Pandemien rammer skjevt

— Ser at mange studenter med synshemming dessverre gir opp

Norges Blindeforbunds Ungdom krever bedre tilrettelegging for studenter med svaksynthet. Hvis ikke frykter de konsekvensene.

— Vi opplever at jo lavere synsprosent noen har, jo større utfordringer har de hatt, sier daglig leder i Norges Blindeforbunds Ungdom, Irene Elise Hamborg.
— Vi opplever at jo lavere synsprosent noen har, jo større utfordringer har de hatt, sier daglig leder i Norges Blindeforbunds Ungdom, Irene Elise Hamborg.
Publisert

Det er blitt langt mer krevende for svaksynte og blinde studenter å studere etter pandemien startet.

— Jeg er redd for at universiteter og høgskoler ekskluderer studenter uten å være klar over at det er det man gjør, fordi man tenker at man har gode nok systemer, sier daglig leder i Norges Blindeforbunds Ungdom, Irene Elise Hamborg til Khrono.

Organisasjonen Norges Blindeforbunds Ungdom melder om at flere er usikre på om de vil kunne ta eksamen eller fullføre studiene.

Studenter med svaksynthet møter stadig på digitale barrierer på grunn av IKT-løsninger som ikke er universelt utformede. Disse barrierene har blitt forsterket av dagens hjemmeundervisning.

Mange gir opp

Det står i loven at universitetene og høgskolene skal ha universell utforming.

— Men vi ser at det ikke alltid er tilfelle. Under pandemien har mye av ansvaret blitt lagt over på den enkelte student. Vi ser at mange studenter med synshemming dessverre gir opp. Studenter som i utgangspunktet har både lyst og tid til å studere, men som blir møtt av et altfor vanskelig system, sier hun.

Norges Blindeforbunds Ungdom erkjenner at det var lite tid til å omstille seg i fjor, da undervisere over natten måtte hive seg rundt og lage digital undervisning.

De reagerer likevel på at ting ikke fungerer bedre, over ett år etter nedstengningen.

Hamborg mener at dette først og fremst handler om manglende kompetanse.

— Vi ser at enkelte undervisere strekker seg veldig langt — mer enn det som er påkrevd av dem. Andre tenker ikke over at dette er en problemstilling, sier hun.

— Noe jeg fryktet da pandemien kom

Hamborg trekker fram at i høringsutkastet til ny lov om universiteter og høgskoler ligger det et forslag om krav til handlingsplaner for universell utforming og tilrettelegging ved de enkelte institusjonene.

— Flere universiteter og høgskoler er allerede i gang med et slikt arbeid. Dette er nødvendig å få på plass.

Høgskolelektor Randi Elisabeth Hagen.
Høgskolelektor Randi Elisabeth Hagen.

Hun mener undervisere kan gjøre mye ved å tilpasse pedagogikken sin minimalt.

— Det handler om å tilgjengeliggjøre innholdet. Det trenger ikke å være så vanskelig å gjøre små endringer.

Høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet, Randi Elisabeth Hagen, har lenge vært opptatt av universell utforming. Hun er ikke overrasket over bekymringsmeldingene fra Norges Blindeforbunds Ungdom.

— Dette har også jeg hørt om, og det er noe jeg fryktet da pandemien kom. Det studentene nå melder fra om kan tyde på at kompetansen i å lage universelt utformet undervisningsmateriell ennå ikke er god nok hos undervisere, sier hun.

— Det er ikke bare de med synshemming som har slitt dette året. Den digitale undervisningen har også vært vanskelig for studenter med andre funksjonsnedsettelser, som de med hørselshemming. Blant annet har det vært utfordrende å få deres digitale tolketjenester knyttet til forelesninger til å fungere optimalt, sier hun.

Konkrete tips

Hagen har utformet en punktliste over hva undervisere bør tenke over.

  • Synstolkning av bilde og tabell: Når bilder og tabeller blir vist på direkten bør underviser forklare hva som blir avbildet. Underviser kan også legge inn god alternativ-tekst på bilder og tabeller. Da kan studenter med synshemming bruke skjermleser for å få lest dette.
  • Synstolking av video: Hvis man viser filmer som en del av undervisningen kan det være lurt å legge inn en synstolkning, og forklare hva som skjer i videoen.
  • Omgjøring av Power Point-presentasjoner til pdf: Rekkefølgen av tekstelementer i PowerPointen er avgjørende for hva som blir lest opp for den med synshemming. Man må kjenne til nøyaktig hvordan man ordner riktig rekkefølge. I verste fall kan overskriften bli lest opp etter kulepunktene.
  • Opptak av forelesning: Dette kan være alfa omega for en student med nedsatt syn.
  • OCR-skannede pdf-er (kompendier med pensumstoff): Man må ikke kopiere og skanne rett fra boka, men lage pdf-er som er mulig for en skjermleser å tolke.
  • Størrelse på font med tanke på dem med nedsatt syn: Man bør bruke stor nok font i Power pointer.
  • Bruk av farge: Man bør ta hensyn til fargeblinde — de er prisgitte at foreleser ikke har for dårlig kontrast mellom tekst og bakgrunn, og at foreleser forstår at farger vises ulikt for studenter. Rødt og grønt i symbolikk vil se ut som brunt for dem som er fargeblinde.

Daglig leder i Norges Blindeforbunds Ungdom, Irene Elise Hamborg mener i tillegg at det kan være lurt å legge ut power point-presentasjoner før forelesninger.

Størst utfordring for dem med mest synshemming

Både Hamborg og Hagen tror at pandemien har gått ekstra hardt utover de studentene som har behov for tilrettelegging.

— Vi opplever at jo lavere synsprosent noen har, jo større utfordringer har de hatt, sier Hamborg.

Nå er det snart eksamenstid igjen, og Randi Elisabeth Hagen håper at undervisere passer på at eksamen er godt nok tilrettelagt.

— Jeg håper også de som har synshemming tar kontakt med universitetet eller høgskolen sin og sier tydelig ifra når ting ikke er som de skal. Det finnes gode støtteapparat rundt omkring, sier hun.

Høyere utdanning kan være avgjørende

Irene Elise Hamborg er bekymret for hva som kan skje om utfordringene ikke blir tatt ordentlig tak i.

Hun viser til at mange mennesker med synshemming ønsker å være en del av arbeidslivet, men at en stor andel dessverre må motta trygd.

— De kan og vil jobbe. De som kommer ut i arbeidslivet har ofte høyere utdanning. Hvis de som holder på med høyere utdanning nå, faller fra, fordi systemet ikke er universelt utformet eller institusjonene ikke klarer å tilrettelegge godt nok, vil vi få enda større utfordringer på lang sikt, sier hun.

Ønsker en mer helhetlig tilretteleggingstjeneste

Hamborg tror det er store forskjeller mellom utdanningsinstitusjonene.

Nylig vedtok Universitetet i Bergen en handlingsplan for et inkluderende læringsmiljø og universell utforming, der det presiseres at læringsmiljøet og alle digitale flater skal være universelt utformet.

Studie- og læringsmiljøansvarlig i Studentparlamentet ved UiO, Karl Oskar Lie Bjerke.
Studie- og læringsmiljøansvarlig i Studentparlamentet ved UiO, Karl Oskar Lie Bjerke.

Norges Blindeforbunds Ungdom ber nå høgskolene og de andre universitetene om å ta grep for å sikre universell utforming av digitale læremidler og plattformer.

Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo etterlyser nå handling fra ledelsen.

— Det er ingen tvil om at pandemien traff alle ganske hardt i mars 2020. UiO var raske på å omstille seg. Det fortjener de først og fremst honnør for. Mange tiltak har vært nødvendige, men noen av dem traff skjevt. Jeg vet at hverdagen har blitt satt på prøve for dem som har krav på individuell tilrettelegging, sier studie- og læringsmiljøansvarlig i Studentparlamentet ved UiO, Karl Oskar Lie Bjerke.

Bjerke forteller at en del av disse studentene har opplevd å få mindre gehør for spørsmål om tilrettelegging enn tidligere.

— Flere har sagt at de ikke tør å spørre foreleser, fordi de da får høre at de er overarbeidet og lignende, sier han.

Han sier at Studentparlamentet nå forventer at ledelsen kommer med et tydelig standpunkt i saken.

— Det som har kommet fram nå synliggjør behovet for en mer strukturert og helhetlig tilretteleggingstjeneste. En som kan bidra til å samkjøre tilretteleggingstilbudet overalt på universitet. Det har vi etterspurt i flere år.

Powered by Labrador CMS