Debatt ingvild vatten alsnes og morten munkvik

Innovasjon i utdanningen kan gi et bedre helsevesen

Undervisningen på medisinstudiene bør være tilpasset et helsevesen i endring. Vi bør også se mer undervisning utført av og med allmennleger for å ivareta det primærmedisinske fokuset.

Det er nødvendig å rekruttere flere leger som vil videreutvikle og stabilisere fastlegeordningen, skriver innleggsforfatterne.
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det starter med et helhetlig og veloverveid medisinstudium. Et studium som er fundert i en gjennomgående metodikk som underbygger viktige prinsipper for undervisning og læring, og med utgangspunkt i hva vi vet gir det beste helsetilbudet, kan et slikt studium stimulere til en videreføring og berikelse av dette. Vi skal gi fremtidige leger nødvendige verktøy, den kunnskapen de trenger og innføring i det helsevesenet de skal arbeide i. Dette er helt sentralt for å utvikle helsevesenet i riktig retning.

Dagens fastlegeordning har god tilfredshet i befolkningen, og mest fornøyde er de som har erfaring med tjenesten. Fastlegeordningen kalles navet i helsevesenet. I tråd med politikernes visjon om «Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet», er det fastlegen som er pasientens lavterskeltilbud, den som utreder, behandler, henviser og følger opp. Vi vet at kontinuitet i lege-pasientforholdet gir lavere sykelighet og dødelighet, og derfor er fastlegeordningen utvilsomt en god investering både for pasienter og andre aktører i et presset helsevesen.

Til tross for en vellykket tjeneste målt etter brukeres tilfredshet, og ønskede resultater for redusert sykelighet og dødelighet, er fastlegeordningen i krise. Dette er en alvorlig trussel mot pasientsikkerheten. Pasientens helsevesen er avhengig av tilstrekkelig tilførte midler og et velsmurt maskineri. Som pasient skal du stole på at du blir ivaretatt. Det skal ikke være nødvendig som syk å i tillegg måtte kjempe sin sak.

Et av fastlegens viktigste verktøy er kontinuitet: Én lege som holder oversikt over alle utrednings- og behandlingsforløp og har en langsgående historikk med sine pasienter, og ofte også deres familie. Dette regnes som en av grunnsteinene i en velfungerende fastlegeordning. Kontinuiteten handler ikke bare om journaloppføringer, men også relasjonsbyggingen mellom lege og pasient. Dette forholdet gjør det mulig for fastlegen å trygt utrede, behandle og følge opp flere pasienter selv, uten å måtte henvise til spesialister på sykehus. En slik persontilpasset medisin er fundert på den mellom-menneskelige relasjonen i tillegg medisinsk fagkunnskap og den enkelte pasients sykehistorie.

I tillegg til fastlegene, melder også sykehusene om presset kapasitet. Denne delen av helsevesenet må også styrkes, men fordi unødvendig bruk av spesialisthelsetjenesten ikke er vist å gi bedre helse og er ressurskrevende, må vi ivareta den effektive ordningen vi har som vi vet fungerer: Fastlegeordningen. Fastleger er best på å avgjøre hvem som har behov for behandling på sykehus. For å ikke overbelaste sykehusene er vi avhengig av at ordningen styrkes, og at oppgavene som skal gjøres utenfor sykehus ivaretas på en best mulig måte.

Undervisningen på medisinstudiene bør være tilpasset et helsevesen i endring. Stadig mer medisinsk aktivitet foregår i kommunehelsetjenesten. Dette gjenspeiles i nasjonale retningslinjer for medisinutdanning, ved at antall uker praksis i primærhelsetjenesten nylig er økt. Vi bør også se mer undervisning utført av og med allmennleger for å ivareta det primærmedisinske fokuset. I tillegg må teknologi, innovasjon og samhandling være fokusområder for å holde tritt med tiden.

Å satse på et medisinstudium med ny profil kan være et bidrag for å demme opp fastlegekrisen. Et økt fokus på primærhelsetjenesten i medisinstudiet vil ikke løse noe på kort sikt, men etter hvert vil en slik omlegging kunne styrke dette vesentlige leddet i det norske helsevesenet. Vi må stimulere til sunne holdninger, vekke interesse for innovasjon og gi nødvendig kunnskap til å kunne skape endring. Dette må være gjennomgående i hele studiet. Evalueringen av fastlegeordningen fra 2019 viser at det blant unge leger og medisinstudenter ikke er mer enn ni prosent som sier de vil bli fastlege. Det er ikke nok for å bevare en velfungerende fastlegeordning. Langt derifra! Å åpne opp for et medisinstudium som tar hensyn til dagens utfordringer og er designet, ikke bare for å møte nye utfordringer, men også for å skape løsninger, vil være fremsynt av beslutningstakerne. La oss utdanne leger som har forutsetninger for å bevare, men også har visjoner om å forberede helsevesenet på framtidens utfordringer.

Vi må sørge for et forsvarlig helsetilbud og god pasientsikkerhet, og vi hevder at det arbeidet må starte på medisinstudiet. Fastlegeordningen skal være for alle, uavhengig av bakgrunn, utdanning eller økonomi. Vi må unngå at helsevesenet blir en arena som bidrar til å øke sosiale forskjeller i samfunnet vårt. Tvert imot bør helsevesenet søke å utjevne sosiale ulikheter og gi like muligheter for alle. Fastlegeordningen er en garanti for dette.

Det er nødvendig å rekruttere flere leger som vil videreutvikle og stabilisere fastlegeordningen. Vi må utdanne leger som er løsningsorienterte og klare for dagens helsevesen og framtidens utfordringer. Det må settes inn ressurser på kompetansebygging der behovet er størst. Et grep er å satse på planer for et medisinstudium som vektlegger primærhelsetjenesten og fastlegeordningen – og som vil bidra til nytenkning. La oss holde håpet og optimismen oppe! Fastlegeordningen er ikke fallitt enda!

Les flere meninger på Khronos debattside

Powered by Labrador CMS