NHH-saka

Departementet avviser varsel frå NHH-professor

Sandra Borch og Kunnskapsdepartementet sender ballen tilbake til Leif Egil Hem, og ber han ta opp saka med arbeidsgivaren sin, Noregs handelshøgskole. Der svarer rektor Thøgersen at påstandane allereie er handsama og saka lagt bort.

Portrett Sandra Borch
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch sender saka mot NHH-rektoren i retur til Bergen.
Joar Hystad
Tekst:
Njord V. Svendsen
Tekst:
Publisert

Måndag kunne Khrono fortelje at mangeårig professor og instituttleiar ved Noregs handelshøgskole (NHH), Leif Egil Hem, har sendt eit 113 sider langt brev til Kunnskapsdepartementet og statsrådane Sandra Borch (Sp) og Kari Nessa Nordtun (Ap).

Hem har no fått svar frå departementet, som regelrett sender ballen tilbake til instituttleiaren:

«I e-post 31. oktober 2023 med vedlegg (det 113 siders lange brevet journ. anm.) tar du opp en rekke forhold som gjelder arbeidsforholdet ditt ved NHH. Vi legger til grunn at dette ikke er et varsel etter arbeidsmiljøloven § 2 A-1. Vi råder deg til å vurdere å ta opp forholdene med NHH».

Kraftig kritikk

I brevet sitt retta Hem kraftig kritikk mot NHH-leiinga, med rektor Øystein Thøgersen i spissen, og korleis dei har handsama ei varslingssak mot Hem det siste året.

Rektor Øystein Thøgersen avviser påstandar frå Hem om at det mellom anna herskar ein fryktkultur og at det skjer maktmisbruk ved NHH, og at Hem sjølv er utsett for ein hekseprosess og utfrysing.

Saka mot mot Hem har rot i eit varsel han sjølv fekk mot seg i oktober 2022. Varselet kom frå ein stipendiat som Hem var rettleiar for, og omfatta også ektefellen til Hem, som var bi-rettleiar for stipendiaten.

Ein rapport advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig har laga på oppdrag frå NHH-leiinga konkluderer med at Hem har utsett varslaren for «utilbørlig opptreden i strid med arbeidsmiljøloven.»

Hendingane det er referert til, skriv seg frå seinhausten 2021. Varslaren skal då ha opplevd å bli trekt inn i det som vart oppfatta som ein samlivskonflikt mellom Hem og kona.

Resten av svarbrevet frå Kunnskapsdepartmentet består for det meste av saksopplysingar og visingar til arbeidsmiljølova og arbeidstakar sine rettigheiter.

Mellom anna står det:

«Eksempel på forhold som arbeidstaker kan ytre seg kritisk om, men som ikke vil regnes som varsling i arbeidsmiljølovens forstand, vil kunne være ulike forhold knyttet til gjennomføring av arbeidsavtalen mellom partene, personkonflikter med videre.»

— Opplagt ei varslingssak

Leif Egil Hem reagerte med vantru då han fekk svaret frå Kunnskapsdepartementet.

— Saka mi mot NHH og rektor er opplagt ei varslingssak, seier Hem i ein kommentar til Khrono.

Han melder vidare at det tydelegvis manglar kunnskap både hos Kunnskapsdepartementet og i rektoratet ved NHH når det gjeld skilnaden på ei personalsak og ei varslingssak.

— Personalsaker skal i utgangspunktet løysast internt av HR-avdelinga, på lågast mogleg nivå, utan innblanding frå advokatar, meiner Hem, og siktar med det til varslingssaka mot han sjølv.

Hem meiner det er eit skrikande behov for ein opplysande debatt i media for å få brikkene på plass. Han har også sendt eit tilsvar til Kunnskapsdepartementet, der han gir statsmakta det glatte lag.

Khrono har sett brevet, der Hem gir klar melding om at det lange brevet hans er som eit varsel å rekne. Han formidlar også at eit førehandsvarsel om endringsoppseiing som han sjølv har motteke frå NHH må sjåast som gjengjelding.

«Grunngjevinga i svaret frå Kunnskapsdepartementet er openbert uhaldbar.», skriv Hem.

— Eg har ikkje fått svar enno. Dersom dette endar med at eg ikkje når fram hos departementet, ser eg på dette som makt som støttar makt. Hadde departementet sendt saka til regjeringsadvokaten sitt kontor, ville dei dyktige juristane der raskt sett at dette er eit massivt varsel, og på inga måte ei personalsak, seier Hem til Khrono.

Khrono har så langt fått svar frå Kunnskapsdepartementet på spørsmål knytt til denne spesifikke saka.

Kjent med utviklinga

NHH-rektor Øystein Thøgersen er kjent med svaret Kunnskapsdepartementet har sendt til Hem.

— Vi tar det til etterretning, kjem det frå rektoren.

På spørsmål om kva han eigentleg legg i det, svarer Thøgersen at han ikkje er kjend med det eksakte innhaldet i det 113 sider lange brevet som Hem har sendt til departementet.

Thøgersen understrekar vidare at påstandane og synspunkta som Hem har retta mot rektor, rektorat og andre ved NHH, når det gjeld til dømes maktmisbruk og fryktkultur, allereie er handsama av styret ved NHH.

No er det varslingssaka mot Hem som er i søkelyset til NHH-styret, formidlar rektoren.

— Det er forholda som er omtala i vårt førehandsvarsel til Hem og eventuell ny informasjon kring dette, som vil leie til ei endeleg vurdering og ei eventuell handsaming av styret, seier Thøgersen.

— Du seier at påstandane mot deg som rektor og rektoratet allereie er handsama av styret. Er det slik å forstå at styret har konkludert med at det ikkje er hald i påstandane?

— I eit styremøte før sommaren, konkluderte styret med at det ikkje ligg føre forhold som bør medføra tiltak eller ytterlegare undersøkingar. Styret har også konkludert med at eg, i eigenskap av å vera rektor og dermed NHH sin øvste leiar, er habil til å handsama varslingssaka mot Hem vidare.

Hem: — Maktmisbruk

— Ser NHH seg ferdig med saka og skuldingane som Hem viser til i det 113 siders lange brevet?

— Vi rettar merksemda mot våre plikter som arbeidsgivar. Det betyr at vi framover må vurdere forholda som er omtalt i vårt førehandsvarsel til Hem i lys av eventuell ny og relevant informasjon. Vidare betyr dette at vi vil følge opp dei av våre tilsette som er direkte og indirekte involvert i saka, svarer Thøgersen.

Han legg til at leiinga og administrasjonen ved NHH ikkje kjem til å vurdere synspunkta og påstandane frå Hem på nytt. Spørsmål om dette må eventuelt rettast til styret.

Khrono har kontakta Hem for hans kommentar til Øystein Thøgersens svar i denne artikkelen.

Instituttleiaren har følgande kommentar:

— Dette er maktmisbruk og brot på juridisk plikt ved både NHH og Kunnskapsdepartementet.

leif egil hem kunnskapsdepartementet sandra borch øystein thøgersen varsling norges handelshøyskole nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS