Universitetet

Innlandet fikk nytt nei

Høgskolen i Innlandet har i dag fått siste dom fra fagkomiteen som har vurdert om de kan bli universitet. Komiteen har sagt nei, siste runde blir i Nokut sitt styremøte i juni.

Kathrine Skretting på første studiestart som høgskolen i Innlandet.
Kathrine Skretting på første studiestart som høgskolen i Innlandet.
Publisert Oppdatert

Nå har den sakkyndige komiteen Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har opprettet for å vurdere om Høgskolen i Innlandet kan bli universitet, avsagt sin endelige dom.

Svaret ble: Nei.

Den endelige avgjørelsen i saken er imidlertid ikke tatt. Den kommer først i styremøtet til Nokut 10. og 11. juni 2020.

— Nå er jeg ganske lei meg og skuffet. Komiteen opprettholder den forrige vurderingen. Vi er overrasket, og mener dette er brudd på likebehandling, sier rektor Kathrine Skretting til Khrono.

Fikk nei i januar, svarte i mars

Fakta

Veien mot universitet

  • Etter mange års hardt og målrettet arbeid overleverte rektor Kathrine Skretting i desember 2018 Høgskolen i Innlandets søknad om å bli akkreditert som universitet til tilsynsdirektør Øystein Lund i NOKUT.
  • Den sakkyndige komiteen offentliggjorde i januar 2020 de mente Høgskolen i Innlandet ikke møtte alle kravene.
  • Høgskolen svarte på dette og ga sitt tilsvar til komiteens rapport i mars.
  • Nokut sitt styre skal behandle saken i sitt møte i 10. og 11. juni.

Kilde: Høgskolen i Innlandet og foto: Jørgen Klein

Den sakkyndige komiteen i Nokut, som har behandlet universitetssøknaden fra Høgskolen i Innlandet‎ (HINN), konkluderte i januar med at høgskolen ikke oppfyller alle nødvendige krav for å bli universitet.

I begynnelsen av mars sendte Høgskolen i Innlandet sitt tilsvar til Nokut.

— Det har vært en lang og grundig prosess. HINN leverte universitetssøknaden i desember 2018. Komiteen har gjort en vurdering av den og en tilleggsvurdering av den offentlige uttalelsen til HINN fra mars i år. Nå behandler vi komiteens innstilling i NOKUTs administrasjon og vil legge den fram for vedtak på styremøtet 11. juni.

Det skriver Nokuts administrerende direktør Terje Mørland i en epost til Khrono.

— Utover dette vil vi ikke kommentere saken mens den fremdeles er under behandling, skriver han videre.

I en pressemelding er Mørland sitert på at for å kunne bli universitet må samtlige krav i Kunnskapsdepartementets studiekvalitetsforskrift med supplerende bestemmelser i NOKUTs studietilsynsforskrift være oppfylt.

— Komiteen mener at HINN oppfyller mange av disse, men at enkelte ikke er oppfylt, sier Mørland.

Tre punkter det stod på i januar

Det var tre av tretten krav som i forrige runde gjorde at høgskolen ikke fikk ja til å bli universitet. Det er de samme kravene komiteen fremdeles mener at ikke er oppfylt:

  • Høgskolen i Innlandet har ikke tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse, sett opp mot antallet studenter som tas opp ved høgskolen. Det er flere små og sårbare fagmiljøer ved høgskolen.
  • Høgskolen oppfyller ikke kravet til stabil forskerutdanning og har ennå ikke uteksaminert det antallet doktorgradskandidater som kreves.
  • Den sårbarheten som komiteen har sett i enkelte av fagmiljøene og doktorgradsprogrammene ved Høgskolen i Innlandet, gjør det også vanskelig å påvise stabil utdanning og forskning av høy internasjonal kvalitet på nåværende tidspunkt

I den nye rapporten heter det at komiteen i tilleggsvurderingen har tatt stilling til HINNs kommentarer til de tre kravene som komiteen underkjente i sin første innstilling. Komiteen har vurdert nye faktaopplysninger som HINN har lagt frem, og har vurdert om den skulle endre sine konklusjoner på bakgrunn av disse faktaopplysningene. Opplysningene har ført til at komiteen har modifisert noen av sine vurderinger, men den opprettholder konklusjonen på de tre kravene som ble underkjent i første innstilling. Komiteen opprettholder dermed også sin helhetlige vurdering.

Skretting er særleg oppgitt over at høgskolen får beskjed om at den har for mange studenter sett i forhold til tallet på ansatte med høg vitenskapelig kompetanse.

— Vi har så mange ansatte med høg kompetanse at alle våre utdanninger er akkreditert. Men selv om vi altså har høg nok kompetanse til alt vi gjør, fyller vi ikke kravene likevel, fordi komiteen mener vi har for mange studenter per UF-årsverk. Vi lurer på hvor en bestemmelse om hvor mange studenter man kan ha for å bli universitet er hjemlet, sier Skretting.

Ved HINN har filmskolen få studenter per ansatt, mens handelshøgskolen har mange. En stor andel av disse er deltidsstudenter som tar etter- og videreutdanning, sier Skretting.

— Vi trodde det var en fordel at vi kunne gi god utdanning til mange. Også i den tiden vi er inne i nå, ønsker vi å trø til og gjøre våre fag tilgjengelige i et livslang læringsperspektiv. Vi føler vi blir stående i et merkelig spenn mellom komitevurderingen og politiske forventninger, sier Skretting.

Les den første rapporten her

Mars 2020: — Vi er kvalifisert

Da høgskolen leverte sitt tilsvar i mars sa rektor Kathrine Skretting i en pressemelding at arbeidet med tilsvaret ytterligere har bekreftet at høgskolen er kvalifisert til å bli universitet.

Hun fortalte også at høgskolen i sitt tilsvar særlig gikk inn på analysene og argumentasjonen rundt de tre kravene komiteen mener høgskolen ikke oppfyller.

Samtidig gis det også utfyllende opplysninger og merknader knyttet til flere av de andre kravene i regelverket som regulerer akkreditering som universitet.

— Vi beskriver den positive utviklingen i tiden som har gått etter søknaden ble sendt, som omfatter blant annet økning i EU-finansierte forskningsmidler og økt forskningsproduksjon, sa rektor den gang.

Rektor viste også til at høgskolen har konkrete planer den neste fireårsperioden, som vil styrke doktorgradsområdene ytterligere.

— Vi håper komiteen og Nokut vil konkludere med at vi holder nivået til de nylig akkrediterte universitetene i Norge, og legger til grunn at vi sammenlignes med disse. Vi er derfor optimister og lar nå komiteen få ro til å behandle tilsvaret vårt, sa Skretting.

Det er Nokuts styre som nå skal behandle saken. Skretting sier at før møtet 10. og 11. juni kommer høgskolen til å ha et møte med Nokut.

— Vi har ikke gitt opp på noen måte, men det er ingen fordel for oss at komiteen opprettholdt sin vurdering.

— Er det et nederlag å være en høgskole og ikke et universitet?

— Det er ikke et nederlag. Dersom vi fortsatt skal være en høgskole, skal vi holde frem med god faglig kvalitet, sier Skretting, og viser til ny forskning på digitalisering i skolen.

— Det er slike tema vi liker å ta fatt i, det som er aktuelt og nyttig for utdanningene og skolen. Stortingsmelding nummer 18 fra 2014/15, Konsentrasjon for kvalitet, sier at høgskoler kan søke om opprykk til universitet, og har også et mål om ulik profil på universitetene. Vi føler at vi ikke er vurdert som et nytt universitet med en profil som likner for eksempel Universitetet i Sørøst-Norge.

De to siste høgskolene som har blitt universitet er OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge. Skretting sier HINN mener de også burde bli vurdert etter overgangsordningen i likhet med disse to.

— Vi mener vi er på nivå med dem.

— Hva gjør dere dersom Nokut nå sier nei i juni?

— Da må vi tenke oss litt om. Vi har viktigere ting å bruke tiden på enn en ny stor søknad, men vi er sikre på at vi har det som skal til for å være et universitet.

Stor skuffelse da det første nei-et kom

— Det er veldig synd, rett og slett, sa fylkesordfører Even Aleksander Hagen (Ap) i Innlandet fylke i januar. Det nye Innlandet fylke så dagens lys 1. januar, etter sammenslåingen av Hedmark og Oppland.

— Jeg er veldig skuffet over tilbakemeldingen fra Nokuts sakkyndige, sa han og stilte spørsmål ved om høgskolen er forskjellsbehandlet.

Les også: Tommel ned for Innlandets universitetssøknad

— Det er et spørsmål om høgskolen er blitt behandlet strengere enn andre som er blitt universitet. Komiteen måler blant annet forskning opp mot antall studenter, noe som ikke er gjort hos de andre, og sånn sett straffes høgskolen fordi den har trukket til seg mange studenter, påpekte Hagen.

Dette var også et av punktene rektor Kathrine Skretting på Høgskolen i Innlandet stilte seg undrende til.

— Komiteen har brukt et nytt mål som er antall årsverk i førstestillinger per student. Dette kan det se ut til at komiteen har lagt stor vekt på, noe vi stiller oss undrende til. Vi kan ikke se at det har vært et kriterium som er brukt i andre tilsvarende prosesser, sa Skretting.

Les også: