venstres alternative statsbudsjett
Vil satse hardt på forskning og høyere utdanning
Venstre nedprioriterer blant annet petroleumsforskning og AFP-ordningen for å få plass til annen forskning og høyere utdanning i sitt alternative statsbudsjett.
Da Regjeringen la frem sitt forslag i begynnelsen av oktober var det preget av flere kutt.
Mindre penger til forskning, mindre penger til reising, ingen strømstøtte, innføring av studieavgift for utenlandsstudenter i Norge og mindre studiestøtte til norske studenter i utlandet var bare noe av det som fikk UH-sektoren til å skjelve.
Mer konkret ble det for eksempel foreslått et kutt i Forskningsrådets virksomhetskostnader på over 60 millioner kroner.
Vil spille på lag
Tirsdag legger Venstre frem sitt forslag til statsbudsjett, og landets eldste parti går, i likhet med Sosialistisk Venstreparti, i motsatt retning av det regjeringen gjorde da de presenterte sitt forslag.
Der regjeringen har budsjettert med at det i praksis ikke blir noen utlysning av Fripro i 2023, setter Venstre av 200 millioner kroner til å styrke nettopp dette. De vil også styrke næringsrettet forskning med 163 millioner kroner, hvorav 63 millioner øremerkes Forskningsrådet.
— Vi gjør dette for å spille på lag med og styrke de norske forsknings- og utdanningsmiljøene, sier Abid Raja (V) til Khrono.
Han viser til flere punkter i Venstres budsjettforslag som er mer eller mindre lystig lesing for forsknings-, universitets- og høgskolesektoren:
70 millioner kroner settes av til «Norsk Katapult», en felles infrastruktur for næringslivet. Like mye skal brukes til å styrke forskningen og utviklingen i forsvarssektoren, og den samme summen, riktignok pluss 5 millioner kroner, er avsatt til å etablere 1500 flere studieplasser i teknologi- og realfag.
— Slik vi ser det er regjeringens forslag til statsbudsjett et direkte angrep på det nyskapende, forskningstunge næringslivet som vi skal leve av etter oljen. Venstre står for en helt annen politikk på disse områdene, sier Abid Raja.
Her skal de kutte
Raja understreker ellers til at Venstre ikke vil innføre høyere arbeidsavgift for det partiet kaller det «forskningsintensive» næringslivet og at de setter av over 20 millioner kroner til å arbeide med internasjonalisering i høyere utdanning.
Det settes også av over 20 millioner kroner til andre tiltak for høyere utdanning, blant annet innenfor maritim kompetanse og senter for fremragende utdanning.
Alfred Bjørlo (V) sitter i Næringskomiteen på Stortinget og har arbeidet for å sette av det Venstre mener er nok penger til å drive forsknings- og UH-sektoren fremover i årene som kommer.
På spørsmål fra Khrono om hvor Venstre skal kutte, er han tydelig på at når det gjelder innenfor forskningsområdet, så skal det brukes mindre penger på petroleumsforskning.
— Utover det så vil vi selvsagt gjøre noen grep som skiller seg ut fra det regjeringen har foreslått, sier Bjørlo, som trekker frem regjeringens forslag om gratis ferjer og oppsplitting av fylkeskommuner som eksempler på noe Venstre ikke vil prioritere.
— Grovt sett handler det om å flytte mer penger ut fra de faste ordningene og inn til aktiv drift av samfunnet, for å legge til rette for verdiskapning i fremtiden. Det kan handle om ulike type trygdeordninger som vi mener vi kan holde igjen på, det kan være snakk om en moderat egenandel på de første dagene i sykelønnsordningen eller for eksempel å avvikle det statlige bidraget til avtalefestet pensjon, avslutter Bjørlo.
Nyeste artikler
De nasjonale strateger — hvor ble de av?
Reagerer på upresis tallbruk om læreropptak
Topptidsskrift granskes etter påstander om fusk. Har mer enn 1000 norske artikler
Én av tre britiske studenter frykter universitetskonkurs
Norge trenger svenske forskningstilstander
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm
Satte ny doktorgradsrekord i vår