Universitet i Agder er pålagt å leie byggene sine av Statsbygg. De nye universitetene mener de ser systematiske store forskjeller i arealkostnader mellom de nye som leier og de gamle universitetene som eier sine bygg. De nye universitetene får støtte i <span class="caps">NIFU</span>-rapport laget på oppdrag for Kunnskapsdepartementet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Universitet i Agder er pålagt å leie byggene sine av Statsbygg. De nye universitetene mener de ser systematiske store forskjeller i arealkostnader mellom de nye som leier og de gamle universitetene som eier sine bygg. De nye universitetene får støtte i NIFU-rapport laget på oppdrag for Kunnskapsdepartementet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Urettferdig høy husleie går utover forskning

Ulike arealkostnader ved de gamle og nye universitetene er urettferdig, og gjør at de nye universitetene blir betraktet som ineffektive og får mindre handlingsrom på forskning, mener økonomidirektøren ved Universitetet i Agder.

Publisert   Sist oppdatert

De gamle universitetene eier sine bygg, de nye leier. De nye, med Universitetet i Agder i spissen, mener forskjeller i kostnader på bygg gir en urettferdig konkurranse.

Hverken statsekretær Bjørn Haugstad eller universitetsdirektør Kjell Bernstrøm i Bergen er enige i resultatene som kommer fram av NIFU-rapporten «Hva koster en student», laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. 

Rapporten viser at for de gamle universitetene som eier sine bygg, utgjør utgifter til bygg mellom 8 og 13 prosent av totalkostnadene, mens for de nye universitetene som leier, er tilsvarende tall mellom 16 og 20 prosent.

Se også: NIFU-rapport 52/2014 - Hva koster en student?

De gamle eier, de nye leier

Når vi blir sammenlignet med de gamle universitetene fremstår vi som ineffektive.

Kjetil Hellang
Direktør, Universitetet i Agder (UiA)

Vi tror vi ville kommet  ut med lavere kostnader ved å leie framfor å eie egen bygnings-masse.

Kjell Bernstrøm
Direktør, Universitetet i Bergen

De gamle universitetene i Bergen, Oslo, Tromsø, NTNU i Trondheim og NMBU på Ås eier sine egne bygg. Disse byggene er i utgangspunktet fullfinansiert av staten. Fra 1994 ble alle høgskoler pålagt å leie sine bygg av Statsbygg. På det tidspunktet var universitetene i Stavanger, Nord og Agder selv høgskoler. Etter at de har blitt universitet har alle tre måttet fortsette som leietakere hos Statsbygg.

De tre nye universitetene trekker fram to økonomiske faktorer de mener slår skjevt ut:

  • Når de betaler husleie, inkluderer dette også kapitalkostnader for Statsbygg. Universitetet i Agder (UiA) har beregnet kapitalkostnadene de betaler til Statsbygg til 1000 kroner per kvadratmeter de leier.
  • De får bare kompensert 75, og ikke 100, prosent av husleien fra Statsbygg.

Universitetet i Agder har ut fra en NIFU-rapporten funnet at hvis de gamle universitetene skulle ha leid lokaler slik de nye gjør, ville leieprisen totalt for disse fem gamle universitetene blitt to milliarder kroner.

— Også forskjeller på bygg

Universitetet i Agder (UiA) er en av dem som har vært aktive for å få til endringer og det de mener vil være en mer rettferdig finansieringsordning. Økonomidirektør på UiA, Kjetil Hellang (bildet under), sier:

— Universitetet i Agder har de siste årene vært opptatt av å synliggjøre forskjellene i konkurransevilkårene mellom gamle og nye universiteter. Ulik ordning knyttet til byggforvaltning er ett av områdene hvor forskjellene kommer fram, sier Hellang og han beskriver:

— De gamle universitetene er selvforvaltende virksomheter, de eier og drifter bygg staten har finansiert. Dette betyr at de har fått nøkkelferdige bygg fra staten. De betaler ingen husleie, men har ansvar for drift og vedlikehold.

Om de nye universitetenes situasjon beskriver Hellang:

— De nye universitetene har samme ordning som høgskolene; vi får ikke eie egne bygg. Statlig finansierte bygg må vi leie av Statsbygg. Statsbygg beregner husleie etter samme prinsipper som private utleiere. De beregner kapitalkostnader og kostnader til drift og vedlikehold. I kapitalkostnadene inngår avkastning på investert kapital, risiko og avskrivninger. Dette gjør at Statsbyggs priser i stor grad tilsvarer prisene i privatmarkedet. Kapitalandelen av husleien utgjør for UiA ca. 1.000 kr per kvadratmeter. Når for eksempel UiA har 100.000 kvadratmeter blir dette mye penger.

Og han legger til:

— Når de nye universitetene/høgskolene får et nytt bygg over statsbudsjettet, gjennom Statsbygg, får man samtidig 75 prosent av leiekostnaden dekket – men altså ikke de siste 25 prosentene. 

Regner det som billigere å leie

På Universitet i Bergen (UiB) er de tildels uforstående til resultatene i NIFU-rapporten.

— Vi tror vi ville kommet  ut med lavere kostnader ved å leie framfor å eie egen bygningsmasse, sier universitetsdirektør Kjell Bernstrøm (bildet under).

— I NIFU-rapporten har man blant annet ikke regnet med lønn i eiendomsavdelingen vår. Der er det 100 ansatte, så bare det utgjør en ganske stor sum. På 2016-budsjettet utgjør vår interne husleiefakturering 462 millioner kroner, hvilket er 13 prosent av vårt totalbudsjett. Hvis man så tenker seg at man skal få 75 prosent av en eventuell husleie kompensert, har jeg vanskelig for å se for meg at det ikke ville vært billigere for oss å leie enn å eie byggene, sier Bernstrøm.

Som en tilbakemelding på akkurat dette punktet skrev UiB da rapporten kom:

«Rapporten beregner utgifter til areal ved å ta utgangspunkt i ulike artskontoer i regnskapet. Dette utelukker lønns- og driftskostnader ved drifts/eiendomsavdelingen ved de selvforvaltende institusjonene. Dette er betydelige kostnader som åpenbart påvirker arealkostnadene. Det er derfor stor sannsynlighet for at arealkostnadene er satt for lavt for de selvforvaltende institusjonene i denne rapporten.»

Behøver fleksibiliteten

Men universitetsdirektøren i Bergen er på den andre siden opptatt av at den fleksibiliteten det gir å eie byggene selv er viktig for universitetet.

— Når vi eier bygget selv er vi mer fleksible når vi står overfor situasjoner der vi skal omrokkere fagmiljøer. Det kan eksempelvis være at vi vinner en konkurranse om å danne Senter for fremragende forskning. Da kreves det rask handling og samlokalisering. Det er enklere å få til når vi eier byggene, bare som et lite eksempel, sier Bernstrøm.

Han har dermed liten tiltro til regnestykkene fra NIFU og de nye universitetenes utspill knyttet til bygg.

Krevende å eie

Rektor ved Universitet i Oslo (UiO), Ole Petter Ottesen, presiserer at han fortsatt ønsker at UiO skal eie sine bygg, men mener det er krevende:

— Som det eldste universitetet i landet har UiO en gammel eiendomsmasse med et betydelig vedlikeholdsetterslep. Vi mener ikke at vi er forfordelt, men å være selveier av gamle bygninger medfører et kostnadskrevende vedlikehold. Flere av bygningene våre er nasjonalskatter og 70 prosent av bygningsfasadene er vernet. Det er ressurskrevende å ivareta bygninger av nasjonal verdi, og over tid har dette skapt et vedlikeholdsetterslep - selv om vi i enkelte tilfeller har fått meget god hjelp fra regjeringen - for eksempel når det gjelder sentrumsbygningene. Vi har utarbeidet en masterplan for eiendommene våre, der vi kartlegger tilstanden til bygningsmassen og foreslår tiltak for å lukke vedlikeholdsetterslepet, sier Ottesen.

— Bør det gjøres endringer eller synes dere dagens situasjon er bra eller rettferdig?

— Kunnskapsdepartementet har nettopp gjennomført en utredning av husleieordningen for de selvforvaltende universitetene. Vi setter pris på at KD har gått inn i problemstillingen. Vi kan først uttale oss om denne når vi har sett utfallet av dette arbeidet, trekker Ottesen fram.

Stor prosentvis forskjell

Hellang ved UiA trekker på sin side fram at NIFU i rapporten 52/14 - «Hva koster en student?» viser at mens de nye universitetene har utgifter til bygg som av totalkostnader for UiA utgjør 19 prosent, Universitetet i Stavanger 16 prosent og Nord universitet 20 prosent, så ligger nivået for de samme utgiftene hos de gamle universitetene på mellom 8 og 13 prosent av totalkostnadene. 

Rapporten presenterer tall som viser at de gamle universitetene i sine regnskaper har en kostnad per kvadratmeter på 832 kroner, så er kostnadene på de nye universitetene 1879 kroner.

(Om figuren: Stolpen lengst til venstre er snittet for de selveiende universitetene. Kvadratmeterprisen er 832 kroner, 272 går til husleie (de leier noe areal, men eier over 75 prosent av byggene de bruker),  550 kroner til Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). Stolpen helt til høyre viser snittet for de som leier. De har interne FDV-kostnader per kvadratmeter på 430 kroner og husleien utgjør 1449 kroner per kvadratmeter, totale utgifter per kvadratmeter 1879 kroner. De blå stolpene mellom disse to skal forklare forskjellene. I NIFU-rapporten heter det: «Det som i hovedsak er med på å forklare avviket er avskrivningene som i 2013 utgjorde 742 kroner per kvadratmeter i snitt. I tillegg kommer et renteelement, som det er vanskelig å estimere godt uten å ha gjort stikkprøver.»)

— Vår hovedutfordring er at samtidig som de nye universitetene er skjevfordelt økonomisk, så har vi de samme kravene på oss med tanke å levere på forskning og utdanning, sier Hellang fra UiA.

—  Når vi blir sammenlignet med de gamle universitetene fremstår vi som ineffektive, samtidig som vi må beregne høyere kostnader når vi søker om midler fra for eksempel Forskningsrådet og EU. Som nytt universitet kommer vi dårlig ut av «startblokka» i konkurransen med de gamle, sier han og legger til:

— Utdanningen er vi nødt til å prioritere, uten studentene ingen institusjon, så da er det først og fremst forskningen vår som får lide under situasjonen. Hadde staten kompensert leieutgiftene våre 100 prosent eller laget en annen kostnadsmodell som sidestilte alle universitetene, kunne eksempelvis UiA økt sine forskningsaktiviteter betydelig.

Enighet blant de nye universitetene

Hellang legger til at de to andre universitetene, Nord universitet (Nord) og Universitetet i Stavanger (UiS) støtter UiA fullt og helt i denne saken.

— Situasjonen med høye leieutgifter gjelder jo også høgskolene. Høgskolen i Oslo og Akershus er jo blant dem som har høyest utgifter her. Men alle høgskolene er i samme leietakersituasjonen, og har dermed like konkurransevilkår seg i mellom. De nye universitetenes utfordring er at vi altså har dårligere økonomiske forutsetninger enn våre konkurrenter blant de gamle universitetene, gjentar Hellang.

Men gitt at NIFU-rapporten og de nye universitetene har rett:

De høgskolene som jobber for å bli universitet, vil være i samme båt som de nye universitetene, nemlig at de bruker en stor andel av sine utgifter på bygg, og ikke har samme økonomiske handlingsrom til forskning som de etablerte universitetene, og arealkostnader er en belastning på veien til å til å heve seg for å nå universitetskravene.

Var tema også under Clemet

Hellang og de nye universitetene har også funnet fram et drøyt ti år gammelt forslag, som ble fremmet av Kristin Clemet i 2005. Clemet foreslo å innføre en ensartet byggforvaltning i sektoren. 

Hellang forteller at det sies at Clemets etterfølger, statsråd Djupedal, la bort forslaget etter intens lobbyvirksomhet fra de gamle universitetene.

— Statssekretær Bjørn Haugstad var også statssekretær for Clemet. Vi anbefaler ham å finne fram forslaget til Clemet om ensartet byggforvaltning i sektoren, sier Hellang.

Sier han ikke forstår regnestykket

Khrono har prøvd å få en kommentar fra statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet i sakens anledning. Haugstad (bildet under) ble intervjuet av NRK om situasjonen før jul, og departementet bekrefter overfor Khrono at han står for sine uttalelser.

— Jeg synes det nesten er ubegripelig hvordan UiA har regnet seg fram til den påstanden. Jeg tror Universitetet i Agder er tjent med den ordningen de har, sa Haugstad til NRK før jul.

Ifølge NRK har statssekretæren en sterk følelse av at Universitetet i Oslo og de andre ønsker å beholde ordningen der de eier byggene sine.

— Det er pluss og minus ved begge ordningene, men å si at den ene ordningen er gunstigere enn den andre, slik økonomidirektøren hevder, det har han ingen belegg for å gjøre, mener Haugstad.

Hellang på sin side synes det er meget interessant at statssekretæren sier at han «har en sterk følelse av at Universitetet i Oslo og de andre ønsker å beholde ordningen der de eier byggene».

— Hvorfor det? Det må vel nettopp være fordi det er den gunstigste ordningen, poengterer økonomidirektøren ved UiA. 

Bekrefter forskjellene

Stein Bjørnstad er director i Deloitte Norge, og var med på NIFUs og Deloittes utredning «Hva koster en student». Bjørnstad kjenner godt til diskusjonen om arealkostnader.

Bjørnstad gjør oppmerksom på at rapporten bare har sett på institusjonenes kostnader, og ikke hvilke inntekter som faktisk er knyttet til disse, for eksempel i hvilken grad institusjonene får kompensert sine byggrelaterte kostnader.

— Det er riktig at UiA og andre institusjoner som leier plass (høyskoler og nye universiteter) har større utlegg til bygninger i sine regnskap enn de opprinnelige universitetene som er selveiende, sier Bjørnstad.

Han trekker fram at noe av forklaringen ligger i at regnskapene nok ikke har klart å fange opp den fulle kostnaden ved slit og elde på bygningsmassen. Byggene til de selveide universitetene kan fremstå som lite kostnadskrevende fordi de er nedskrevet eller er tatt inn i regnskapene med en lav verdi. De nye universitetene som leier hos Statsbygg, derimot, har mer realistiske kapitalkostnader som et element i husleien.

— Det kan jo hende at de gamle universitetene setter av for lite  til framtidig renovasjon og fornyelse, enten fordi man undervurderer kostnadsbehovet eller fordi det er noe uenighet om hva universitetene selv skal finansiere og hva som ligger på staten, sier Bjørnstad.

Han legger også til at selv om de gamle universitetene har fått sine bygg, så er det mange gamle hus og bygninger i porteføljen, som kan være kostbare i bruk og vedlikehold.

— Det finnes altså også sider av det å eie egne bygg for de gamle universitetene som kan være tungrodde og kostbare, sier Bjørnstad.