Ideologiske programmer må ikke overstyre akademisk frihet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I et lengre intervju med Khrono kommer rektor ved NLA Høgskolen, Sigbjørn Sødal, med flere utsagn som vekker oppsikt både fra et faglig ståsted og fra diskusjonen om høyskolens profil.

Sødal mener NLA er viktig fordi «samfunnet holder på å bli mer sekularisert», og NLA skal være en motvekt mot sekularisering. Slik leser i det minste Khrono ham.

Nå har det seg slik at studentene på et religionsemne i vår fikk som eksamensoppgave å vurdere om Norge er et sekulært samfunn ut fra ulike sekulariseringsteorier. De mange gode analysene, basert på teori og empirisk materiale, konkluderte at det ikke kan gis et entydig svar på det spørsmålet. Nå gir Sødal oss en fasit: Det blir mer sekularisert.

• Les også: Sigbjørn Sødal har mulig­heten til å endre NLA innenfra

Hvilke faglige arbeider bygger han dette på? Hvilket samfunnsområde tenker han på? Hvilken sekularisering skal NLA være en motvekt mot? Er det homofiles kamp for like rettigheter med heterofile, retten til likekjønnet ekteskap? Spørsmålene er nærliggende fordi det er punktet om samliv, som er det omstridte temaet i NLAs verdigrunnlag.

Hvis Sødal mener at det å være motvekt mot sekularisering er et program for høyskolens virksomhet, er det forskningsetisk problematisk dersom det ikke er begrunnet i institusjonens akademiske virksomhet. Det kan legge bindinger på høyskolens forskning på dette området. Selv om det skulle ha faglig basis, må et akademisk miljø være så robust at ulike meninger brytes i en åpen, faglig debatt uten at det resulterer i et A- eller B-lag basert på oppfatninger.

Som leder av Forskerforbundets lokallag gjennom mange år har jeg vært opptatt av å realisere den forskningsetiske forpliktelsen til å la ulike faglige standpunkt få rikelig rom i den interne akademiske debatten, også i spørsmål hvor eierne har klare meninger.

En programmatisk påstand om sekularisering kan være problematisk blant annet for forskere som finner det vanskelig å bruke de bibelske samfunns- og ekteskapsmodellene på det moderne samfunnet, og for forskere i samfunnsfag og pedagogikk som gir mye mer nyanserte svar på spørsmålet om sekularisering, kanskje til og med slike som motsier Sødals program. For disse blir det ikke lett å være med på et prosjekt av den typen Sødal her ser ut til å presentere. Hva tenker han om det?

Sødal ser videre ut til å plassere NLA i en kristenkonservativ tradisjon, eller i hvert fall reserverer han seg ikke imot det. Sødal kan ikke overse at begrepet har en klar politisk dreining i offentlig debatt. I beskrivelsen av internasjonale bevegelser brukes begrepet i norske media om de politisk konservative, kristne bevegelsene som støtter Trump i USA og Bolsonaro i Brasil, samt om den katolske høyrefløyen i Polen, som blant annet har stått bak opprettelsen av LHBT-frie soner. Jeg antar at Sødal ikke hadde disse i tankene, men den politiske vinklingen på NLAs selvforståelse er likevel tydelig. Dette er i så fall oppsiktsvekkende og nytt.

NLA plasserer seg juridisk (i Brønnøysundregistrene) i bekjennelsesskriftene til Den norske kirke, verken mer eller mindre. På inkluderende kristne fellesverdier har NLA Høgskolen gjennom årene bidratt til å utdanne til skolens samfunnsoppdrag, kirkelig arbeid, bistandsarbeid og arbeid for menneskerettigheter, samt annen samfunnsvirksomhet, og gjør det fortsatt.

Mange har påpekt at fellesrommet for debatt og gjensidig forståelse er blitt mindre de senere årene. En politisering og innsnevring av NLAs oppdrag gjennom en kristenkonservativ profilering og spissing tjener ikke til å motvirke det.