Debatt Elena Menichelli, Gunhild Bjaalid og Martin Tjelta

Institusjonell forskning kan bidra til organisasjonsutvikling

Økt utnyttelse av egen kompetanse og institusjonelle data til forskning og analyse kan styrke kunnskapsgrunnlaget om sektoren og gi et bedre utgangspunkt for ledelse og styring, skriver tre ansatte ved Universitet i Stavanger.

Martin Tjelta, Gunhild Bjaalid og Elena Menichelli jobber ved Universitetet i Stavanger.
Martin Tjelta, Gunhild Bjaalid og Elena Menichelli jobber ved Universitetet i Stavanger.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Universitets- og høgskolesektoren har vært gjenstand for store endringer de siste tiårene. De økonomiske rammebetingelsene for utdanning og forskning har endret seg, med stor grad av resultatbasert finansiering og større andeler forskningsfinansiering som må vinnes gjennom NFR, EU og andre konkurransearenaer.

Nye styringsformer er innført og disse har i høy grad vært inspirert av New Public Management-tenkningen, som igjen øker kravene til profesjonalisering, byråkratisering, analyse og rapportering på en rekke områder i virksomheten.

Et annet viktig utviklingstrekk i vår sektor er at det i administrative funksjoner i stadig større grad ansettes folk som har høy kompetanse på analyse, og antallet tilsatte i ikke-vitenskapelige stillinger som har en doktorgrad har økt. Samtidig har universitetene allerede fagmiljøer og vitenskapelig ansatte med forskningsinteresser som er relevante å benytte seg av i egen organisasjonsutvikling.

Ved Universitetet i Stavanger (UiS), og sannsynligvis også ved andre universiteter, finnes et betydelig potensial for å fremme ny og viktig organisasjonskunnskap. Økt utnyttelse av egen kompetanse og av institusjonelle data til forskning og analyse kan styrke kunnskapsgrunnlaget om sektoren og gi et bedre utgangspunkt for ledelse og styring.

Med dette som bakteppe har vi etablert et uformelt nettverk for ansatte og studenter med særlig interesse for eller kompetanse innen «institusjonell forskning». Formålet med å etablere UiS IRN er å koble fagpersoner fra både administrativ og vitenskapelig stab for å jobbe sammen med ulike organisatoriske utfordringer gjennom forskning og forskningsdrevet organisasjonsutvikling. Også studenter vil kunne delta i og dra nytte av nettverket, eksempelvis i forbindelse med bachelor eller masteroppgaver hvorpå data og virkelige case fra universitetet kan benyttes.

Vi tenker det er naturlig å anlegge et bredt fokus på hva IRN forskningen kan dreie seg om, alt fra spesifikke spørsmål knyttet til f.eks. arbeidsmiljøet for stipendiatene ved UiS, eller spørsmål av typen «hva påvirker frafallet i sykepleierutdanningen», til mer generelle spørsmål som kan være relevante for hele sektoren, som for eksempel; «hva kjennetegner de mest produktive forskergruppene», «hva er driverne bak et godt studie- og arbeidsmiljø» til «holdninger og adferd forbundet med digitalisering i høyere utdanning». Dette eksempler på viktige spørsmål som et styre, eller en universitetsleder ønsker å finne svar på.

Tradisjonelt har slike spørsmål blitt forsøkt besvart med store mengder rapporteringer og sammenstillinger av tall og data (som for eksempel nøkkeltall eller måleparametere) og analysemetoder som selvsagt kan gi oversikter og indikasjoner på sammenhenger i virksomheten. Vår erfaring, som analytikere og rådgivere ved UiS, er at viktige spørsmål om årsakssammenhenger i vår virksomhet i for liten grad har blitt belyst og forsøkt besvart gjennom forskning, og gjennom kvalitative og kvantitative analyser basert på forskningsmetodikk. Vi mistenker at dette også kan være tilfelle ved andre institusjoner i vår sektor. Vi mener derfor at vår sektor burde bruke mer tid på å forske på de ulike problemstillingene vi møter når vi skal forbedre vår organisasjon.

Noen eksempler på problemstillinger, som også er å betrakte som gjengangere i vår sektor er:

  • Utfordringen med svak gjennomstrømming, og høy grad av psykiske vansker hos stipendiater.
  • Akademias høye tall på selvrapportert mobbing og dårlig arbeidsmiljø særskilt blant vitenskapelig ansatte.
  • Studentevalueringer som viser stadig høyere grad av psykiske vansker og ensomhet blant studentene for hvert år.

Hvordan vi skal lykkes med å utvikle er godt arbeidsmiljø for våre ansatte samtidig som vi har et godt læringsmiljø for studentene, er et viktig overordnet spørsmål som er relevant for alle i UH-sektoren. Rundt de overnevnte problemstillinger samles det inn mengder med data som det rapporteres på årlig, gjennom for eksempel medarbeiderundersøkelser, studentevaluering og studiebarometer. Disse dataene har vi nå forsket på gjennom samarbeidet i UiS IRN. Denne forskningen har allerede resultert i publikasjoner og flere prosjekter.

Flere steder i verden (USA, Asia, Europa) er Institutional Research (IR) godt etablert som konsept og det finnes egne IR-avdelinger ved flere universiteter. I Norge har det i stor grad vært institusjoner som NIFU, NOKUT og KD (ved analyseavdelingen) som har ivaretatt oppgaven med å forske på vår sektor. Arbeidet deres har gitt oss mye god og «overordnet» innsikt i felles problemstillinger i sektoren, men har ikke etter vårt syn i like stor adressert institusjonsspesifikke forhold (selv om f.eks. NIFU utfører analyse- og utredningsoppdrag for enkeltinstitusjoner).

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

UiS IRN er derfor etablert for å fremme og legge til rette for forskning som kan bidra til organisasjonsutvikling og organisatorisk læring, og for å støtte universitetsledelsen med kunnskap og innsikt i egen organisasjon, slik at ledelsen kan videreutvikle universitetet og ta beslutninger på best mulig grunnlag. UiS IRN er et uformelt nettverk, men er likevel godt forankret i toppledelsen og «eies» av prorektorene for forskning, utdanning, innovasjon og samfunn, samt direktøren for organisasjon og infrastruktur.

Ved å synliggjøre og tilgjengeliggjøre relevant forskning for toppledelsen, blir forskningen knyttet til virksomhetsstyringen på en mer direkte måte. Gjennom arbeidet vi har gjort så langt har vi allerede sett hvordan ulike forskningsprosjekter og funn fra disse (alt fra hva som kan gjøres for at stipendiater gjennomfører sin doktorgrad på oppsatt tid med helsen i behold, til hvilke faktorer som påvirker ansattes arbeidsatferd i digitaliseringens tidsalder) lett kan relateres til aktuelle behov, prioriteringer og strategi i egen organisasjon.

I midten av oktober ble det første IRN-seminaret arrangert ved UiS, med rundt førti deltakere som var en god blanding av ledere, rådgivere, professorer, stipendiater og studenter. I tillegg til deltakelse fra UiS var det også deltakere og foredragsholdere fra andre universiteter. Det at vårt initiativ også legges merke til ved andre institusjoner gir oss ekstra motivasjon til å finne nye måter å samhandle nasjonalt når det gjelder interessante og nyttige synergier for institusjonell forskning og deling av viktige forskningsfunn for hele sektoren.

Kjernegruppen i UiS IRN ønsker gjerne å samarbeide med andre universiteter i det videre IRN arbeidet, og ønsker innspill, kommentarer og forslag til felles prosjekter hjertelig velkommen!

Powered by Labrador CMS