debatt:

Ikke til stor skade om flere kommuner gjør som Trondheim: Exit Ungdata

Det har vakt debatt at Trondheim kommune trekker seg fra Ungdata-undersøkelsen. Forfatterne av dette innlegget forstår avgjørelsen, og problematiserer denne typen undersøkelser.

Artikkelforfatterne problematiserer hva undersøkelser som Ungdata faktisk kartlegger, og verdien av dette. Foto: Skjermdump fra NRKs Dagsnytt 18, 26.02.20
Artikkelforfatterne problematiserer hva undersøkelser som Ungdata faktisk kartlegger, og verdien av dette. Foto: Skjermdump fra NRKs Dagsnytt 18, 26.02.20
Publisert Oppdatert

Arve Hjelseth ved NTNU og Mads Skauge ved Nord Universitet skriver i et innlegg i Khrono 27.02.20 at «Trondheim kommunes beslutning [om å ikke delta i Ungdata] fremstår som overilt, og er til stor skade for viktig forskning, særlig om andre kommuner skulle vurdere det samme» (vår parentes). De retter sterk kritikk mot oppvekst- og utdanningsdirektør Camilla Trud Nereid i Trondheim kommune for at hun ikke har skjønt at spørreskjemaet til Ungdata er et forskningsverktøy, og de hevder at Trondheim kommune «ikke helt forstår hva forskning er». Fra vårt kunnskapsteoretiske ståsted har Nereid forstått en hel del. Vi skal utdype det gjennom noen momenter, og starter med Hjelseths og Skauges kritikk av at Nereid i Dagsnytt 18, 26.02.20 trakk en kobling mellom spørreskjemaet til Ungdata og diagnosemanualer.

Selv om Ungdata opererer med et klart skille mellom utsagn som måler psykisk helse og fysisk helse, er det ikke sikkert at elevene leser utsagnene på samme måte som Ungdata forutsetter.

Birgit Nordtug og Gunn Engelsrud

Den franske semiotikeren Roland Barthes (1977, s. 159) peker på at «Etymologically, the text is a tissue, a woven fabric». Et annet sted skriver han at «teksten er en sammenveving av sitater som stammer fra tusener av tilholdssteder i kulturen» (Barthes, 1994, s. 52). Ungdatas spørreskjema er en tekst med sitater fra ulike tilholdssteder. Det tilholdsstedet som Nereid løftet fram i Dagsnytt 18, er dér hvor det stilles diagnoser. Hun henviste til de seks utsagnene i spørreskjemaet som kartlegger depressive symptomer: Følt deg stiv og anspent. Følt håpløshet med tanke på framtida. Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert. Hatt søvnproblemer. Følt at alt er et slit. Bekymret deg for mye om ting. Det kan bemerkes at i Ungdatarapportene brukes også disse utsagnene som indikatorer på ‘ungdom som sliter psykisk’ og ‘ungdom med psykiske plager’. Det er derfor noe uklart hva disse indikatorene viser til i Ungdata når det gjelder begrepene depresjon, psykisk helse og plager.

Det er imidlertid ikke så uklart når man går til tilholdsstedet som sitatene kommer fra. De seks utsagnene i Ungdata er en forkortet versjon av en variant av Hopkins Symptom Checklist med ti utsagn (SCL-10). Den første versjonen av dette diagnoseverktøyet ble utformet i USA i 1954 for å måle symptomer på angst og depresjoner hos soldater. Versjonene som brukes i dag, er med utgangspunkt i revideringer som ble gjort på 1970-tallet.

Et annet poeng hos Barthes er at teksten får sin mening i lesningen. Selv om Ungdata opererer med et klart skille mellom utsagn som måler psykisk helse og fysisk helse, er det ikke sikkert at elevene leser utsagnene på samme måte som Ungdata forutsetter. Hva med utsagnet Følt deg stiv og anspent? Det kan tolkes på forskjellige måter. Vi har i en tidligere publikasjon stilt spørsmål ved hvorfor dette utsagnet inngår i kartleggingen av psykisk helse, og ikke forbindes med fysiske helse, som Ungdata også kartlegger.

Hvordan spørreskjemaet brukes har også betydning for hva som kartlegges. Mange av elevene er opptatt av å bli fortest mulig ferdig, forteller lærere som vi har snakket med. Marthe Schille-Rognmo ved UiT anslår at elevene i snitt bruker 2.19 minutter på besvarelsen av de 19 spørsmålene om psykisk helse i en versjon av Ungdata som har 158 spørsmål. Lærere forteller også at en del elever sliter med å forstå utsagnene. Andre strever med å lese dem fordi de har lesevansker. Mange går lei før de er ferdige fordi det er så mange spørsmål. Noen lager rutemønstre. Noen har en dårlig dag ‘hvor alt er et slit’. Noen har en viktig eksamen rett rundt hjørnet og ‘bekymrer seg for mye om ting’. Dette og andre forhold gjør noe med hva Ungdataundersøkelsen kartlegger.

Lærerne har også ulike opplevelser av Ungdata. Mange av dem som vi har snakket med, sukker oppgitt over alle undersøkelsene som stjeler tid fra undervisningen. For det er faktisk en del undersøkelser i skolen i dag, og mange av dem kartlegger temaer i Ungdata. Vi skal nevne noen få. En undersøkelse som har mye til felles med Ungdata, er Ung-HUNT som er en del av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og med NTNU som forskningsinstitusjon.

I likhet med Ungdata har Ung-HUNT vevd inn sitater fra Hopkins Symptom Checklist i spørreskjemaet. Elevundersøkelsen i regi av Utdanningsdirektoratet er en årlig foreteelse der elevenes læring og trivsel kartlegges. Det er også en rekke enkeltstående undersøkelser. Et eksempel er undersøkelsen til NTNU-forskerne Per Egil Mjaavatn og Per Frostad med data fra 2530 elever, hvor de fant at «Antallet jenter med psykiske vansker har doblet seg på ti år». Kroppspress kartlegges i Ungdata. Det gjør også andre undersøkelser som opererer i skolesystemet.

Den tyske sosialteoretikeren Niklas Luhmann beskriver i sin teori om kommunikasjon i moderne sosiale systemer hvordan systemets iakttagelse av ulike fenomener skjer med referanse til systemets egne operasjoner. Hjelseths og Skauges iakttagelse av Trondheim kommunes nei til å delta i Ungdata, er gjort med referanse til deres systemspesifikke operasjon: forskning og med utgangspunkt i et bestemt kunnskapssyn. Elever og lærere er i et annet system: skolesystemet. De iakttar Ungdataundersøkelsen med referanse til dette systemets operasjoner og oppgaver, slik vi har pekt på ovenfor. Nereid løftet i Dagsnytt 18 fram et tredje system: der hvor diagnosene stilles. I tillegg er også forvaltningen og politikken involvert i det hele, noe vi straks kommer tilbake til. Hjelseth og Skauge tar ikke tak i at de ulike systemene har forskjellige operasjoner og oppgaver. De ser derfor ikke at Ungdata beveger seg i et uklart etisk og faglig farvann der grensene mellom de ulike systemenes operasjoner og oppgaver utfordres og viskes ut. Vi har diskutert dette i en tidligere publikasjon.

Hjelseth og Skauge skriver at Ungdata er viktig som redskap for politiske prioriteringer. I forlengelsen av denne påpekningen kan man spørre: Hva slags politiske prioriteringer? Vi har reist dette spørsmålet tidligere i en analyse av «Ungdomshelse – regjeringens strategi for ungdomshelse 2016-2021». Dokumentet er undertegnet av sju ministre fra Høyre og FrP, der Ungdata inngår i evidensbasen for de politiske prioriteringene.

I artikkelen «Kunnskap for politikk og praksis? En analyse av Stoltenbergutvalgets kunnskapssyn», peker Harriet Bjerrum Nielsen og Kirsti Malterud (2019) på at skillelinjene mellom forskning, forvaltning og politikk er utydelige i den typen forskning som Ungdata representerer. Det dreier seg om evidensbasert forskning som gis status som nyttig og viktig fordi den legitimerer eksisterende politikk (jf. eksemplet ovenfor med Ungdomshelse-meldingen), og som finansieres av myndighetene. Ungdata finansieres av midler direkte over statsbudsjettet og fra Helsedirektoratet. Nielsen og Malterud peker på at systematisert erfaringsbasert kunnskap ikke har den samme statusen som nyttig og viktig kunnskap. Vi vil avslutte med noen betraktninger om det.

Camilla Trud Nereid i Trondheim kommune opplever at Ungdatas ‘verktøy’ ikke har gitt dem den kunnskapen som er nyttig for kommunens arbeid. Svar på anonyme undersøkelser er ikke brukbart, men skaper avstand. Hun og hennes medarbeidere skaper den kunnskapen de trenger ved å snakke med ungdom og å snakke sammen som fagpersoner. Hun legger vekt på at den direkte kontakten gir et helt annet kunnskaps- og dermed handlingsgrunnlag enn anonyme svar i Ungdata.

Et begrep fra en annen type forskning er «Participatory sensemaking» som handler om meningsfull deltagelse. Det handler om at kunnskap skapes mellom mennesker som konkret interesserer seg for hverandre, slik Nereid peker på. Hun får fram betydningen av en grunnleggende og direkte måte å være i verden på som kommer tettere på det som gjelder, og dem det gjelder. Dette baserer seg også på forskningsbasert kunnskap, men av en annen type.

At fagfolk tar saken i egne hender utgjør ingen fare for å miste verdifull kunnskap, slik Hjelseth og Skauge hevder når de tar til orde for at Trondheim kommunes beslutning er «til stor skade for viktig forskning» og at de ikke «forstår hva forskning er». De fremstiller Ungdata som et opplagt eksempel på nyttig og viktig forskning, og de som utvikler kunnskap basert på andre metoder og kunnskapssyn, defineres til ikke å forstå forskning.

I lys av de momentene som er løftet fram, konkluderer vi med at det ikke er til stor skade om flere kommuner gjør som Trondheim: exit Ungdata.

Powered by Labrador CMS