styremøte i sørøst

Intern informasjon er utfordrende og ansatte opplever avstand. Nå kan det bli endring

Universitetsstyret skal ta stilling til om Universitetet i Sørøst-Norge skal opprette nye fakultetsstyrer. Ansatte rapporterer at beslutningsprosesser oppleves som lukkede. Nå skal

Petter Aasen ledet først en fusjonert høgskole - nå et universitet. Fem år etter fusjonen er Universitetet i Sørøst-Norge i gang med et organisasjonsutviklingsprosjekt, som blant annet ser på medbestemmelse og oppretting av kollegiale organ nede i organisasjonen.
Publisert Oppdatert

Det er bare Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Nord universitet som ikke har et formalisert, kollegialt beslutningsorgan på fakultetsnivå. Ved USN har det de siste to årene foregått en prosess som kan føre til at fakultetsstyrer kommer på plass.

Styret ved USN har en løypemelding på sitt bord når de skal ha styremøte i Bø fredag 21. mai. Møtet ser du direkte her.

Avstand og involvering

En arbeidsgruppe leverte rapporten «Demokrati og medbestemmelse» i november 2020. Der pekes det på hvordan formell og uformell medbestemmelse fungerer ved USN:

Fakta

Kollegiale organ

  • I et kollegialt organ deltar medlemmene i utgangspunktet på like fot med samme tale- og stemmerett.
  • I det kollegiale organet treffes avgjørelsene av lederen og medlemmene i fellesskap, og lederen har først og fremst en funksjon som tilrettelegger av dagsordenen, ordstyrer, representant utad for organet og eventuelt dobbeltstemme ved stemmelikhet.
  • Folkevalgte organ, som kommunestyrer, er kollegiale. Det samme er styrer ved universitet og høgskoler.
  • I universitets- og høgskolesektoren brukte man tidligere begrepet "akademisk kollegium". Fra 2002 har begrepet "styre" også blitt brukt her.

Kilder: regjeringen.no og Store norske leksikon

  • Ansatte og tillitsvalgte på ulike nivåer finner det vanskelig å holde seg tilstrekkelig informert, det vil si å skaffe seg informasjon om planer, pågående prosesser og beslutninger.
  • Beslutningsprosesser, med unntak av beslutninger på styrenivå, oppleves som relativt lukkede, og det kan til tider være vanskelig å få oversikt over beslutninger, den forutgående saksforberedelsen (sakspapirer etc) og premissene som ligger til grunn for beslutningene.
  • Enkelte grupper av ansatte i opplever en avstand til fakultets- og institusjonsledelse og til beslutninger som fattes på disse nivåene.
  • I deler av organisasjonen er det en opplevd mangel på involvering av ansatte både når det gjelder daglige driftsoppgaver av betydning for den enkeltes arbeidssituasjon og involvering av fagmiljøene i den langsiktige og overordnede utvikling av USN.
  • Det er stor variasjon mellom instituttene ved USN når det gjelder formelle og uformelle arenaer for kollegiale drøftinger og medvirkning, det er ingen slike organ på fakultetsnivå.

I sakspapirene kommer det frem at flere av disse punktene allerede er forbedret. Men rektor Petter Aasen mener at universitetet han leder bør få på plass et kollegialt organ på fakultetsnivå.

— Og vi bør også delegere noen beslutninger dit, sier Aasen, og peker blant annet på ansettelsessaker.

— Hvorfor har dere ikke fått fakultetsstyrer på plass tidligere?

— USN er en fusjon av tre institusjoner, som hadde ulike tradisjoner rundt medbestemmelse. Noen hadde hatt fakultetsstyrer, andre hadde ikke det, men hadde en kultur med blant annet allmøter på fakultetsnivå. Etter fusjonen valgte styret å ikke opprette fakultetsstyrer, men heller ha medbestemmelse gjennom råd, utvalg og de partssammensatte organene, sier Aasen.

Håper å komme i gang til høsten

Aasen sier at i arbeidet der man har sett på medbestemmelse, også har sett til andre institusjoner og deres erfaringer.

— Det er litt blandede erfaringer, sier Aasen, og legger til at han er opptatt av at det skal være reell medbestemmelse.

Det sier også arbeidsgruppen. De peker på at fakultetsråd vil kunne få en litt uklar rolle i organisasjonen.

Flertallet i arbeidsgruppen anbefaler fakultetsstyrer, og sier at å innføre et nytt besluttende organ vil kreve en høgere grad av formalisering av saksbehandling, saksframlegg og beslutningsgrunnlag - noe som blir sett på som en fordel i et medvirkningsperspektiv.

Også rektor ønsker altså fakultetsstyrer. Men universitetetsstyret skal ikke fatte et vedtak nå, det skjer i juni. Likevel ønsker universitetsledelsen å få et signal allerede i mai-møtet.

— Det vil styrke arbeidet dersom styret ønsker å komme med styringssignaler eller føringer for utredningsarbeidet som nå skal igangsettes, heter det i sakspapirene.

— Dette er en løypemelding og vi ønsker en sekundering undervegs, sier Aasen.

— Hvor fort kan dere få på plass fakultetsstyrer?

— Dersom det blir vedtatt, mener jeg vi bør kunne ha konstituerende møter i løpet av høsten, eventuelt fra 1.1.22, sier Aasen.

— Jeg ønsker at det kommer på plass så snart som mulig. Sammen med gjennomgangen av partssammensatte organ på underliggende nivå og råd- og utvalgsstrukturen, vil det bidra til å styrke medbestemmelse i den videre utviklingen av universitetet, legger han til.

Arbeidsgruppen sier at fakultetsstyret bør ledes av dekan, og ha både studentrepresentanter, interne og eksterne medlemmer. De interne medlemmene bør være i flertall.

Powered by Labrador CMS