Raser over skjult omkamp om eierskap til bygg

«Regjeringen legger bort forslaget om å overføre forvaltningsansvaret for statens eiendommer ved NMBU, UiB, UiO, UiT og NTNU til Statsbygg.»

Slik lød det i en pressemelding fra regjeringen 19. mai 2020 i fjor, da regjeringen måtte trekke tilbake sine forslag om at Statsbygg skal ta over eiendomsmassen til universiteter og høgskoler.

Men bortgjemt i en ekstraproposisjon om endringer i statsbudsjettet grunnet koronasitusjonen, foreslår regjeringen nå at det at det er staten og ikke Universitetet i Oslo som skal eie det nye Livsvitenskapsbygget, Statsbygg skal drifte bygget.

Reaksjonene lar ikke vente på seg.

— Dette er veldig veldig overraskende, sier Ellen Dalen. Hun er nestleder i NTL og har jobbet lenge med debatten rundt om universiteter og høgskoler skal eie eller leie sine bygg.

LES OGSÅ

Regjeringen skrinlegger planer om å overta bygg

Skal inn i husleieordningen

I stortingsproposisjon 79 som ble lagt fram i forrige uke og har høringsfrist tirsdag skriver regjeringen:

«Det ferdige livsvitenskapsbygget vil inngå i statens husleieordning. Helse Sør-Øst vil måtte dekke sin del av prosjektet gjennom en kostnadsdekkende husleie. Det legges til grunn at Universitetet i Oslo vil få full husleiekompensasjon inntil dagens kostnadsramme, justert for pris- og valutakursendringer, og med et tillegg som følge av midlertidig stans i prosjektet og covid-19.»

— Regjeringen tapte kampen om å overføre alle universitetenes bygg til Statsbygg da det ble klart at stortingsflertallet gikk imot dette. Nå prøver de seg på en omkamp – ett bygg av gangen. Det viser manglende respekt både for universitetene og for Stortinget, skriver Julie Lødrup, 1. sekretær i LO, til Khrono i en e-post.

NTL-tillitsvalgt Ellen Dalen legger til:

— Regjeringen tar her en omkamp på noe de i hvertfall ikke i våres hadde støtte for på Stortinget. Og det var på tvers av universitetenes ønsker. Vi reagerer også kraftig på måten det skjer på. Dette er udemokratisk sier Dahlen til khrono.

Lødrup legger til:

— Alle snakker om universitetenes autonomi, men i praksis frarøves universitetene kontroll over funksjoner som har stor betydning for styringen av institusjonene. Å kunne styre hvordan byggene brukes og tilpasses de strategiene som legges av universitetene er en viktig del av dette.

— Forslaget svekker universitetene faglig

Både Lødrup og Dalen legger vekt på at de oppfatter at regjeringen ved å samle bygg hos Statsbygg forsøker seg på en sentraliseringen, men at dette i realiteten er en fragmentering av det faglige.

— Man sier at det sentrale er Statsbyggs kompetanse på å eie bygg, men det er universitetene som har kompetanse på å eie og drive bygg til bruk innen forskning og utdanning. Regjeringens linje blir veldig bak fram, og det svekker tilliten til det faglige. Det svekker også rektorenes muligheter til å styre universitetene strategisk, og til å gjøre prioriteringer basert på universitetenes autonomi, understreker både Dalen og Lødrup.

— Viljen til å styrke universitetenes autonomi kan ikke bare dukke opp i festtaler, men må også vise seg i handling, skriver Lødrup.

— Regjeringen tapte kampen om å overføre alle universitetenes bygg til Statsbygg da det ble klart at stortingsflertallet gikk imot dette. Nå prøver de seg på en omkamp – ett bygg av gangen. Det viser manglende respekt både for universitetene og for Stortinget, mener begge to.

Asheim: Bygg og arealer som gir god læring

Fra pressemeldingen i mai 2020, der regjeringen la bort forslagene om at Statsbygg skulle inn og eie byggene til universiteter og høgskoler heter det: «Regjeringen legger bort forslaget om å overføre forvaltningsansvaret for statens eiendommer ved NMBU, UiB, UiO, UiT og NTNU til Statsbygg.»

— Jeg er opptatt av at vi skal ha bygg og arealer som bidrar til god læring for studentene og gode forskningsfasiliteter. Universitetene og høyskolene har jobbet bedre med forvaltning av eiendommene sine de siste årene, og jeg ser ingen grunn til å frata dem det ansvaret. For å støtte dem i dette arbeidet har de fått 652 millioner kroner ekstra for å til oppgradere og modernisere arealene de siste fem årene, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim i mai 2020.

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup sa:

— Det viktigste for regjeringen er at studentene og de ansatte har gode rammer for utdanning og forskning, ikke hvem som forvalter byggene. Derfor forventer vi at universitetene nå legger gode planer for styrket vedlikehold og rehabilitering av statens universitetsbygninger.

Dårlige grunnforhold ga trøbbel

Det var i slutten av august 2020 det ble kjent at budsjettplanene for et Livsvitenskapsbygg i regi av Statsbygg og Universitetet i Oslo (UiO) allerede sprakk med én milliard kroner før byggingen var i gang. Grunnforholdene der bygget skal reises var langt dårligere enn først antatt.

Regjeringen sa nei til en ekstrabevilgning på 1 milliard til UiO. Universitetsstyret sa 28.september 2020 så nei til flere forslag fra Statsbygg om en nedskalering av bygget for å holde seg til det opprinnelige budsjettet.

17. november 2020 ble det kjent at Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet sa ja til en løsning for Livsvitenskapsbygget, der Oslo universitetssykehus (OUS) skal legge det meste av virksomheten ved sykehusets klinikk for laboratoriemedisin (KLM) til det planlagte Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo (UiO).

Rundt 50 forskergrupper fra Universitetssykehuset kan dermed få plass i det nye bygget til UiO. Med dette vil OUS leie, eller kjøpe seg inn på til sammen 30.000 kvadratmeter. 15.000 kvadratmeter i første byggetrinn, som tilsvarer det opprinnelige planlagte bygget til UiO, som skal stå ferdig i 2024. Så med ytterligere 15.000 kvadratmeter til universitetssykehuset i et byggetrinn 2.

Både Universitetet i Oslo og OUS stilte seg i oktober bak denne planen, og tirsdag 17. november kom presssemeldingen som fortalte at regjeringen også sier ja til denne løsningen.

Dermed vil størrelsen på Livsvitenskapsbygget økes fra 84.000 til 99.000 kvadratmeter.

I pressemeldingen fra november 2020 het det også:

«Regjeringa skal framover også se nærmare på finansieringsmodell og modell for kostnadsdeling. Løysinga inneber at Oslo universitetssjukehus/ Helse Sør-Øst sjølv finansierer sin del av bygget og at dei to brukarane må dekkje kostnader utover kostnadsramma.»