Ingen planer om at styremøtene i Forskningsrådet skal bli åpne

Nyoppnevnt styreleder i Forskningsrådet, Gunnar Bovim, har ingen umiddelbare planer om å åpne opp Forskningsrådets styremøter, som så langt har vært lukket for allmennheten. 

— Det er gode argumenter både for og imot åpne styremøter, men jeg ønsker ikke å ta stilling til dette nå. Saken har vært på dagsorden i Forskningsrådet tidligere. Det er naturlig at vi tar det opp i det nye styret og drøfter saken, sier Bovim som tiltrer som styreleder 1.juli.

Han viser til at Forskningsrådet ikke er underlagt Unniversitets- og høyskoleloven hvor det heter at styremøtene skal være mest mulig åpne. 

Vil ikke flagge holdning

— Jeg ønsker ikke å flagge noen holdning her, men sette meg mer inn i problemstillingen, sier Bovim. Selv er han vant til åpne styremøter som også blir streamet via YouTube på Oslo universitetssykehus, og NTNUs styremøter var også åpne for tilhørere under hans rektortid. 

— I tilspissede saker kan det være vanskelig å få til kompromisser så lenge styremøtene er åpne, mener Bovim som også ser argumentene med åpenhet og transparens i det offentlige. 

Han var selv medlem i styret i Forskningsrådet i 2012-2018.

— Er det mulig å tenke seg at den krisen og oppryddingen som nå har skjedd i Forskningsrådet kunne vært unngått dersom styremøtene hadde vært åpne og flere kunne sett styret i kortene? 

— Jeg kjenner ikke den saken godt nok, og har ingen formening om det, svarer Bovim. 

Det står ingenting i Forskningsrådets vedtekter om styremøtene skal være lukket eller åpne, men det åpnes for at styret kan komme med forslag til endring av vedtektene, som så skal godkjennes av Kunnskapsdepartementet. 

Ingen oppfordring fra departementet

Kunnskapsdepartementet har heller ingen planer om å pålegge eller oppfordre Forskningsrådet til å åpne styremøtene sine for allmennheten. 

Khrono har spurt om Kunnskapsdepartementet har vurdert, eller vil vurdere å oppfordre eller pålegge Forskningsrådet å gjennomføre åpne styremøter på linje med universiteter og høgskoler. Eventuelt hvorfor eller hvorfor ikke?

Departementet svarer via informasjonsavdelingen på e-post:

«Det er Forskningsrådet som selv bestemmer hvordan de gjennomfører sine styremøter. Kunnskapsdepartementet har tillit til at styret i Forskningsrådet gjør de nødvendige vurderingene av hvordan de best mulig kan gjennomføre sine møter. Det samme gjelder for NOKUT. Forskningsrådet og NOKUT er andre typer virksomheter enn det universiteter og høyskoler er, og det er derfor naturlig at det kan være forskjeller i hvordan styremøtene gjennomføres.»

Nokut praktiserer enda mer lukkethet enn Forskningsrådet rundt sine styremøter.  Hos Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er alt, bådePP dagsorden, møtekalender, sakspapirer og styrereferat m.m. unntatt offentlighet med begrunnelse i Off.loven §14 - (organinternt dokument). Kun et kort vedtaksreferat legges ut etter møtene.

Åpenhet gir ryddighet

Medieprofessor og styreleder ved OsloMet,  Trine Syvertsen, har kjørt en åpen linje i styremøtene, og møtene blir også strømmet av universitetet selv. 

— Sett fra sidelinjen så virket det som om styremøtene også ble mer profesjonelle, at styremedlemmene var bedre forberedt og diskusjonene i styremøtene ble bedre etter at dere åpnet mer opp og strømmet styremøtene direkte for eksempel? 

— Ja, det kan nok stemme. Offentlighetsprinsippet gjelder. Jeg mener det er viktig med åpne styremøter. Og jeg har vært opptatt av åpenhet, særlig også på søkerlistene i de to rektoransettelsene jeg har hatt ansvar for for eksempel, sier Syvertsen.

Åpenhet bidrar til ryddighet og felles kjøreregler for alle, mener hun.

— En av de største fordelene, synes jeg, er at man som styreleder slipper å fortolke hva som er blitt sagt. Det er en fordel at folk hører hva som blir sagt. Når folk spør kan jeg bare si, «gå inn og hør på strømmingen», sier hun. 

I 2018 ivret Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, for mer åpenhet i Forskningsrådet. 

Lære av universitetene

— Jeg tror Forskningsrådet har noe å lære av universitetene når det gjelder kultur for åpne møter. Jeg har stor forståelse for at ikke alle debatter skal og kan føres i det åpne rom. Men det er viktig og svært nyttig for Forskningsrådets omgivelser hvis vi kan få tilgang til debattene rådet selv har, hvilke argumenter som brukes og sånn sett hva som vektlegges i beslutningene, sa Stølen til Khrono, etter at han og daværende Forskningsråds-direktør John-Arne Røttingen hadde vært i debatt på Twitter.

Nå er ikke Stølen helt enig med seg selv lenger, og grunngir dette med at han har vært rektor og styreleder ved Universitetet i Oslo i seks år.

— Det handler om å finne en balanse. Det er en fordel at noe er åpent, mens andre debatter bør være lukket. Tidvis blir det dårligere debatter fordi man vet at pressen og andre sitter der, sier Stølen.

Han sier at åpenheten har variert i UiO-styret.

— Vi begynte med å ha mye åpent. Så så vi at noen saker burde diskuteres lukket i en seminardel, og så har vi åpenet opp igjen.

Etterlyser høring

Bakteppet for synspunktet hans i 2018 var debatten om Plan S. Nå etterlyser Stølen bedre muligheter for å påvirke hele forskningspolitikken, ikke bare Forskningsrådet.

— Nå har vi en stor sak gående om det som kalles selvplagiering. Hvordan skal man jobbe med dette? Hvordan skal vi få reell innflytelse i en slik sak, spør han.

— Her trengs dialog og involvering.

Også i Forskningsrådet er det viktige saker på trappene, blant annet om innretningen på utlysninger om forskningsmidler.

— Enkelte saker kan man godt diskutere på en måte som gjør at det er mulig å få større innflytelse enn i dag. Jeg er blant annet spent på hvilke arenaer Forskningsrådet vil lage for dialog rundt utvikling av virkemidler. Prosessmessig har man mye å gå på i Norge, sier Stølen.

Nei fra flere

Stølen er ikke den eneste som ikke bare snakker varmt om åpne møter. Kristin Clemet, tidligere kunnskapsminister og i dag leder i tankesmien Civita, har tidligere sagt til Uniforum at hun ikke ville takket ja til en styreplass ved Universitetet i Oslo dersom hun hadde visst at universitetsstyremøtene var åpne.

— Med åpne møter er det mye en lar være å gjøre og si, som en ville ha gjort på et vanlig styremøte, sa Clemet sommeren 2022.

Hilde Tonne, som var styreleder i Forskningsrådet fra vinteren 2019 og til forsknings- og høgere utdanningsminister Ola Borten Moe kastet styret i mai 2022, ville heller ikke ha åpne styremøter.

— Jeg tror det er enklere å være fri, endre meninger og bygge på hverandre, hvis du kan si ting som ikke nødvendigvis huskes. Det er enklere å komme til en felles løsning hvis du vet at du ikke hele tiden blir påpekt hva du har sagt før. Dynamikken i et team, der du kommer fram til løsninger hvor man bygger på hverandre, er mye enklere når man ikke blir observert utenfra, sa hun.

I 2018 var styret delt i synet på om Forskningsrådets møter skulle være åpne eller lukket. Men det nye styret, med styreleder Hilde Tonne i spissen, vedtok uten at saken sto på dagsorden og uten en innstilling fra administrasjonen, at styremøtene skulle være lukket og unntatt offentlighet. 

Khrono har spurt Kunnskapsdepartementet om det kan være aktuelt å endre vedtektene hos Forskningsrådet slik at åpne styremøter blir det normale, men har så langt ikke fått svar. 

Les også fra 2019

Nytt styre i Forskningsrådet vil fortsatt holde dørene stengt