Ingeniører i lønns- og stillingsskvis

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

(Se navn på forfatterne i bunnen av saken)

I Khrono 12.04.21 fikk vi lønnsstatistikken fra Forskerforbundet for 2020 servert. Igjen er dette deprimerende lesning for oss ingeniører, og da spesielt for oss ved Universitetet i Bergen (UiB). For å presisere, vi er vitenskapelig tekniske ingeniører som jobber opp mot forskning og undervisning, og må ikke forveksles med forskningsteknikere (drift) og faktiske ingeniører (bygg). Faktisk er 95% av oss ikke utdannet ingeniører, men ansatt som det i fravær av en annen stillingskategori.

Lønningene for overingeniørene ved Universitetet i Bergen er av en eller annen merkelig grunn dårligst betalt blant Norges forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Slik har det dessverre vært i år etter år. Vi tjener det samme som en stipendiat. Ingeniørene ved UiB og ved de andre universitetene i landet er en heterogen forsamling. Basert på utdanning spenner gruppen fra å ha en bachelorgrad til doktorgrad, men som oftest ansettes en i samme stillingskategori og lønn. Det er heller ingen kompensasjon for ansiennitet eller spesialkompetanse.

Les Også: Lønnsstatistikk

Se snittlønna for din stilling på din arbeidsplass

En overingeniørstilling innehar de tradisjonelle ingeniøroppgavene, som drift av laboratorier, opplæring og HMS, men har stadig fått nye oppgaver innen administrasjon, formidling, forskning, søknadsskriving og undervisning. Universitetet i Bergen har flere svært avanserte og kostbare instrumenter samlet i kjernefasiliteter innen sentrale fagfelt som genomikk, mikroskopi, flowcytometri og proteomikk. En stilling her er like mye en leder-, rådgiver- eller forskerstilling som en ingeniørstilling en ansettes i. I søknader til eksterne og interne finansieringskilder er infrastruktur helt sentralt.

Idag er det ingeniørene som drifter denne i praksis og dette er en påminnelse om at infrastruktur ikke bare er utstyr, men også personell. Over de siste tjue årene er utdanningsnivået hos ingeniørene gått fra lavt til høyt. Dette er selvsagt en naturlig utvikling siden universitetene i Norge utdanner stadig flere med master- og doktorgrader. Når ingeniører med lav utdanning går ut i pensjon, blir de erstattet av arbeidskraft med høyere utdanning.

Som en av de fremste forskningsinstitusjonene i landet er dette forståelig, siden forskningen og teknikkene i dag er mye mer kompleks enn det den var for 20 år siden. Et ønske om stadig høyere kompetanse i ingeniørstillingene har dessverre ikke ført til noen nevneverdig endring i stillingskategori eller lønn de siste tjue årene. Selv om flere har etterutdannet seg, fører ikke dette automatisk til stillingsopprykk eller høyere lønn.

Med tanke på tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft har det vært enkelt for universitetsledelsen å holde lønnen til denne gruppen lav, sett i lys av utdanningsnivå. En annen grunn kan være er at ingeniørene har en lengre vei til makten enn administrativt og vitenskapelig ansatte. Det er for eksempel ikke en ingeniørsjef som sitter i fakultetsadministrasjonen eller på de instituttene som det ville vært aktuelt for. Det finnes heller ikke en talsperson for ingeniørene i sentraladministrasjonen, i alle fall ikke på UiB. Ingeniørene skal forholde seg til sin nærmeste leder og gå tjenestevei.

Over tid ser man konsekvensen av dette med at de i administrative og vitenskapelige stillinger parkerer teknisk ansatte lønnsmessig. Ingeniørene blir hybrider i stillingskategorier og lønnsmessig, og de passer ikke inn noe sted, noe som dessverre også gjenspeiler seg i fagforeningene.

Fra et rent regnskapsmessig ståsted kan jo dette virke som en glimrende løsning. Universitetet ansetter høyt kompetente personer med master- og doktorgrader som er relevant for stillingen. Universitetet ansetter i en lav stillingskategori (med 3-årig kompetansekrav) med lav lønn og får svært mye tilbake. Universitetet kan videre rapportere om en svært kompetent arbeidsstab, samtidig som man holder seg innenfor budsjettene. KD og NFR klapper i hendene. For oss virker det som en utarmingsstrategi. Med andre ord: man sparer seg til fant.

Vi vet at budsjettene blir mindre for hvert år, men da må man omstrukturere og tenke nytt. UiB må bestemme seg om ingeniørene er en utgift eller en resurs. Hvorfor? Fordi man etter hvert vil få en gjennomtrekk i disse stillingene. Man har sett det en god stund i instituttsektoren at førstekonsulenter og senior konsulenter med høy utdanning i administrative stillinger forsvinner til fakultetene, sentraladministrasjonen, eller gud forby HVL. Det samme har begynt å skje i ingeniørstillingene.

Dette fører til utarming, lite kontinuitet, merarbeid og mindre penger i kassen til UiB. En kan argumentere med at gjennomtrekk er den del av et Universitet og at dette er en villet politikk. Høyt udannede og kompetente mennesker går ut i annet arbeid i offentlig og privat sektor. Det er greit, men da må UiB kommunisere dette. Det må være åpent i dagen. Har man tatt en mastergrad eller doktorgrad og UiB ansetter deg i en fast stilling, må de i det minste vurdere den enkeltes kompetanse. For hvordan skal andre arbeidsgivere klare å se det hvis UiB ikke klarer det selv.

Men, det som burde skremme vannet av ledelsen på UiB er at en stor andel av ingeniørene føler på avmakt, og avmakt over tid avler apati. I en ekstremt konkurranseutsatt bransje som universitetssektoren er det kritisk at alle er påskrudde til enhver tid. Det får man ikke til når en usynliggjør en hel gruppe. Det nye rektoratet ved UiB har sagt at de ønsker å satse på ingeniørstillingene. Så derfor - Margareth Hagen - inviterer vi deg på middag. Vi er sikre på at dette kan la seg løse, men da må vi være en del av prosessen og vi har ikke veldig god tid. Forresten lager vi en sykt god pasta bolognese.

Skrevet av

• Even Birkeland, Overingeniør (PhD), Proteomics Unit University of Bergen (PROBE)
• Jørn Skavland, Overingeniør (PhD), Flow Cytometry Core Facility, UiB
• Olav Mjaavatten, Senioringeniør (PhD), Proteomics Unit University of Bergen (PROBE)
• Rita Holdhus, Overingeniør (B.A), Genomics Core Facility, UiB
• Maria Hernandez Valladares, Overingeniør (PhD), Proteomics Unit University of Bergen (PROBE)
• Brith Bergum, Overingeniør (PhD), Flow Cytometry Core Facility, UiB
• Hege Avsnes Dale, Overingeniør (Cand.scient), Molecular Imaging Center, UiB
• Endy Spriet, Overingeniør (Cand.scient), Molecular Imaging Center, UiB
• Hans Olav Rolfsnes, Overingeniør (PhD), Molecular Imaging Center, UiB