sektormøte

Inviterte til sektormøte etter nedslående studenttall

— Det er veldig lett å få inntrykk av at alt blir dårligere. Det er et bilde det er grunn til å reflektere over, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

— Vi er mange som er nødt til å spille på lag for at vi skal kunne spille hverandre gode, sa Ola Borten Moe som torsdag inviterte til sektormøte om studentvelferd, studentøkonomi og studiekvalitet.
Mats Arnesen
Tekst: Mats Arnesen
Publisert Sist oppdatert

Torsdag 2. mars inviterte forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) studentorganisasjoner og andre aktører som Nokut, Lånekassen, Samskipnadsrådet og HK-dir til et møte om studentvelferd, studentøkonomi og studiekvalitet.

Målet var «en god diskusjon om hva det er viktigste å jobbe med fremover, og hvordan vi sammen kan løse utfordringene».

— Vi står i en situasjonen som samfunn, som gjør at vi ikke kan se isolert på gruppe for gruppe, eller sektor for sektor. Vi står ved et vannskille i historien. Det er viktig og relevant å sette utviklingen i denne sektoren inn i den konteksten. Fordi alt henger sammen med alt, sa Borten Moe innledningsvis.

FAKTA

Hovedtrendene i Studiebarometeret 2022

  • Svak nedgang i tilfredsheten med studieprogrammene
  • Tilbakemelding og veiledning har blitt noe bedre etter koronapandemien
  • Det sosiale læringsmiljøet virker fortsatt å være påvirket av pandemien
  • Studentenes motivasjon har økt noe etter pandemien, men over tid har den blitt lavere
  • Studenter på heltidsprogrammer bruker mer tid på betalt arbeid ved siden av studiene sine

Kilde: Nokut/Hovedrapport Studiebarometeret

Mindre fornøyde studenter

I invitasjonen til sektormøtet skrev regjeringen at resultatene fra Studiebarometeret «føyer seg inn i rekken av undersøkelser og tilbakemeldinger fra studentene som viser at det er behov for en større faglig diskusjon om utfordringsbildet og mulighetene».

Årets utgave av Studiebarometeret viser at studentene fortsatt er fornøyd med studieprogrammet de går på, men de er noe mindre fornøyd enn de var i 2021 og i årene før.

— Dessverre viser barometeret at rammene for hvordan det er å være student har blitt dårligere. Studentene jobber mer og tilfredsheten med studiene går ned. Det er synd å se og bekymrer oss, sa leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Maika Godal Dam i forbindelse med fremleggelsen.

På torsdagens møte var Borten Moe opptatt av å få fram de positive tallene.

— Det er veldig lett å få inntrykk av at alt blir dårligere. Det er et bilde det er grunn til å reflektere over. Vi ser at gjennomføringsgraden går opp. Det er en signifikant økning i studenter som fullfører på normert tid. I tillegg ser man at karakterene blir bedre og flere får A eller B. Det er også færre som stryker. Det kan tyde på at studentene blir stadig smartere eller at institusjonene har blitt bedre. Kanskje er det en kombinasjon, sa Borten Moe.

Borten Moe inviterte en rekke organisasjoner og direktorater til et møte om studentvelferd.

Kan bli flere møter

Programmet for møtet var en kombinasjon av innledninger og diskusjoner.

På rad og rekke fikk blant andre analysedirektør i Nokut, Ole-Jacob Skodvin, fersk direktør i Lånekassen, Kjetil Moen, Henning Skau, leder i Organisasjonen for norske fagskolestudenter og Stine Grønvold i UHR-utdanning, fortelle om hvordan det er å være student i Norge sett fra deres fagområde.

Møteformen ga Borten Moe blod på tann, og han avsluttet dagen med å hinte til at invitasjoner til slike seanser kan skje med jevne eller ujevne mellomrom fremover.

— Når undersøkelser som Shot eller Studiebarometeret blir lagt fram, ender vi ofte opp med å snakke om studentøkonomi. Det er selvfølgelig viktig, men det er ikke det eneste som er viktig. Det som jeg synes har vært bra i dag er at vi har klart å sette disse tingene i et bredere perspektiv, sa Borten Moe i sin oppsummering.

— Litt bekymringsfullt

Selv om Borten Moe var fornøyd med å snakke om andre ting enn studentøkonomi, ble det også noe tid til temaet på møtet.

Skodvin, analysesjef i Nokut, trakk i sin gjennomgang av resultatene fra Studiebarometeret fram at andelen studenter som jobber ved siden av studiene har økt etter pandemien.

Før pandemien oppga 61 prosent at de jobbet ved siden av studiene. I den siste undersøkelsen hadde tallet økt til 65 prosent.

— Som Bjørn Stensaker ved Universitetet i Oslo har vist til, ser vi at det går utover studiene hvis man jobber mer enn ti timer i uka. Når vi ser at snittet er 14,4 timer for studenter med betalt arbeid ved siden av studiene, er det sånn sett litt bekymringsfullt.

Direktør i Lånekassen, Kjetil Moen, viste i sin innledning til at deres resultater er noe annerledes. Hos et utvalg av deres støttemottakere ser man at arbeid ved siden av studiene i liten grad ser ut til å gå utover gjennomføringen av utdanningen.

En del av opplegget var også uformell prat over en kaffekopp, selv om Borten Moe fryktet at det stramme økonomiske handlingsrommet skulle føre til begrenset kaffetilbud.

Gir mer penger til psykisk helse

Også studentsamskipnadene ble diskutert. Først utfordret Borten Moe leder av Samskipnadsrådet, Audhild Kvam, om hun kunne love ham at det blir bygget 1650 nye studentboliger i år.

— Det kan se ut som vi kan innfri statsrådens forventning, svarte Kvam.

Borten Moe omtalte samskipnadene som en «særnorsk konstruksjon, som vi er glad i». Hans tydelige budskap til samskipnadene var å bygge mer.

— Vi har tatt ganske radikale grep for å få opp byggingen. Det er ingen grunn til at man ikke skal klare å bruke de pengene som regjeringen og Stortinget har bevilget.

Kvam snakket i sin innledning om en sammensatt gruppe samskipnader, som driver med alt fra studentboliger til trening, barnehage og kantine.

Hun bemerket at en trend blant studentene som styrer samskipnadene er et økt fokus på å gi midler til psykiske helsetilbud.

— Det er slik at kommunene og spesialisthelsetjenesten har et ansvar for alle borgere i Norge, også studenter. Og samskipnadene skal være et supplement til det. Det vi ser er at det offentlige helsevesenet ikke er i stand til å levere på verken kapasitet eller kvalitet på det behovet som er der. Vi ser at studentene gjennom sine prioriteringer i samskipnadene velger å bruke mer og mer av semesteravgiftspengene til psykisk helsehjelp til studentene. Det synes vi er bekymringsfullt.

Ikke et mål med parallelle systemer

Kvam sa videre at det er et vanskelig tema fordi det er mange som har et ansvar.

— Vi skulle ønske at staten kunne samordne seg på et bedre vis og gitt studentene bedre rammebetingelser for sin helsehjelp. Vi må jobbe bedre sammen.

Borten Moe var helt enig.

— Det kan iblant virke som om det er et mål å bygge opp parallelle behandlingssystem, der samskipnadene skal ta en særskilt rolle for studentene. Det er det ikke en ambisjonen fra verken regjeringen og Stortinget om det. Ansvaret er plassert hos kommunene og spesialisthelsetjenesten, som for alle andre.

ola borten moe studiebarometeret kunnskapsdepartementet nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS