Debatt ● 14 stipendiater og postdoktorer
Ikke en instituttleder verdig
Å varsle om kritikkverdige forhold som stipendiat er svært krevende og medfører stor risiko. Med sine utsagn bidrar Leif Egil Hem til å undergrave tilliten til varslingssystemet. Det svekker også tiltroen til at alvorlige tillitsbrudd får tydelige konsekvenser.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I to saker skriver Khrono om et brev sendt til Kunnskapsdepartementet av professor Leif Egil Hem ved vårt institutt. I brevet går Hem hardt ut mot rektor ved Norges handelshøyskole (NHH), Øystein Thøgersen.
Vi skal ikke blande oss inn i Hem sin personlige konflikt med Thøgersen. Det er også rimelig å stille spørsmål ved NHH sin håndtering av varslingssaken fra 2022. Problemet er måten Hem omtaler denne saken på.
En ekstern vurdering konkluderer med at Hem har brutt arbeidsmiljøloven. Så la oss kalle en spade for en spade: Dette er en instituttleder og veileder som har handlet på en slik måte at han har forringet det psykososiale arbeidsmiljøet til en stipendiat.
Dette er alvorlig. Det er svært ille når det er en veileder som har oppført seg slik. Det at denne personen også er instituttleder gjør saken enda verre. Når man har brutt tillit på denne måten bør man både forvente og akseptere konsekvensene det får.
Ved å bruke varslingssaken som ammunisjon i sin konflikt med Thøgersen undergraver han tilliten til varslingssystemet. Dette kan øke en allerede svært høy terskel for å melde ifra som stipendiat.
14 stipendiater og postdoktorer ved NHH
Å påta seg offerrollen her er dermed sterkt misvisende. Det å omtale et varsel som en «personalsak», når all vurdering har legitimert varselet, er rett og slett provoserende. Uavhengig av måten NHH har håndtert saken på har Hem begått et utvetydig tillitsbrudd. Ved å bruke varslingssaken som ammunisjon i sin konflikt med Thøgersen undergraver han tilliten til varslingssystemet. Dette kan øke en allerede svært høy terskel for å melde ifra som stipendiat. Dermed kan alvorlige konflikter på akademiske arbeidsplasser, inkludert vår egen, forbli urapportert.
I tillegg bør det sås tvil om man kan ha tillit til ham som instituttleder og som veileder. Ansvarsfraskrivelsen vi er vitne til er både overraskende og skuffende. Å påberope seg å være utsatt for en heksejakt og en inkvisisjon viser en manglende evne til å ta ansvar for egne handlinger. Ved å avvise varselet nekter han å anerkjenne hva han har gjort. Han nekter også å akseptere konsekvensene av egne handlinger, som er tydelig i måten han responderer på en varslet ordensstraff. Det er svært lite tillitvekkende fra en leder og en som skal fungere som rettleder og mentor for gryende forskere.
Det skal selvsagt være mulig å gjenvinne tillit, selv etter man har begått et alvorlig feiltrinn. En forutsetning for å kunne gjenvinne tillit må imidlertid være at man anerkjenner hva man har gjort og konsekvensene det får. I dette tilfellet anerkjennes hverken handlingene eller konsekvensene. Kan man ha tillit til en slik person som instituttleder eller som veileder for doktorgradsstipendiater? Det er vanskelig å se at en slik tillit er fortjent i dette tilfellet.
I slike saker skal både varsler og den som varsles mot ivaretas av institusjonen. De som varsles mot skal også kunne imøtegå påstandene som fremmes. Samtidig er det ille å bruke en varslingssak for å fremme en egen agenda på denne måten. Dette er en sak med en svært tydelig konklusjon. Å forsøke å vri dette om til en heksejakt kan ikke få stå uimotsagt om vi skal ha tro på at varsling fungerer. Om slike saker ikke får konsekvenser er varslingssystemet vårt fullstendig tannløst.
Red. anm.: Dette debattinnlegget er undertegnet stipendiat Simen Bø på vegne av 14 stipendiater og postdoktorer ved Institutt for strategi og ledelse ved NHH. Khrono kjenner identiteten til alle forfatterne.
