Studentutveksling smelter polarisen

En gjennomsnittlig utvekslingsstudent bidrar til å smelte 2,6 kvadratmeter av polisen. Er studentutveksling klimamessig bærekraftig?

Universitetssektorens påvirkning på klimaet har vært heftig debattert i Khronos spalter: Vi reiser for mye. En annen debatt har handlet om internasjonalisering og om hvordan vi kan nå målet om at 20 prosent av våre studenter skal på utveksling minst ett semester. De fleste er enige om at internasjonal studentmobilitet er et gode for studentene, for universitetssektoren og for samfunnet. Men er dette klimamessig bærekraftig?

Internasjonal studentmobilitet dreier seg i stor grad om å få norske studenter til å reise ut. Statistikk fra Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) viser at i perioden 2014-2018 dro 34.008 studenter på utveksling. Flest studenter dro til USA (n = 5.912), fulgt av Australia (n = 4.765), Storbritannia (n = 2.638) og Tyskland (n = 1.498).

Rebekka Opsal (sentralstyremedlem i Norsk studentorganisasjon) viser i et innlegg i Khrono at kun 7,5 prosent av studentene dro til Kina, Japan, India, Brasil eller Sør-Amerika. 76,6 prosent dro til vestlige land, hovedsakelig i Europa. Med andre ord reiser ti ganger så mange studenter til vestlige land sammenlignet med landene lenger borte. Hun mener tallene er slående og at norske studenter først og fremst driver med naboutveksling. I arbeidet med internasjonal studentmobilitet mener hun at vi må ta i betraktning hvilke utvekslingsavtaler som utvikles – implisitt at flere studenter bør reise lengre bort på utveksling. Det er mange gode ting forbundet med et slikt ønske, men er det bærekraftig sett i et klimamessig perspektiv?

Dersom vi tar utgangspunkt i at 34.000 studenter var på utveksling i perioden 2014 til og med 2018, og at vi vet hvilke land de reiste til, vil det være mulig å gjøre et anslag på klimaavtrykket fra disse utvekslingsstudentene. Vi gjør noen enkle antakelser om at de fleste reiser med fly. Da vi ikke vet hvor i utvekslingslandet de reiser til, antar vi at de reiser gjennomsnittlig til hovedstaden i landet eller til Frankfurt i Tyskland (ca. midt i landet) eller til Kansas, Missouri i USA (ca. midt i landet). La oss videre anta at de er gjennomsnittlig 90 dager på utveksling – tre måneder. Videre bor de i en bolig med liten klimapåvirkning og – gudskjelov – ikke på et gjennomsnittlig hotell.

Hvilken klimapåvirkning har denne studentutvekslingen hatt i perioden 2014 til og med 2018?

Gøteborgs universitet, Chalmers og andre vest-svenske organisasjoner har utviklet en klimakalkulator hvor man kan beregne CO2-avtrykket på reiser og opphold. Denne kalkulatoren har jeg brukt for å estimere klimapåvirkningen fra studentutvekslingen med antagelsene ovenfor. Resultatet vises i tabellen (nederst) hvor vi ser at for 19 land hvor sammenlagt 27.465 studenter reiste (81 prosent av utvekslingsstudentene), genererte hver utvekslingsstudent gjennomsnittlig minst 2,7 tonn CO2. Samtlige studenter genererte totalt 74.428 tonn CO2.

Lengre reiser, større utslipp

Er det mye relativt sett? Utslippet for en gjennomsnittlig utvekslingsstudent er cirka 40 prosent av de totale utslipp per person og år som vi må ned til for å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 2 grader.

Utslippet tilsvarer halvparten av ett års mat for en gjennomsnittlig familie, 170 prosent av elektrisitetsforbruket for en normal bolig eller 60 prosent av ett års gjennomsnittlig bilpendling. En siste målestokk kan være at en gjennomsnittlig utvekslingsstudent bidrar til å smelte 2,6 kvadratmeter av polisen.

Utvekslingsstudenter som reiser til Australia bidrar mest til klimautslippene. Totalt er utveksling med Australia verst fordi utslipp per person er nest-størst, og fordi så mange reiser dit. Flyreisen Oslo-Sydney (tur/retur) bidrar mest med CO2-utslipp. Totalt vil utslippene relatert til én utvekslingsstudent være cirka 3 ganger de totale utslipp per person og år som kreves for å nå 2-gradersmålet.

Utvekslingsstudenten bidrar med 3 ganger så mye utslipp sammenlignet med en gjennomsnittlig familie sitt årsforbruk av mat. Utslippet er 10 ganger mer enn utslippene fra elektrisitetsforbruket til en normal bolig per år, eller fire års gjennomsnittlig bilpendling. Alternativt kan vi si at studenten bidrar til å smelte 17 kvadratmeter av polisen – mer enn 80 tusen kvadratmeter for samtlige Australiafarere.

Konsekvensene av studentutveksling som er illustrert ovenfor, bygger på svenske forhold. Uansett er det rimelig å konkludere med at også studentutveksling i internasjonaliseringens navn er svært lite klimasmart og bidrar til at polarisen smelter. Er det da et poeng at studentene skal reise lengst mulig bort på utveksling?

Oversikten i tabellen viser at naboutveksling er mye mer klimasmart. Kanskje burde vi oppmuntre til mer utveksling med våre naboland gjennom insentivordninger som legger til rette for det. De bør helst reise med tog, men enn så lenge har studentene ved UiT Norges arktiske universitet muligheter til å benytte dette klimamessig foretrukne alternativet. Klimaaspektet må uansett også tas med i betraktningene rundt internasjonalisering i norsk høyere utdanning.