Debatt ● EILIF TANBERG
— Ikke rør studentprestene!
I midten av mars vedtok studenttinget ved NTNU at NTNU ikke burde tilby fast avsatt areal til livssynsveiledning på campus. Det synes vi er trist å høre, spesielt nå som korona gjør livet tyngre for mange studenter.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Som et kristelig studentforbund ønsker vi et studiested som tar tro, tvil og undring på alvor. Vedtaket sender signaler om at tro og livssyn ikke hører hjemme i studenttilværelsen. Det er et brutalt signal å få i et samfunn som er stadig mer fremmed overfor det å ha et livssyn.
(les videre under AnnonseN)
Bli varslet om debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktigste debatt og de viktigste nyhetssakene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Vi Norges Kristelige Studentforbund er tilhengere av at studiesteder skal være livssynsåpne heller enn livssynsnøytrale, fordi studenttilværelsen omfatter hele livet og bør derfor romme hele mennesket.
Tro og religiøsitet er en viktig del av mange unge menneskers liv, også når de studerer. Det må tas seriøst. Campuser har ofte tilbud for mat, festing, frisør, trening og fritid - omtrent et lite samfunn. I et slikt lite samfunn bør det selvfølgelig være rom for religiøs virksomhet.
Vi må bevare alle de arenane på campus som ikke er preget av karakterjag og press, eller å se og bli sett. Så istedenfor å bare fjerne prestene, er det mye bedre å styrke tilbudet. Vi ønsker gjerne en imam og studenthumanist velkommen på campus.
Det er også en myte at prester driver forkynnelse nær sagt “automatisk” i alle samtaler. Dette er dyktige mennesker som har seks år utdannelse med stort fokus på menneskemøter. Man møtes med respekt, uansett livssyn.
De som ønsker å erstatte studentprester med psykolog misforstår hva en studentprest er. En psykolog er helsepersonell som behandler deg - en person man går til med psykiske plager og utfordringer. En prest, en imam eller en humanist er en person som lytter til studenter på andre premisser, og som åpner opp for eksistensielle temaer som strekker seg utover det rent mentale eller hverdagslige. Jeg tror mange ønsker å ha en slik samtale i ny og ne “med en himmel over seg.”
Mangel på areal ved NTNU er et utfordrende spørsmål som fortjener et bedre svar enn å bare kaste ut studentprester. Vi synes det er trist at et så nødvendig tilbud er det første som ofres. Direkte feil blir det når studentprestene settes opp mot studentfrivilligheten.
Vi har for eksempel et lokalforbund i Trondheim med mange frivillige studenter som har stor nytte av samarbeidet med studentprestene. Å fjerne studentprestene fra campus vil være et skudd for baugen for vår studentfrivillighet.
Mister vi studentprestene på campus, vil de etterlate seg et stort tomrom. Det vil i hvert fall jeg kjenne på. I starten av studietida mi kjente jeg få, og det var praktisk talt ikke noe sosialt liv på grunn av korona. Å møte en studentprest var avgjørende for meg, og det var avgjørende at det lå så sentralt som det gjorde.
Vi utfordrer studentparlamentet ved NTNU til å få øynene opp for verdien av studentprester på campus. Vi studenter trenger et slikt tilbud nært i vår studiehverdag.
