Debatt Olea Norset, Marte Stølan Hagen og Anette Siverts Ivin

JA til flere jussutdanninger i landet

Gradsforskriften er snever og utdatert, den går imot både Stortingets intensjon om tilgang på høyere utdanning og utvikling av fagmiljøet. Vi må ikke snuble på målstreken – gradsforskriften må endres, skriver forfatterne av innlegget.

Tallene fra Studiebarometeret 2020 viser at studentene på jussutdanningen ved UiA er minst like tilfreds med studiet sitt som studentene ved UiB og UiO, skriver Norset, Hagen og Ivin
Tallene fra Studiebarometeret 2020 viser at studentene på jussutdanningen ved UiA er minst like tilfreds med studiet sitt som studentene ved UiB og UiO, skriver Norset, Hagen og Ivin
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kronikk av:

Leder av Studentorganisasjonen i Agder, Olea Norset

Leder av Linjeforeningen Justitius, Marte Stølan Hagen

Leder av Studentjuristen ved UiA, Anette Siverts Ivin

Gradsforskriften er snever og utdatert, den går imot både Stortingets intensjon om tilgang på høyere utdanning og utvikling av fagmiljøet. Vi må ikke snuble på målstreken – gradsforskriften må endres.

Debatten om en mulig endring i gradsforskriften fikk en oppsving da jusstudenter i Bergen mobiliserte til underskriftskampanje for å stanse endringene. De påpeker at studentenes stemme må høres, noe vi er enige i. Derfor bør også den andre siden belyses, slik at hele studentstemmen høres. Vi sier JA til flere jussutdanninger, og JA til master i rettsvitenskap i Agder.

Som jusstudenter er vi vant til å tolke lovtekstene, og se nærmere på bakenforliggende hensyn og formål. Det er derfor naturlig for å oss å stille spørsmål ved intensjonen bak gradsforskriften; hva er det egentlig meningen at den skal ivareta? Den kritiske tenkningen rundt gradsforskriften håper vi våre medstudenter i Bergen, Oslo og Tromsø forstår og blir med på. Videre mener vi at deres argument om at det er fare for svekket kvalitet, står svakt og ubegrunnet. Ser man nærmere på hvordan dagens gradsforskrift faktisk påvirker utdanningstilbud og kvaliteten i studiene i Norge, er det tydelig at påstanden ikke er holdbar.

For det første stilles det krav til utdanningene gjennom Styringsmeldingen, hvor Nokut vil bestemme om universitetet i det hele tatt får opprette master i rettsvitenskap eller ikke. I tillegg fører Nokut tilsyn som sørger for at kvaliteten på studiet er på topp hele veien. Dette vil sikre at utdanningsstedene som vil tilby master i rettsvitenskap må ha oppnådd tydelige betingelser av høyt nivå.

For det andre ble gradsforskriften vedtatt på en tid hvor utdanningsbildet så helt annerledes ut enn hva det gjør i dag. I 2001 skjedde det en stor endring i norsk høyere utdanning, da Stortinget vedtok Kvalitetsreformen. Denne ble til for å nettopp sikre helhetlig system for kvalitet og tilgang på utdanninger i Norge. I Stortingsmeldingen heter det blant annet “Vi må også ha et godt utbygd utdanningstilbud over hele landet som motvirker geografiske skiller.” Dette tyder på at det har vært et tydelig ønske å om sikre mer og bedre utdanning i landet.

Vi er rustet og klare for en master i rettsvitenskap, så hvorfor skal ikke vi få muligheten?

Norset, Hagen og Ivin, Universitetet i Agder

Likevel har gradsforskriften blitt hengende ved som et spøkelse fra fortiden. Den gjør at ingen andre utdanningsinstitusjoner kan kvalifisere til å tilby master i rettsvitenskap. Gradsforskriften navngir de institusjonene som lovlig kan tilby dette masterstudiet, men uten en begrunnelse som er holdbar i dag. Det går ikke bare imot Stortingets intensjon om tilgang på høyere utdanning; det er også til hinder for den faglige utviklingen i sektoren.

I flere år har UiA bygget opp et solid fagmiljø innen juss. Universitetet har jobbet strategisk og målrettet for et styrket miljø og økt kvalitet. Det eksisterende bachelorstudiet er allerede lagt opp for å samsvare tett med Bergens studieløp i de første tre årene, av hensyn til kvalitetskontroll og mulighet for å ta en toårig master. Tallene fra Studiebarometeret 2020 (Nokut) viser at studentene på jussutdanningen ved UiA er minst like tilfreds med studiet sitt som studentene ved UiB og UiO, og på flere av målingene scorer UiA høyere. Vi er rustet og klare for en master i rettsvitenskap, så hvorfor skal ikke vi få muligheten?

Vi ønsker at studentene som kommer etter oss får den muligheten vi ikke får; å kunne ta hele graden sin i Agder. Det er her vi har bygget oss nettverk, gjort oss kjent med det akademiske og profesjonelle miljøet og skaffet oss erfaringer.

For å oppsummere det hele; en utvidelse av studietilbudet for jusstudenter er ikke noe å frykte. Det at vi i Agder er med på å utfordre, vil nettopp kunne bidra til jevnt over økt kvalitet i jussutdanningene. I tillegg vil vi kunne være en god faglig samarbeidspartner, noe vi også er i dag.

Så, kjære medstudenter i jussutdanningene, bli med på utviklingen av det faget vi alle er så glade i. Tiden er moden for å fjerne sperringene i gradsforskriften. Vi ser frem til behandlingen i Stortinget. Der håper vi å se politikere som fortsetter å satse på økt kvalitet og en bedre tilgang på utdanningen vår.

Powered by Labrador CMS