Norske studenter driver stort sett bare med naboutveksling
Internasjonalisering. Tallene viser at norske studenters utvekslingsopphold i mindre grad bidrar til interkulturell forståelse og kunnskap om verden utover såkalte vestlige land, skriver sentralstyremedlem i Norsk studentorganisasjon, Rebekka Opsal.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er bred konsensus om at internasjonalisering i form av studentmobilitet i høyere utdanning er et gode, for studenten selv, for høyere utdanningsinstitusjoner og for samfunnet for øvrig. «Internasjonalt samarbeid og dialog på tvers av landegrenser er forutsetninger for å kunne håndtere de store globale samfunnsutfordringene verden står overfor», og «[k]unnskap og interkulturell forståelse er grunnleggende og fundamentalt for å løse de utfordringene verden står overfor i dag», heter det i Iselin Nybøs invitasjon til å komme med innspill til den kommende stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet
Tallene er slående, og jeg mener de indikerer et uheldig mønster i hvilke utvekslingsavtaler som faktisk finnes og er attraktive.
I arbeidet med og i debatten rundt internasjonal studentmobilitet synes den overordnede problemstillingen å være: Hvordan få flere norske studenter til å reise ut? Men gitt ambisjonene forsknings- og høyere utdanningsministeren har for hva studentmobilitet skal bidra til, er det da helt vilkårlig hvor norske studenter velger å reise?
Ifølge Diku – Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning – dro 34 008 norske studenter på utveksling i perioden 2014-2018. Av disse dro 55,3 prosent til kun syv land: USA, Australia, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Danmark og Spania. Disse landene faller under kategorien land vi liker å sammenligne oss med, nettopp fordi disse landene ligner på Norge på en rekke viktige felter.
Dersom en videre inkluderer såkalte vestlige land, har hele 76,6 prosent av alle norske studenters utvekslingsopphold gått til vestlige land. Det er også noen interessante tendenser på europeisk nivå. I den nevnte perioden dro 13 860 studenter på utveksling i Europa, mens bare 5,7 prosent av disse dro til østeuropeiske land, som utvilsomt byr på større forskjeller til Norge enn resten av de vestlige landene. Selv er jeg på utveksling i Romania dette semesteret, et land hvor kun 17 norske studenter dro i perioden 2014-2018.
Bare 2 621 studenter (7,5 prosent) dro til ett av landene Kina, Japan, India, Brasil eller Sør-Afrika. Dette er land som politisk, økonomisk og kulturelt spiller sentrale roller i sine regioner, og også i internasjonale relasjoner. De store globale utfordringene kan ikke løses uten at disse landene deltar. Men ti ganger så mange norske utvekslingsstudenter reiser til et vestlig land som til ett av disse landene, og kunnskapen om disse landene blir derfor tilsvarende liten i et studentutvekslingsperspektiv.
Tallene er slående, og jeg mener de indikerer et uheldig mønster i hvilke utvekslingsavtaler som faktisk finnes og er attraktive. Norske studenter driver først og fremst med naboutveksling, i den forstand at den store majoriteten drar på utveksling til land som vi i stor grad deler tankegods med og der utdanningssystemet i stor grad ligner på vårt.
Jeg vil gjerne understreke at jeg på ingen måte mener at denne type utveksling er et onde eller at utvekslingsopphold i Australia eller Danmark er mindre hensiktsmessig for studenten selv, høyere utdanning eller samfunnet for øvrig, enn for eksempel et utvekslingsopphold til Kina, Brasil eller Romania. Tvert om mener jeg at all utveksling er bra, men i sum viser tallene at norske studenters utvekslingsopphold bidrar i mindre grad til interkulturell forståelse og kunnskap om verden utover såkalte vestlige land.
Videre i arbeidet med og i debatten om internasjonal studentmobilitet er vi nødt til å ta disse tallene med i betraktning. Det kan ikke være vilkårlig hvilke utvekslingsavtaler som faktisk finnes og er attraktive blant norske universiteter og høyskoler dersom utvesklingen av studenter skal ha en relevans i forhold til «de store globale samfunnsutfordringene verden står overfor».
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Kritisk til prislapp på prinsessens studier
Flere reagerer på sosiale medier, skriver Nettavisen etter avisen publiserte en sak om utgiftene knyttet til prinsesse Ingrid Alexandras studieopphold i Australia.
Blant utgiftene Nettavisen omtaler er 990.000 kroner til bolig for hele perioden og flyreiser på minst 50.000 kroner. I tillegg kommer utgifter til livvakter døgnet rundt. Disse er ikke kjent.
Nærmere 800 kommentarer har tikket inn i kommentarfelt, skriver Nettavisen. Mange mener kronprinsparet bør stå for hele regningen, særlig fordi de mottar apanasje på nesten 13 millioner i året.
Prinsesse Ingrid Alexandra (22) flyttet i fjor høst til Australia for å starte på en bachelorgrad i samfunnsfag ved Universitetet i Sydney, med fordypning i internasjonale relasjoner og politisk økonomi.
Prinsesse Ingrid Alexandra i Sydney. Dette bildet er tatt i forbindelse med studiestarten høsten 2025. Foto: Raquel Pires Photography / Det kongelige hoff The Strokes med markering mot universitetsbombing
The Strokes med markering mot universitetsbombing
Det amerikanske rockebandet The Strokes brukte konserten sin under Cochella-festivalen i USA til ei politisk markering, skriv The Guardian. Blant innslaga var ein bildemontasje på scenen som skulle vise øydelegginga av meir enn 30 universitet i Iran eter israelske og amerikanske bombeangrep.
Også eit bilde av øydelegginga av al-Israa-universitetet i Gaza vart vist på storskjerm, medan bandet framførte låta Oblivious. Dette var det siste universitetet som stod igjen i Gaza før det vart bomba av Israel i 2024.
Klippet frå konserten spreidde seg raskt på nettet, ifølgje The Guardian, og passerte 5,1 millionar visningar på X før det vart fjerna.
The Strokes på scenen under Cochella, ein av dei største musikkfestivalane i USA. skjermdump NTNU får mer penger til tradisjonshåndverk
NTNU har fått 17 millioner kroner fra Kirkebevaringsfondet til å utvikle videreutdanning i tradisjonshåndverk, skriver Universitetsavisa.
Nå skal tilbudet etter planen bygges ut, og på sikt kan det bli plass til 150 studenter i utdanningsløpet samtidig. Midlene skal gå til å utvikle videreutdanningstilbud for tradisjonshåndverkere i samarbeid med Innlandet fylkeskommune og Nidaros domkirkes restaureringsarbeider.
Med den nye bevilgningen er målet å ta opp 20 nye studenter hvert år i tillegg til dem som følger det ordinære bachelorløpet.
— Når vi når denne målsettingen, vil vi om seks års tid ha 120 pluss 32, altså rundt 150 studenter i utdanningsløp samtidig, sier Thor-Aage Kaminka Heiberg til Universitetsavisa.
Ny leder for sykepleierstudentene
Årsmøtet til Norsk Sykepleierforbund Student (NSF Student) har valgt Martine Kjenslie Lund til ny leder. Hun har studert sykepleie ved OsloMet. Sammen med seg på laget får hun Hannah Louise Schulstad som nestleder, hun har studert sykepleie på Høyskolen i Østfold. Begge blir ferdigutdannet nå i sommer, skriver Norsk sykepleierforbund i en pressemelding.
NSF Student er en underenhet av Norsk Sykepleierforbund og representerer over 95% sykepleierstudenter med rundt 14 000 medlemmer.
— Jeg er takknemlig, rørt og stolt. Det er en ære å få tilliten til å skulle representere norske sykepleierstudenter. Utdanningsstøtteutvalgets arbeid blir viktig, ikke bare for å sikre sykepleierstudenters interesser, men alle norske studenter, sier Lund.
Ny leder i Norsk Sykepleierforbund Student (NSF Student),Martine Kjenslie Lund. NSF/Ola Gimse Estenstad Gjenvalgt for Lærerstudentene
Joanna Melby Myhre er gjenvalgt som leder for Lærerstudentene i Utdanningsforbundet.
— Våre utdanninger går gjennom store endringer framover når styringen skal bli mer overordnet. Vi ser allerede mange studiesteder prøve seg på alt for kreative utdanningsprogrammer. Vi skal sørge for at kvalitet i utdanningene er det viktigste, sier Melby Myhre i en pressemelding
Marit Ping Bersås og Eirik Mikalsen er valgt til nestledere sammen med Melby Myhre. De trekker fram at det skal være godt å være lærerstudent på campus og at praksis må fullfinansieres.
— Det har blitt lagt for mye vekt på fleksible, desentraliserte og deltidsbaserte lærerutdanninger. Vi er nødt til å satse på å få studentene tilbake til campus, og at vi har gode utdanninger over hele landet, sier Mikalsen
Joanna Melby Myhre er gjenvalgt leder for Lærerstudentene i Utdanningsforbundet Lærerstudentene Rekordtall for nytt studium på Høyskolen Kristiania
Søkertallene for Høyskolen Kristiania ble publisert mandag, og viser en økning på åtte prosent fra fjoråret. Totalt har 11.000 studenter søkt enten på høgskolen, fagskolen og nettstudier.
– Vi ser en tydelig økning i interessen for studiene våre. Det bekrefter at vi utvikler utdanninger som oppleves relevante og attraktive i et arbeidsmarked i endring, sier administrerende direktør Solfrid Lind i en pressemelding.
Aller flest søkere har et nytt studium, bachelor i rettsvitenskap, med 1422 søkere. Det er rett og slett det mest populære studietilbudet i høgskolens historie.
– Når vi treffer med nye studietilbud, ser vi at etterspørselen kan bli svært høy. Dette er et godt eksempel på hvordan vi jobber med å utvikle utdanninger tett på samfunnets behov, sier Lind.
Antall søkere til bachelorstudier ved Kristiania har økt med 8 prosent, mens masterstudiene har en vekst på 6 prosent. Fagskolen opplever en nedgang på 8 prosent i søkertallene til heltidsstudier, men har samtidig en kraftig vekst på nettstudier på 7 prosent.
– Vi er fortsatt ikke ferdige med årets opptak. Kristiania praktiserer rullerende studentopptak helt frem til studiestart, og vi forventer derfor flere søkere, sier Lind.
Skal styre 17.000 studenter
Jarand Byrkjeland fra Nittedal er valgt som ny leder for NITO Studentene. NITO Studentene er studentdelen av NITO, og organiserer ingeniør- og teknologistudenter over hele landet. NITO er Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer.
– Jobbmarkedet og overgangen fra studiene til arbeidslivet er den viktigste utfordringen for ingeniør- og teknologistudenter akkurat nå, sier Jarand Byrkjeland i en pressemelding.
Han studerer selv IT og informasjonssystemer ved USN i Bø.
Som ny leder peker Byrkjeland på ett grep han spesielt vil få gjennomslag for det kommende året: flere relevante kurs og sertifiseringer. Både for tillitsvalgte og øvrige studentmedlemmer.
– Hvis jeg bare får gjennomslag for én ting, må det være å øke mengden med relevante kurs og sertifiseringer, sier han.
Nyvalgt leder for NITO Studentene: Jarand Byrkjeland. NITO / Bjarne Krogstad Studenter ønsker vektere på lesesalen
Et studentutvalg på Universitetet i Bergen(UiB) ber studentene signere en underskriftskampanje for å få vektere på campus.
I flere år har det vært trangt om plassen på lesesalene til UiB, blant annet fordi studenter fra andre læresteder benytter seg av plassen.
Nå ønsker Studentutvalget ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet på UiB at vektere skal gjøre ID-sjekk i eksamensperioden, skriver studentavisa Studvest. De oppfordret studenter til å skrive under på en underskriftskampanje denne uken.
– For å understreke hvor stort ønsket er blant studentene ønsker vi å sette i gang en underskriftskampanje! Vi håper at dere er med å støtte oss i denne saken, skriver studentutvalget i meldingen.
Fakultetet sier de er kjent med plassmangelen, og at de er opptatt av å sikre studentene et godt læringsmiljø.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!