— Ikke gjør dette dersom du ikke må

— Kan du først kort forklare hva du har forsket på?

— Jeg har forsket på kristne grunnskoler og på deres pedagogiske prosjekt. Jeg har særlig sett på hvordan disse skolene balanserer sitt mål om å formidle kristen tro med kravene fra den norske opplæringsloven om å fremme kritisk tenkning og elevenes selvstendighet. En del av disse skolene har blitt beskyldt for indoktrinering, så jeg går inn i den debatten.

FAKTA

Øyvind André Fosse

• Har levert avhandlingen «To teach them that they are free”? The Educational ‘Projects’ of Christian Faith Schools in Norway»
• Er ansatt ved NLA Høgskolen
• Disputerte ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo 13. desember 2024

— Hvordan har du forsket på dette?

— Jeg har sett på flere ting: Først på hvordan alle grunnskolene presenterer seg selv eksternt på nettsider. Deretter har jeg sett på interne dokumenter, som styringsdokumenter, og så har jeg intervjuet lederne for fem grupper av kristne grunnskoler.

— Fem grupper? Det finnes altså så mange?

— Det fantes 83 kristne grunnskoler i Norge da jeg samlet inn data i 2018, nå er det nærmere 100. Gruppene jeg valgte å fokusere på er de katolske skolene, adventistskolene, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK), Danielsen og Norsk Luthersk Misjonssamband. I tillegg har man blant annet KP-nett, Kristent Pedagogisk Nettverk, som er et nettverk for kristne grunnskoler som ikke er en del av disse hovedgruppene. Det finnes også flere grupper enn disse, og så er det en del skoler som ikke er en del av noe nettverk.

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

— Jeg leverte master i pedagogikk i 2012. Da så jeg på læreplanene til Danielsen sine skoler og DELK-skolene. Dette arbeidet gjorde at jeg ble interessert i tematikken, og jeg gikk og tenkte på det i flere år før jeg ble stipendiat i 2016.

— Hva finner du?

— Når jeg så på den informasjonen som var tilgjengelig om skolene på nettet, var det lite fokus på kritisk tenkning. I de interne dokumentene er det mer fokus på det, og da jeg intervjuet lederne, var kritisk tenkning noe de var opptatt av. Men jeg finner også at det er store forskjeller i skolenes pedagogiske prosjekt. Noen skoler oppmuntrer elevene til å evaluere egne og andres verdier og verdenssyn, mens andre advarer mot overdreven skepsis som kan undergrave elevenes tro. Mange skoleledere fremhever behovet for å gi elevene en trygg forankring i deres eget verdenssyn før de kritisk vurderer alternative synspunkter. Her kan man sette likhetstegn mellom «deres eget» og «skolen sitt». Å være for kritisk tenkning kan være enkelt, man kan for eksempel lære elevene opp til å være kritisk til budskap som kommer fra media. Men de katolske skolene skiller seg fra de andre: De er mer opptatt av elevenes frihet og at elevene også skal læres opp til å være kritiske også til det skolen står for.

— Du sa at du går inn i debatten om indoktrinering. Konkluderer du med at dette er noe kristne skoler driver med?

— Jeg skulle gjerne kunne konkludert om det foregår indoktrinering eller ikke. Men for å kunne si det, måtte det, slik jeg definerer indoktrinering, vært et spesifikt innhold som ble presentert gjennom en tvilsom metode. Alle disse skolene bygger på kristen tro og kristne verdier, men det betyr ikke at hele undervisningen bygger på denne ideologien. Og jeg har heller ikke undersøkt undervisningsmetodene som brukes i disse skolene.

— Disse elevene er vel også omfattet av de vanlige læreplanene?

— Det er de. De katolske skolene er opptatt av at de har et stort mangfold både når det gjelder språk og kultur, og de har nok også en større andel kristne elever enn den offentlige skolen. Men elevenes bakgrunn er ikke noe jeg har sett på. Ingen av de skolene jeg har sett på er skoler som er direkte knyttet til spesifikke menigheter. DELK var det i større grad tidligere enn i dag, men det finnes skoler i Norge som er direkte drevet av menigheter. Flere av dem har det vært tilsyn med, både i Lofoten og nå på Sørlandet.

— Hva synes du har vært mest krevende med å ta doktorgrad?

— Jeg brukte mye tid på å finne ut hvordan jeg skulle analysere data, både på å sette meg inn i programvare og det vitenskapsteoretiske. Jeg har levert en monografi, og da jeg skulle revidere den måtte hele avhandlingen fram hver gang, for å få rette referanser til rett side.

— Har du angret på at du gikk i gang?

— Jeg angrer jo ikke nå når jeg har klart det. Men det er ikke noe jeg vil anbefale andre: Ikke gjør dette dersom du ikke må! Jeg har gått lei i perioder, og arbeidet med en doktoravhandling går ut over familie — det er umulig å legge arbeidet helt fra seg. Jeg var formelt stipendiat fra 2016-2020, og etter den tid har jeg arbeidet med avhandlingen i tillegg til stillingen jeg har ved NLA Høgskolen. Det var mange som var glade da jeg endelig var ferdig! Jeg disputerte faktisk på 12-årsdagen til den ene sønnen min, så det var bursdag vi måtte feire etter disputasen.

— Hva skal du bruke avhandlingen til videre?

— Nå har jeg søkt om opprykk til førsteamanuensisstilling ved NLA, og får jeg det, vil jeg få doblet forskningstiden min. Jeg er allerede med i et prosjekt der vi skal gjennomføre en stor spørreundersøkelse blant elever ved kristne ungdomsskoler om deres forhold til tro, formidling av kristendom på skolen, hva de tenker om andaktene som er en del av undervisningen ved disse skolene, og muligheter for kritisk tenkning. Det er veldig interessant. Det er lite forskning på feltet fra før og avhandlingen min er faktisk, så vidt jeg vet, den første som er levert om kristne grunnskoler.