— Ved OsloMet har vi jobbet for at alle studentgruppene som søker (om midler gjennom STUD-ENT, red. anm.), får relevant erfaring og et utbytte av søknadsprosessen uavhengig om gruppene får midler eller ikke, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Ketil Blom Haugstulen
— Ved OsloMet har vi jobbet for at alle studentgruppene som søker (om midler gjennom STUD-ENT, red. anm.), får relevant erfaring og et utbytte av søknadsprosessen uavhengig om gruppene får midler eller ikke, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Ketil Blom Haugstulen

Innovasjon handler om mer enn penger

Entreprenørskap. Innovasjonsordningen STUD-ENT kan ikke reduseres til en pengepott, men må aktivt brukes som et verktøy for å styrke entreprenørskapskulturen ved universitetene og høgskolene, skriver innleggsforfatterne.

Publisert

I evalueringen av STUD-ENT-ordningen kan man ikke bare se på utformingen av ordningen og resultatene som selskapene leverer, men også på effekten ordningen har på universitetene og høgskolene.

I Deloittes gjennomgang av virkemiddelapparatet for Nærings- og fiskeridepartementet ser de blant annet nærmere på STUD-ENT i Forskningsrådets FORNY2020-program. I rapporten er man opptatt av likhetene til Innovasjon Norges støtteordninger og kritikken i media mot ordningen fokuserer på selskapenes økonomiske resultat.

Søknadsprosessen har vært en vekker for mange, og enkelte har klart å drifte selskapet til tross for at de ikke fikk midler fra STUD-ENT. Dette var takket være erfaringene og kontaktene de opparbeidet seg i søknadsprosessen.

Per Martin Norheim-Martinsen og Steinar Olberg

Det som ikke kommer godt nok frem i rapporten er hvordan STUD-ENT også skal bidra til å bygge opp innovasjon- og entreprenørskapskulturen blant studenter og ansatte ved universitetene og høgskolene. Vi mener at når Nærings- og fiskeridepartementet vurderer denne ordningen, må man også se på hvordan ordningen bidrar til læring og samarbeid mellom selskapene og utdanningsinstitusjonene.

Ved OsloMet har vi jobbet for at alle studentgruppene som søker, får relevant erfaring og et utbytte av søknadsprosessen uavhengig om gruppene får midler eller ikke. Hva de har fått igjen for å være med, varierer selvsagt mye fra gruppe til gruppe avhengig av hvor mye forkunnskaper de sitter på. Men for noen grupper har søknadsprosessen vært med å omforme ideene og selskapene. Enkelte grupper har hatt stor faglig tyngde i sitt fagfelt enten det var IT, mote eller helse, men har manglet bredden av nødvendig kompetanse for å drifte et selskap.

STUD-ENT er en gunstig ordning for studentene, men de erfarer raskt at det er hard konkurranse og at de må jobbe hardt for å få støtte. Forskningsrådet har ikke utdelt hele potten de to siste årene. Det er ikke nok med en god idé, forutsetningene for suksess må også være til stede for å få støtte. Samtidig må man huske at det er snakk om oppstartsvirksomheter.

Det vil alltid være en risiko at bedriften feiler. I det ligger det mye lærdom. Søknadsprosessen har vært en vekker for mange, og enkelte har klart å drifte selskapet til tross for at de ikke fikk midler fra STUD-ENT. Dette var takket være erfaringene og kontaktene de opparbeidet seg i søknadsprosessen.

For oss er det viktig med langsiktig samarbeid og at studentene som har hatt suksess i STUD-ENT-ordningen, bidrar som inspiratorer og kunnskapskilder for nye studentkull. Både for de som skal starte et eget selskap, eller de som skal bli endringsagenter på arbeidsplassen sin.

Ved OsloMet har vinnerne bidratt inn i undervisning som gjesteforelesere med erfaringene sine fra gründerlivet. De har bidratt inn i ulike innovasjonsarrangementer rettet mot studenter og ansatte. En av bedriftene har regelmessig studenter fra fagmiljøet i praksis og en annen av bedriftene samarbeider i dag med flere forskere ved OsloMet om ulike forskningsprosjektsøknader. Dette er samarbeid som fortsetter også etter at prosjektperioden er over.

Det er viktig at STUD-ENT ikke reduseres til en pengepott, men aktivt brukes som et verktøy for å styrke innovasjons- og entreprenørskapskulturen ved universitetene og høgskolene. Erfaringen hittil er at Forskningsrådet har vært lyttende til utdanningsinstitusjonenes behov og lagt godt til rette for kunnskapsdeling. Dette har gjort ordningen mer tilgjengelig for studentmassen, spesielt når det gjelder sammensetningen av gruppene og fagområdene som kan søke. Nå som ordningen også er utvidet til å gjelde de på ph.d.-nivå blir koblingene til fagmiljøene og forskningen desto viktigere fremover.

STUD-ENT bør fortsette å brukes som et virkemiddel i arbeidet med å skape en kultur for innovasjon og entreprenørskap blant studenter og ansatte ved landets universiteter og høgskoler.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS