eierskap
— Ikke den modellen vi ønsket oss
Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo er ikke fornøyd med at det er staten og ikke universitetet som skal eie Livsvitenskapsbygget. — Dette er ingen omkamp, sier statsråd Henrik Asheim.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Saken er oppdatert med kommentarer fra statsråd Henrik Asheim.)
I stortingspropsisjonen fra 29. januar 2021, der det kommer endringer i statsbudsjettet, går det fram at regjeringen foreslår at det er staten og ikke Universitetet i Oslo som skal eie Livsvitenskapsbygget. Og dermed Statsbygg som skal drifte bygget.
Mange trodde debatten rundt hvem som skal eie byggene til universitetene var lagt død i mai 2020. Da sa et flertall blant partiene på Stortinget at de ønsket at universitetene som i dag eier sine bygg fortsatt skal eie byggene.
«Regjeringen legger bort forslaget om å overføre forvaltningsansvaret for statens eiendommer ved NMBU, UiB, UiO, UiT og NTNU til Statsbygg», skrev regjeringen i en pressemelding i mai 2020.
Stølen: — Ikke optimalt
— Dette er ikke optimalt, sier rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen, i en første kommentar til Khrono.
Men han skynder seg å legge til:
— Det viktige at vi kommer videre med et bygg. Dette bygget vil ha stor betydning for utviklingen av hele fagfeltet livsvitenskap i Norge.
Stølen minner også om at man holdt på å ende opp med et mye mindre bygg enn det man nå får.
— Vi er glade vi nå har fått en løsning der Oslo universitetssykehus (OUS) også er inne i bildet selv om vi selv ønsker å eie bygget, sier Stølen og legger til:
— Det viktige vi må fokusere på nå er at vi har funnet en faglig løsning, selv om vi kunne tenkt oss eierskapsmodellen annerledes.
— Kom dette overraskende på dere?
— Dette har vært en del av diskusjonene rundt situasjonen for dette bygget. Vi visste at dette dessverre kunne bli en del av løsningen, sier Stølen.
— Dette blir en flott bygg med meget stor verdi. Nå må vi jobbe sammen med alle aktørene for å få dette til, legger UiO-rektoren til.
Asheim: — Ingen omkamp
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim understreker i en epost til Khrono at forslaget om Livsvitenskapsbygget ikke er en omkamp.
— Dette er ingen omkamp på prinsippet om at de selvforvaltende skal fortsette å være selvforvaltende. At det nye bygget, som nå utvides til å samlokalisere Universitetet i Oslo og deler av Oslo Universitetssykehus, skal inn i statens husleieordning, er ikke en omkamp, men en løsning for å kunne håndtere de økonomiske konsekvensene for det utvidete prosjektet og legge til rette for mest mulig effektiv gjennomføring av byggeprosjektet med to ulike aktører inne, skriver Asheim.
Statsråden legger til:
— Fordi regjeringen har besluttet å samlokalisere Universitetet i Oslo og deler av Oslo universitetssykehus i et nytt, utvidet livsvitenskapsbygg, ønsket vi å raskest mulig orientere Stortinget om innretningen av det videre arbeidet med prosjektet. Dette er et stort og komplisert prosjekt, blant annet som følge av at to aktører, altså Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus, med ulike juridiske og økonomiske fullmakter skal inn i samme byggeprosjekt, skriver Asheim.
Reaksjoner fra fagforeninger
— Regjeringen tapte kampen om å overføre alle universitetenes bygg til Statsbygg da det ble klart at stortingsflertallet gikk imot dette. Nå prøver de seg på en omkamp – ett bygg av gangen. Det viser manglende respekt både for universitetene og for Stortinget, skriver Julie Lødrup, 1. sekretær i LO, til Khrono i en e-post.
NTL-tillitsvalgt Ellen Dalen legger til:
— Regjeringen tar her en omkamp på noe de i hvertfall ikke i våres hadde støtte for på Stortinget. Og det var på tvers av universitetenes ønsker. Vi reagerer også kraftig på måten det skjer på. Dette er udemokratisk, sier Dahlen til Khrono.
Lødrup legger til:
— Alle snakker om universitetenes autonomi, men i praksis frarøves universitetene kontroll over funksjoner som har stor betydning for styringen av institusjonene. Å kunne styre hvordan byggene brukes og tilpasses de strategiene som legges av universitetene er en viktig del av dette.
Ikke alle eier sine bygg
Mange av nyere universiteter og høgskoler eier ikke sine bygg.
I oktober 2019 skriver OsloMets rektor Curt Rice:
«Vi som leier bygg må gjøre kraftige innhogg i bevilgningen til kjernevirksomheten vår for å opprettholde god infrastruktur for forskning og utdanning.»
De nye universitetene har pekt på at forskjeller i kostnader på bygg gir en urettferdig konkurranse.
I 2014 kom NIFU-rapporten «Hva koster en student», laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
Rapporten viser at for de gamle universitetene som eier sine bygg, utgjør utgifter til bygg mellom 8 og 13 prosent av totalkostnadene, mens for de nye universitetene som leier, er tilsvarende tall mellom 16 og 20 prosent.
Se også: NIFU-rapport 52/2014 - Hva koster en student?
Universitetet i Stavanger, Agder og Nord universitet har trukket fram to økonomiske faktorer de mener slår skjevt ut:
- Når de betaler husleie, inkluderer dette også kapitalkostnader for Statsbygg. Universitetet i Agder (UiA) har beregnet kapitalkostnadene de betaler til Statsbygg til 1000 kroner per kvadratmeter de leier.
- De får bare kompensert 75, og ikke 100, prosent av husleien fra Statsbygg.
Endringslogg:
Mandag 1. februar 2021, kl. 19.25: Oppdatert med kommentarer fra forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.
