Debatt ● Are Bøe Pedersen

Individuelle erfaringer motvirker ikke strukturelle problemer

Er det «svartmaling» å ønske at alle stipendiater skal ha en god opplevelse?

— Vi må skille mellom individuelle opplevelser og det vi har å lene oss på av empiri, skriver kronikkforfatteren.
Are Bøe Pedersen
Styremedlem Are Bøe Pedersen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Erika Eidslott lanserer et rimelig perspektiv i Khrono 03.10: Det er ikke bare negativt å være stipendiat. Det tror jeg mange stipendiater vil være enige i. Gitt den harde konkurransen om utlysningene, og de relativt høye kravene for å få tilslag, så tror jeg faktisk det er en kjensgjerning at de fleste som blir stipendiater, tross alt har ganske lyst til å være stipendiater. 

For å lansere min egen anekdote: Jeg hadde det også veldig fint som stipendiat. Fagmiljøet var inkluderende, jeg ble innlemmet i planlegging av undervisning og vurdering, jeg fikk relevante og meritterende oppgaver å fylle arbeidsplikten med, og jeg hadde et faglig økosystem som støttet meg gjennom hele prosessen med å skrive en avhandling og å fullføre forskerutdanningen på normert tid. 

Det jeg innså etterpå, var at min opplevelse slett ikke var universell, og alle disse fornuftige praksisene er verken forskriftsfestet eller i det hele tatt innarbeidet alle steder. Hvis man selv er høyt motivert, trives, og opplever at stipendiatløpet går på skinner, så fremstår kanskje tonen i diskusjonen om stipendiatenes vilkår pessimistisk. Her er det imidlertid nødvendig å skille mellom individuelle opplevelser og det vi har å lene oss på av empiri. 

Allerede da jeg engasjerte meg i vår lokale stipendiatorganisasjon på fakultetsnivå, ble det klart at selvstyret hos de mindre enhetene — instituttene og sentrene — førte til store forskjeller i hvordan stipendiaters arbeidshverdag på samme fakultet så ut. Ikke bare fra institutt til institutt, men fra fagmiljø til fagmiljø. Det manifesterte seg på store og små måter — alt fra hvilken rolle administrativt ansatte spilte i prosessen, til hvordan noe så sentralt som hvordan stipendiatenes pliktarbeid ble organisert. Flytter man perspektivet ut av fakultetene og ser på forskjeller mellom hele institusjoner, blir potensialet for variasjon — for ikke å si fragmenteringen — blant rutiner og praksiser som angår stipendiatene svært tydelig. 

Disse forskjellene har reelle konsekvenser, og har blant annet blitt kartlagt av Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse. I deres notat av september 2022, «Avtalelengder og tidsbruk i ph.d.-utdanninga», tallfestes flere bekymrende tendenser. Statistikken viser for det første at frafall og forsinkelser er vanlig, dernest at det er store forskjeller i frafall og tidsbruk fra institusjon til institusjon, og fra fagområde til fagområde. Også i internasjonal forskning på doktorgradsløp (som metastudien The PhD Experience fra 2018) oppfattes graden av frafall som alarmerende. Her er de opptatt av hvordan det henger sammen med tydelige indikasjoner på at stipendiater opplever forhøyet stress, dårlig psykisk og fysisk helse, og i ytterste konsekvens sliter med å vedlikeholde sosiale relasjoner. 

Ikke alle forhold i internasjonal ph.d.-forskning lar seg umiddelbart overføre til en norsk kontekst, og å vektlegge alle disse faktorene kan fremstå som svartmaling. I internasjonal sammenheng er en av de viktigste såkalte suksessfaktorene økonomisk trygghet. Den økonomiske situasjonen for stipendiater i Norge er heldigvis langt mer stabil og levelig enn mange andre steder. Her anerkjenner institusjonene at stipendiatene er ansatte som gjør en jobb, og lønner dem deretter, som løser et vedvarende problem med doktorgradsprogrammer andre steder. 

Hvis målet er at alle stipendiater skal ha en like god opplevelse (og ikke minst, levere inn avhandlingen sin), så må vi kunne rette blikket mot årsakene til at statistikken er som den er.

Are Bøe Pedersen

Det er imidlertid litt lettvint å bruke denne kontrasten til internasjonale ph.d.-løp som et påskudd for å frikjenne det norske stipendiatsystemet for strukturelle utfordringer. Disse utfordringene går utover rammene for formelle og relasjonsmessige problemer som medforfatterkonflikterer og mangelfull veiledning. Vi er heller ikke avhengig av nordamerikanske data for å si noe om statusen på stipendiatløpene i Norge. 

Omtrent en av fem ph.d.-kandidater i Norge fullfører aldri avhandlingen sin (eller bruker mer enn ti år på den). Veldig få — kun rundt 15 % — leverer innenfor «normert tid», det vil si innenfor rammene av sin lønnede avtaleperiode, inkludert utvidelser i nettotid gjennom permisjoner og liknende. Sjansen for å fullføre synker drastisk jo mer forsinket man blir. En skulle tro at gjennomsnittstiden for å ferdigstille en avhandling i et fireårig program var rundt fire år, men i realiteten er den nærmere fem. 

Med tall som dette er det naturlig å lete etter strukturelle årsaker til høyt frafall og hyppige forsinkelser. Hva er det som forårsaker den høye frekvensen av frafall og forsinkelser, når den økonomiske tryggheten allerede er sikret? 

Å stille dette spørsmålet er ikke «svartmaling», men et fellesanliggende for alle som ansetter, veileder og arbeider som stipendiater. Min oppfatning av diskusjonen er ikke at dette tas på alvor, tvert imot: Snarere finnes det en tendens blant etablerte akademikere og fornøyde stipendiater til å enten bagatellisere de strukturelle problemene, romantisere dem som en del av et nødvendig akademisk prøvelsesritual, eller å individualisere årsakene til dem. Dermed flyttes ansvaret bort fra (manglende) institusjonell og politisk styring, og legges på den enkelte stipendiaten. 

Hvis målet er at alle stipendiater skal ha en like god opplevelse (og ikke minst, levere inn avhandlingen sin), så må vi kunne rette blikket mot årsakene til at statistikken er som den er. Stipendiatperioden kan — og bør — være en fantastisk tid preget av akademisk frihet og faglig fordypning. Samtidig trengs det åpenbart strukturelle endringer for å sikre at det faktisk er sånn for alle, og det er noe av det vi i Organisasjonen ferske forskere jobber for.

are bøe pedersen stipendiat meninger phd organisasjonen ferske forskere debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS