetter på dette området.

NSO-leder Mikalsen sier det er positivt at det utdanningsfaglige skal telle, men han mener det er helt nødvendig å gå lenger for å få reell likestilling mellom forskning og utdanning.

Han beskriver at alle som vil gjøre karriere innenfor akademia blir rangert på forskningspublisering, og at det i verste fall vil være dem som kun fokuserer på forskning som kommer best ut i rangeringen - og som da kan spe på med undervisningskompetanse i to år etter ansettelsen.

— Da kan det i praksis bli veldig liten forskjell med ny ordning, sier han, og fortsetter:

— Dette svarer ikke på hva vi tenker er nødvendig. Det er lite som er like demotiverende for studenter enn forelesere som åpenbart nedprioriterer undervisningen.

— Rart om det ikke skal telle

Prorektor Wenche Jakobsen viser til et tidligere innlegg i Khrono, der hun sammen med UiT-rektor Husebekk og prorektor Ruud argumenterer for at undervisnings- og forskningskompetanse ved deres universitet er like viktig ved vitenskapelige ansettelser.

— Vi ønsker at man også skal konkurrere på undervisningskompetanse i ansettelser, sier Jakobsen.

Og dermed støtter hun skepsisen fra NSO-lederen.

— Vi er enige med studentene, det er ikke nok å bare ha minstekrav om utdanningsfaglig kompetanse - da tar alle minstekravet og er fornøyd med det, sier prorektor Wenche Jakobsen.

Hun sier likevel at det nye kravet til undervisningskompetanse er flott:

— Jeg er veldig glad for at undervisning også kommer frem i lyset og blir vurdert, og at det nå etterspørres kompetanse innen det som i mange tilfeller står for halve den faglige stillingen. Tidligere hadde undervisningskompetanse så liten betydning, sier hun.

— Legger krav over på den enkelte forsker

Leder av Forskerforbundet Petter Aaslestad sier i følge Forskerforum at forbundet er enig i målet, altså at undervisning skal vektlegges mer ved ansettelser og opprykk.

Men han mener regjeringen her i for stor grad lemper økte krav og kriterier over på enkeltforskeren.

— Min utfordring til statsråden er: Kan hun tenke seg å redusere andre krav, eller mener hun at forskerne bare bør jobbe enda mer enn de i gjør i dag, spør Aaslestad i en skriftlig kommentar til Forskerforum.

Nybø tror på bedre undervisning

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, legger vekt på kvalitetsheving i undervisningen når hun omtaler den nye forskriften.

— Utdanningsfaglig kompetanse er en viktig forutsetning for å lykkes med god undervisning. Jeg er overbevist om at ved å fastsette krav til pedagogisk kompetanse, vil vi få økt oppmerksomhet om undervisning på universiteter og høyskoler, og styrke utdanningskvaliteten, sier Nybø i en pressemelding fra departementet.

Nybø oppfatter at sektoren er positiv til den nye forskriften og sier i følge pressemeldingen også:

— Universitetene og høyskolene må forsikre seg om at reglene for bedømmelse ivaretar bestemmelsene i den nye forskriften. Institusjonene må også få på plass program eller kurs for å kvalifisere ansatte, fortsetter Nybø.