Studentene er mindre fornøyd. Profesjonsfag gjør det dårligst

(Studiebarometeret presenteres 08.00 torsdag morgen og det strømmes. Du kan se presentasjonen nederst i saken)

Det er tiende gang Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) presenterer Studiebarometeret. Studenter i andre år på bachelor og master har deltatt i undersøkelsen, som ble gjennomført høsten 2022. 39 prosent av de spurte har svart.

Årets utgave av Studiebarometeret viser at studentene fortsatt er fornøyd med studieprogrammet de går på, men de er noe mindre fornøyd med enn de var i 2021 og i årene før.

• Les også: Her er hovedrapporten om Studiebarometeret

Resultatet i overordna tilfredshet i 2022 er 3,8, mens resultatet alle tidligere år har ligget på 4,0 og 4,1. På spørsmålene svarer man på en skala fra 1 til 5, der 5 er best.

Studentene er spurt «Alt i alt, hvor fornøyd er du med studiet du går på».

— Studiebarometeret gir oss en unik mulighet til å se hvordan studentene opplever utdanningen sin, samt hvorfor de opplever den som de gjør, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon.

— Dessverre viser barometeret at rammene for hvordan det er å være student har blitt dårligere. Studentene jobber mer og tilfredsheten med studiene går ned. Det er synd å se og bekymrer oss, sier hun.

Studiebarometeret

Studentene jobber stadig mer og studerer mindre

Her er de minst og mest fornøyd

De utdanningstypene som er minst fornøyd er alle store profesjonsutdanninger der grunnskolelærerne er minst fornøyd, skår på 3,4, lektor med skår på 3,5 og deretter sykepleie med 3,6.

Utdanningsprogrammene der er mest fornøyd er fysikk, arkeologi og geologi alle med en skår på 4,3 på spørsmålet om overordnet tilfredshet.

Hvis man ser på resultatene for institusjonene ser man at det er Bergen Arkitekthøgskole (4,8), Høyskolen for Ledelse og Teologi (4,4) og Politihøgskolen (4,4) som har de mest fornøyde studentene.

De mest misfornøyde studentene finner du ved Noroff University College og tre som alle skårer 3,6 OsloMet, Høgskulen på Vestlandet og Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning.

I en pressemelding går det fram at forsknings- og høyereutdanningsminister Ola Borten Moe ikke er overrasket over resultatene, og han trekker fram at man har vært gjennom noen tøffe år.

— Det bekymrer meg at det det er så store variasjoner mellom fagene. Spesielt på en del av profesjonsutdanningene er studentene mindre fornøyde med undervisningen. Det bør vi ta som et tydelig signal. Nå jobber vi med en stortingsmelding hvor vi ser på hvordan vi kan gjøre innholdet i disse utdanningene bedre og mer relevant for arbeidslivet, sier statsråden, i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet.

Færre svarer at de er superfornøyd

Nokut trekker fram at noe av nedgangen kan forklares ved at det er færre studenter som er svært fornøyde med studieprogrammene. Samtidig trekkes det fram at det ikke er noen tydelig negativ endring på de andre spørsmålene i undersøkelsen.

Administrerende direktør Kristin Vinje peker på at en direkte forklaringen på nedgangen i tilfredshet er at færre studenter sier at der særdeles fornøyd, altså svarer 5.

— Det er ikke så lett å finne svar på dette i vårt materiale, kan handle om mange ting, også utenforstående, sier Vinje og trekker fram en postpandemi situasjon som et forhold som kan påvirke studentene også.

Vinje forteller ellers at studentene nå svarer at de har det bedre sosialt, selv om man ikke er helt tilbake til der man var før pandemien.

— Men det er en positiv utvikling her, og det er gledelig sier Vinje.

I hovedrapporten trekker Nokut fram følgende tre mulige årsaker til nedgangen i tilfredshet:

• studentenes forventninger til programmene etter gjenåpning etter koronapandemien
• en negativ økonomisk samfunnsutvikling som påvirker studentenes generelle tilfredshet
• endringer i spørreskjemaet.

Sykepleie ved OsloMet: — For mange studenter

OsloMet skårer lavt i generell tilfredshet. På studieprogramnivå ser man at flere av de store profesjonsutdanningene ved OsloMet som skårer lavt. Både sykepleieutdanningene på Kjeller og i Oslo, har god svarprosent, men skåren er på Kjeller 3,2, i Oslo 3,3. Barnehagelærerutdanningen, heltid bachelor, er mer misfornøyde, der er skåren 3,1.

Sykepleiestudenter i første og tredje år ved OsloMet sier til Khrono at de mener et viktig problem er at det er tatt inn for mange studenter, og at OsloMet ikke klarer å håndtere den store studentmassen.

Førsteårsstudentene Samsam Ali og Rajaa Satah har flere negative opplevelser med sykepleiestudiet i Oslo, først og fremst i seminarene som studentene jobber sammen i.

— Seminarene legger opp til altfor mye selvstendig jobbing, og vi har ikke mulighet til å spørre lærerne direkte der når vi lurer på noe, de henviser oss bare til kontaktskjemaet, sier Samsam Ali til Khrono.

I stedet for å gi direkte svar i seminarundervisningen, blir studentene oppfordret til å skrive inn spørsmål i Canvas, der de får svar i løpet av et døgn.

— De er flinke og svarer, men det tar tid, og jeg skulle gjerne hatt svaret når jeg trengte det, sier Rajaa Satah.

Tirsdag denne uka hadde de to nok en eksamen, men for å kunne gå opp, var de avhengige av å ha godkjente arbeidskrav. Satah opplevde at den godkjennelsen tikket inn seint natt til tirsdag, og det var først da hun var sikker på at hun kunne gå opp til eksamen dagen etter.

— Det føles som kaos. Det er for mange studenter

Tredjeårsstudentene Tiara H. Wasawong, Magdalena Omelanska og Emma H. Nøtland fra campus Kjeller er heller ikke overrasket over den lave poengsummen for OsloMet.

— Det er ikke noe sjokk, nei. Vi gir tilbakemeldinger, men de kan vi bare gi fag for fag, det skulle vært en sentral evaluering for hele studiet, sier Wasaswong.

De går tredjeåret, og har vært offer for koronaen, med nedstenging og omkastning av pensum.

— Vi fikk en ny programplan, men vi har for eksempel ikke fått kirurgisk praksis. Jeg synes det er skummelt med tanke på min karriere, sier hun.

Medstudent Emma Nøtland skaffet seg jobb på en kirurgisk sengepost da hun ikke fikk praksis. Mest for erfaringens del.

— Det er en for stor skole, og det er for mange studenter. Da blir det uoversiktlig. Det er for mange lærere, og vi vet ikke hvem vi skal stille faglige spørsmål til, sier hun.

Her er de mest fornøyd

Det er Bergen arkitekthøgskole som har de aller mest fornøyde studentene. De får en skår på 4,8. Blant universitetene er det NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) som har de mest fornøyde studentene. Deres skår er 4,2.

Fem ulike utdanningsretninger ved NMBU har en skår på 4,6 eller mer når man ser på alt i alt tilfredshet. Ett av disse er master i bioøkonomi ved Handelshøyskolen, NMBU. Der går Solveig Øvereng Larssen og Jon Werner Nilsen. Nilsen går andre året, og Larssen går førsteår.

Masteren ble opprettet for snart to år siden, og Nilsen er derfor i det første kullet av denne utdanningen.

— Du finner en høy grad av motivasjon blant studentene. For å komme inn må man skrive motivasjonsbrev og vi var gjennom en intervjurunde. Vår motivasjon og egeninteresse for studiet var viktig for faglærer, samt også at man ønsket å sette sammen en tverrfaglig gruppe i denne masteren. vi har ulike fagbakgrunn som fysikk, biologi og samfunnsøkonomi, forteller Larssen.

— Aktive studenter

— Engasjement for faget og studiet er viktig. De er her fordi det har lyst til å utgjøre en forskjell her og nå, men også når de er ferdig herfra, sier studentlederen på NMBU, Jens Bartnes. han legger til at dette er noe man finner igjen i mange fag ved NMBU og han tror dette er en av flere årsaker til at studenten ved NMBU generelt uttrykker stor tilfredshet.

— Vi er et ganske lite universitet på en liten plass og må skape de tilbud og aktiviteter vi ønsker oss elv, og det er vi ganske flinke til. Det gir en god sosial ramme, også, for studentene, legger Bartnes til.

— Blant studentene på utdanningen er det en stor faglig nysgjerrighet, og mange er aktive i studentorganisasjoner. Det var de nok også var fra før, det var jo et moment som slo positivt ut med tanke søknaden, sier Nilsen.

De to studenten understreker at studiet også tilrettelegger for dette, og at de kan koble inn sine interesser inn i oppgaver.

— Vi har mange prosjektoppgaver og jobber i team, da bygges det relasjoner, sier Larssen.

— På denne utdanningen har de stort fokus på arbeidslivsrelevans. Det skårer vi jo litt dårlig på her ved NMBU, men her skårer dere ganske godt, sier Bartnes.

Nilsen og Larssen forteller at de har mange prosjekter som er koblet direkte til bedrifter og har oppgaver som presenteres og vurderes ute i bedriftene.

— Vi skårer generelt dårlig på dette med arbeidslivsrelevans, så her er det nok tips å hente flere utdanninger ved NMBU, sier Bartnes til.

Viktig bidrag til kvalitetsutvikling

Verdien av Studiebarometeret har vært debattert de siste årene. Nokut-direktør Kristin Vinje ser selv mange gode sider ved barometeret.

— Selv om det ikke er så store endringer nasjonalt, så ser vi store variasjoner mellom utdanningsprogrammene og institusjonene. Her ligger noe av det mest interessante i detaljene for de enkelte utdanningene og universitetene og høgskolene, sier Vinje.

Hun trekker fram at Nokut ser konkrete eksempler på at resultatene bidrar til kvalitetsforbedring.

— I år er det gledelig å se resultatene fra sykepleieutdanningene ved Høgskolen i Østfold og Nord universitet, studiested Bodø. De har grepet fatt i sine dårlige resultater fra fjoråret og gjort tiltak. I år ser vi at disse tiltakene har gitt stor bedring. det er gledelig. det viser potensialet for Studiebarometerets bidrag til kvalitetsutvikling. Og det viser at Nokut ved å levere dette til sektoren oppfyller vår olle som kvalitetsutvikler i sektoren.

Nokut trekker fram i sin hovedrapport at når man ser tilbake til 2014 har det vært en gradvis nedgang i studentenes motivasjon. I 2014 og 2015 var det bare 6 prosent av studentene som rapporterte at de var ikke eller lite motiverte, mot 13 prosent oppgir det samme i 2022.

Dersom vi ser bort fra endringer i pandemiårene 2020 og 2021, er det ingen andre spørsmål hvor vi har observert så store endringer over tid. Samtidig kan det være at pandemiårene fortsatt påvirker studentenes motivasjon og det vil derfor være interessant å se på utviklingen på dette spørsmålet i årene fremover.

Litt mer fornøyd med tilbakemeldingene

Det temaet der studentene år etter år har uttrykt at de er minst fornøyd er spørsmål rundt tilbakemelding og veiledning.

Selv om det også gjelder i 2022, så trekker Nokut fram at her ser man en liten framgang i 2022, og at man er tilbake til nivået før pandemien.

På spørsmålet om tilfredshet med antallet tilbakemeldinger studentene får fra faglig ansatte var studentene i 2022 mer positive enn på flere år. 41 prosent var fornøyde med dette i år mot 37 prosent i fjor.

På den andre siden er det fortsatt nesten 30 prosent av studentene ikke tilfredse med dette.

— Resultatene på tilbakemelding og veiledning tyder på at dette fortsatt er et område hvor det finnes et forbedringspotensial på mange studieprogrammer, trekker Vinje fram.

På den andre sidens er det ut til at de sosiale læringsmiljøet fortsatt virker å være påvirket av pandemien.

— Det er spesielt det sosiale miljøet mellom studentene som ser ut til å være noe svakere sammenliknet med tiden før pandemien. En mulig forklaring på dette er at de fleste studentene som svarte på Studiebarometeret høsten 2022, startet på programmet i 2021, et tidspunkt hvor det fortsatt var restriksjoner i samfunnet, heter det i hovedrapportens sammendrag.