Ingen løfter om å opprettholde veterinærplasser

Ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) hadde man forventet å få beholde de 20 studieplassene man fikk under koronapandemien.
Dette fordi det var lovet i forbindelse med flyttevedtak, og da det nye veterinærbygget ble dimensjonert.

Kunnskapsdepartementet er ikke enig.

les også:

Samfunnet skriker etter veterinærer. Regjeringen bygger ned

— Knyttet til pandemien

FAKTA

Det nye veterinærbygget på campus Ås

• 63.100 kvm (Veterinærbygget, inkl. Fellesbygget på 2.100 kvm). I tillegg: 11.800 kvm (Senter for husdyrforsøk)
• Byggestart i 2013, ble ferdigstilt i 2021, etter fem forsinkelser.
• Kostnader: 8,5 mrd. kr.
• Statsbygg har hatt ansvaret for det nye veterinærbygget på Campus Ås der Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen er samlokaliseret.
• Veterinærhøgskolen er en del av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), mens Veterinærinstituttet er et selvstendig biomedisinsk forskningsinstitutt.
• Det nye veterinærbygget består i realiteten av åtte sammenknyttede bygninger med tilsammen 2400 rom. Det inneholder tradisjonelle undervisningsarealer, kontorer, bibliotek og kantine. I tillegg vil det romme spesialarealer som laboratorier, dyrestaller, dyrehospital og akvarier m.m.

(Bildet viser åpningen av Veterinærbygget høsten 2021, med Dronning Sonja til stede.)

Kilde: Fra Statsbyggs sider om prosjektet Campus Ås

– Da Veterinærutdanningen ved NMBU fikk penger til 20 studieplasser i forbindelse med de 4 000 ekstra studieplassene i Utdanningsløftet i 2020, ble det tydelig kommunisert at disse plassene var knyttet til den økte arbeidsledigheten under pandemien, og at den samlede studiekapasiteten skulle bringes tilbake til det normale etter hvert som konjunktursituasjonen ble normalisert, sier statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel til Khrono.

Han legger til:

— Dette har vært kommunisert i budsjettproposisjonene til Stortinget både i 2020, 2021 og 2022 og i tildelingsbrevene til NMBU.

Krever at NMBU betaler selv

Kunnskapsdepartementet opplyser i tillegg at utfasingen av studieplassmidlene også er omtalt i tildelingsbrevet til NMBU for 2023-budsjettet.

Kunnskapsdepartementet understreket samtidig at bevilgningen ble redusert i tråd med Stortingets forutsetninger, men at det er institusjonene som må vurdere om kapasiteten skal reduseres og på hvilke utdanninger. 

Departementet la til grunn at institusjonene opprettholdt kapasiteten i utdanninger med vedvarende høy etterspørsel i arbeidsmarkedet, og at de dermed reduserte kapasiteten der de hadde minst konsekvenser for arbeidsmarkedet.

Ikke fått løfter

Kunnskapsdepartementet opplyser i tillegg at det aldri har vært noen lovnader om at NMBU skulle få særskilte bevilgninger for å øke utdanningskapasiteten i veterinærutdanningen. 

Til Khrono skriver departementet at da Stortinget i 2008 besluttet at Norges veterinærhøgskole skulle flyttes til Ås, ble det lagt til grunn at byggeprosjektet skulle dimensjoneres for en utdanningskapasitet på 90 veterinærer per år. 

De trekker fra at dette handlet kun om selve byggeprosjektets størrelse. Byggeprosjektet ble dermed dimensjonert for å gi rom for flere studenter enn det som var der i 2008. Verken i stortingsproposisjonen eller innstillingen fra komiteen fra 2008 er det lovnader om særskilte bevilgninger for å øke utdanningskapasiteten i veterinærutdanningen, opplyser departementet.

— Stor veterinærmangel

Dekan Anne Storset ved Veterinærhøgskolen ved NMBU sa til Khrono i forrige uke at deres klare forventning var at disse 20 studieplassene var permanente.

— Vi har stor veterinærmangel i Norge. Vi har oppjustert til å ta opp 90 studenter hvert år, men hvis dette forslaget står seg må vi nedjustere. Det er svært dyrt å utdanne veterinærstudenter. Vi har ikke økonomi til å finansiere dette uten studieplassfinansiering fra Kunnskapsdepartementet, sa Storset.

— Å få bukt med noe av veterinærmangelen er viktig for dyrehelsa i Norge, det er viktig for trygg mat, og det er viktig for å kunne opprettholde et jordbruk i hele landet, sa hun.