Ja, la oss snakke om praksisstudiene i lærerutdanningene

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet mener praksisstudiene i lærerutdanningene alltid har hatt et stort potensial for å bygge bedre lærerutdanninger. Runa Næss Thomassen fra Skolenes Landsforbund skriver mandag om risikoen ved svært ulike løsninger for praksisstudier i lærerutdanningene. Men kan det være positivt?

Læringsutbytte og progresjon må sikres. Å sikre studentenes læringsutbytte er også et krav forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim og Kunnskapsdepartementet har stilt til sektoren, når det kommer til fleksibilitet i forskriften. For Pedagogstudentene virker det som at lærerutdanningene jobber på spreng for å planlegge det inneværende og kommende semesteret.

Studentene må få medvirke. Pedagogstudentene mener det er viktig at lærerstudentene uavhengig av om de går en barnehagerettet eller skolerettet lærerutdanning, får medvirke i prosessene ved de ulike institusjonene. En lektorutdanning ved NTNU vil dessuten kunne ha helt andre forutsetninger for gjennomføring enn en grunnskolelærerutdanning ved Høgskolen i Østfold. Studentene vil nødvendigvis også ha ulike forutsetninger og behov. Derfor må studentene med.

De nasjonale rammene må ligge til grunn, selv om det gis fleksibilitet. Men vi må ha med oss barnehage- og skolesektoren, praksisstedene våre også. Dette er en like god mulighet til å få med oss partene i arbeidslivet for å diskutere dette. Kan for eksempel digitale praksisstudier gi studentene verdifull praksiserfaring? Pedagogstudentene mener det.

Ikke all praksis er borte. Et viktig premiss for innlegget til Næss Thomassen, er at lærerstudentene har mistet praksisen sin, i motsetning til studentene i helsesektoren (her bør det nok også modereres noe). Flere steder i landet gjennomføres likevel skolerettede praksisstudier digitalt, noe Pedagogstudentene både heier på og vil løfte ekstra fram.

Hvis nedstengningen fortsetter inn i videre praksisstudier, er dette noe vi absolutt må snakke mer om. Det vil også være relevant for barnehagesektoren med sine mange barnehagelærere som virkelig kan vise fram hva nettopp deres lærerrolle innebærer, utover å være sammen med barna.

Studentene som får delta i digital praksis i dag, vil skrive seg inn i historien og få med seg erfaringer som mange andre studenter ikke har fått, eller kanskje vil få. Det er likevel kompetanse i denne digitale omstillingen og utviklingen, samt det å skulle reflektere og handle kritisk og etisk i en tid som krever digital tilstedeværelse. For ikke å snakke om utfordringene knyttet til relasjonell kompetanse og elever i vanskelige livssituasjoner. Det er helt ekte utfordringer og problemstillinger lærerprofesjonen står i. Det burde være helt naturlig at studentene får ta del i nettopp det.

Praksisstudiene må ikke bli en blindtarm i utdanningene, derfor må dialog og organisering få en viktig plass i diskusjonene framover. Plasstrengselen og konkurransen mellom fagdisipliner, emner og praksisstudier har allerede meldt seg. Integrasjon blir nøkkelen for de lærerutdanningene som nå ikke kan gi studentene den praksisen de skal ha.

Veiledning for nyutdannede er og har alltid vært viktig for Pedagogstudentene. Rapporter og forskning viser oss gang på gang betydningen av at nyutdannede får bygge bro fra utdanning til yrke sammen med en kvalifisert veileder. Veiledningen de nyutdannede får må være utviklingsorientert og ikke knyttet til vurdering, slik Skolenes Landsforbund løfter som en mulighet for de som kan miste praksis i utdanningen. Enn så lenge bør vi holde fast ved at det er universitetene og høgskolene som til slutt skal stå ansvarlig for uteksaminering av studentene.

Det er mye vi kan og må snakke om når det gjelder praksisstudiene i lærerutdanningene. Vi i Pedagogstudentene opplever en verdifull dialog med sektoren og vi mener at nettopp dialog blir helt avgjørende i tida som kommer, spesielt knyttet til studieprogresjon og læringsutbytte.