Innførte egen kvote for døve studenter i vernepleie

— Det er dessverre veldig vanlig at døve blir utbrent i høyere utdanning. For de med normal hørsel er det å være inkludert kommunikasjonsmessig som luft. Først når det forsvinner, merker du det. Men for døve er det å oppleve en slik inkludering som å få luft for første gang, sier prosjektleder Finn Arild Thordarson ved NTS Kompetanse til avisen Telen.

De har samarbeidet med Universitetet i Sørøst-Norge (USN) om prosjektet.

Å kvotere inn studenter er ikke bare enkelt å få til, men da tegnspråk i år ble anerkjent som et offisielt minoritetsspråk i Norge åpnet det seg en mulighet for vernepleierutdanningen ved USN. Resultatet ble en forsøksordning for studieåret 2022-2023 hvor 16 av de 90 studieplassene ble satt av til studenter med tegnspråk som førstespråk. Ifølge Telen ble 12 av disse plassene fylt opp.

Avisen skriver at tanken bak kvoteringen er at det å samle flere døve i en gruppe gir økt synlighet og trygghet. I tillegg klarer universitetet seg med to tolker i stedet for 24, og studentene er heller ikke avhengig av å skaffe tolk hver gang det er snakk om studentsamarbeid.

Prosjektet er nå finalist i Stiftelsen Dams Helsepris for 2022.

På Samordna opptak sine sider presiseres det at normalt hørende som kan tegnspråk ikke kan søke opptak via kvoten.

Nav skriver på sine sider at det normalt er to tolker per student ettersom «Tolking i høyere utdanning er krevende... ...Tolkene samarbeider og støtter hverandre for å kvalitetssikre tolkingen».

Tilrettelegging på eksamen

Felt for diskriminering: — Det virket ikke som om de brydde seg i det hele tatt

NSO: — Handler om det grunnleggende

— Dette høres ut som et positivt tiltak. Vi er opptatt av at institusjonene må være gode på tilrettelegging for ulike behov. Det handler om noe så grunnleggende som at alle i Norge skal ha like muligheter til å ta høyere utdanning, og da må vi anerkjenne at alle er forskjellige og har forskjellige utgangspunkt og behov for å lykkes, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon, til Khrono.

Hun sier at inntrykket deres er at det gjøres mye bra for å tilrettelegge i høyere utdanning, men at institusjonene absolutt kan bli bedre.

— Blant annet når det gjelder tilrettelegging ved eksamen vet vi at det kan være tungvint og vanskelig for mange å finne informasjon om mulighetene for tilrettelegging. Det er mye som gjøres, men ikke alltid at studentene vet om det. Der mener vi institusjonene har et stort ansvar.

Også i Norsk handikapforbund mener de at sektoren har mye å gå på når det gjelder tilrettelegging.

— Det er viktig at de er bevisst det ansvaret de har for å sørge for at hele befolkningen får mulighet til å ta høyere utdanning. Sektoren har mye å gå på, sier forbundsleder Tove Linnea Brandvik.

Hun sier at høyere utdanning teller 4,5 ganger mer for en person med funksjonsnedsettelse enn for andre når det gjelder å komme seg ut i jobb, og mener tiltaket fra USN er godt.

— Vernepleiere jobber mye med personer med funksjonsnedsettelse, og det å da legge til rette for at personer med en funksjonsnedsettelse kan treffe vernepleiere som selv har erfaring med det er viktig. De vil ha en bedre kompetanse og forutsetning for å gjøre jobben i møte med brukere som også bruker tegnspråk, sier hun.

Fagforeningene positive

— Dette er vi utelukkende positive til. Det å favne de som har behov for tilpasset utdanning på denne måten treffer alt det grunnleggende i vernepleierutdanningen, og det å involvere en gruppe som selv er berørt og gi de samme grunnlag for å utøve faget er helt nydelig, sier Stian Tønnessen, nestleder i Vernepleierforbundet, til Khrono.

Han er selv tidligere student ved vernepleierutdanningen ved USN og jobber nå som vernepleier i en omsorgsbolig ved siden av vervet som nestleder.

— I utgangspunktet er behovet for vernepleiere som kan tegnspråk stort, og mener dette er et stort steg i riktig retning. Vi har jo brukere med en kognitiv svikt som hemmer dem i å lære tegnspråk helt ut, og da tilpasser vi tegnspråket til den enkelte bruker, noe som jo er enklere for de som har tegnspråk som førstespråk, sier Tønnessen.

— Kvotering burde vært unødvendig

Også i Fellesorganisasjonen, som er det største forbundet for vernepleiere i Norge, er de positive til ordningen, og mener den pirker borti et større samfunnsproblem.

— USN tar skikkelig grep for likestilling her. Prosjektet viser at det fortsatt er sånn at samfunnet skaper barrierer for folk som har rett til høyere utdanning, og da må det tas grep. Også er det jo sånn at kvotering ofte er en midlertidig ordning som fører til en normalisering, sier Marit Selfors Isaksen, leder for profesjonsrådet for vernepleiere i Fellesorganisasjonen, til Khrono.

Også hun ser at det er et stort behov for kompetanse innen tegnspråk i vernepleieryrket.

— Det er ikke sånn at man samler de som har behov for tegnspråk i en kommune eller på et sted, så her heier vi på USN, sier hun og legger til:

— Også legger de til rette for høyere utdanning til denne gruppen og tar ansvar for en barriere samfunnet har skapt. Det kan bli viktig også for andre grupper, og kan ha effekt for andre som ikke kommer seg inn i høyere utdanning fordi det ikke er tilrettelagt.

Men:

— I utgangspunktet burde kvotering være unødvendig, så lenge tilrettelegging og nedbygging av barrierene tas på alvor, både i universitets- og høyskolesektoren og ellers i samfunnet.

Pandemien rammer skjevt

— Ser at mange studenter med synshemming dessverre gir opp

Manglende tilrettelegging

Tilrettelegging for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter er lovbestemt i universitets- og høyskoleloven, men som kjent er det tidvis forskjell på hva loven sier og hva praksis er.

I mars i fjor så Kunnskapsdepartementet seg nødt til å sende et brev til alle landets universiteter og høyskoler hvor de uttrykte bekymring over tilretteleggingen institusjonene gir til studenter med funksjonsnedsettelser eller andre særskilte behov.

«Den senere tid har det også vært flere saker om dette i media. I flere av disse sakene kan det reises spørsmål om i hvilken utstrekning utdanningsinstitusjonene har gjort reelle vurderinger av kravene i loven om individuell tilrettelegging. Dette er noe departementet ser alvorlig på», skrev departementet i brevet.

Endringslogg: Oppdatert 20.11.2022, kl. 14.15: Rettet arbeidsstedet til Finn Arild Thordarson fra USN til NTS Kompetanse.

Tilrettelegging

KD: «Ser alvorlig» på historier om manglende tilrettelegging