Debatt ● maiken risan

Hvorfor snakker vi ikke om lønn?

Mener lønningene for doktorgradsstipendiater og postdoktorer er for lave.

— Har du forsøkt å diskutere lønn med en stipendiat? Det kan absolutt anbefales, skriver stipendiat Maiken Risan.
Maiken Risan
Lærer og stipendiat Maiken Risan
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg er utdannet lærer, og er vant til at lønn er noe som diskuteres. Høylytt. Ofte. På fagforeningsmøter, i lunsjen, på personalmøter. Og bare så det er sagt: Jeg var strålende fornøyd med lærerlønna mi. Problemet med lærerlønningene er at du når toppen av lønnsstigen før du har fylt 40—men det er en helt annen diskusjon.

Har du forsøkt å diskutere lønn med en stipendiat? Det kan absolutt anbefales. Temaet skaper ofte en interessant, klein stemning, unnvikende blikk, og himlende øyne. Den vanligste reaksjonen jeg får, er: «Jeg synes vi har grei lønn, jeg». Eller klassikeren: «Det er jo et privilegium å være stipendiat. Tenk så fleksibel arbeidshverdag vi har, da.».

Jeg vil gjerne utfordre noen av holdningene som jeg tror ligger til grunn for at stipendiater og postdoktorer ikke kaster seg inn i lønnsdiskusjoner

Maiken Risan, stipendiat ved OsloMet og lærer

Og hva med postdoktorene? For meg representerer en postdoktorstilling først og fremst flere år med midlertidighet, og—ja, jeg drister meg til å si det—lavere lønn enn man kunne tenke seg at en person med doktorgrad kunne fått. Lavere enn - bare for å ta et helt tilfeldig eksempel - en lektor med noen få års ansiennitet. Likevel møter jeg lite forståelse de gangene jeg ymter frampå at for meg, framstår ikke en postdoktorstilling som en attraktiv karrierevei etter endt doktorgrad.

Selvfølgelig var jeg innforstått med at en doktorgradsstilling ville innebære betydelig lavere årslønn i en begrenset tidsperiode. Likevel er jeg, som mange andre stipendiater, i en av livets dyreste faser. Jeg ble stipendiat høsten 2018, og leverte nettopp fra meg avhandlingen (hurra).

I løpet av stipendiatårene har jeg blitt mamma, og ønsket om større plass og en hageflekk har meldt seg. Da vi tok kontakt med banken for å be om et finansieringsbevis, fikk vi beskjed om at min inntekt på 470 000 i året, blandet med midlertidighetsaspektet og min samboers relativt lave, statlige forskerlønn, kunne gi oss opptil 6 millioner i finansering.

Nå er jeg (takket være min trønderske mor) fullstendig klar over at du kan få en nydelig enebolig i Trondheim for 6 millioner, så hva er det egentlig jeg sutrer for? Vel, vi jobber i Oslo, og der finner du svært få hageflekker til under 6 millioner. Og ja, vi leter utafor Ring 3, og utafor kommunegrensene. En midlertidig postdoktorstilling på 570 000 i årslønn vil ikke betydelig øke sjansene våre for å finne et rekkehus med hageflekk.

Jeg vil gjerne utfordre noen av holdningene som jeg tror ligger til grunn for at stipendiater og postdoktorer ikke kaster seg inn i lønnsdiskusjoner:

For stipendiater tror jeg noe av problemet ligger i dominerende holdninger om at det å være stipendiat er det samme som det å være student. Vi blir ofte kalt «forskerstudenter», muligens fordi doktorgradsutdanningen innebærer 30 studiepoeng.

Jeg tar sterk avstand fra studenttittelen, og det er jeg overbevist om at har vært en suksessfaktor: Det å være stipendiat er jobben min. Jeg har vært på jobb 7,5-8 timer hver dag: Jeg har vært på datainnsamling, skrevet og publisert flere artikler, hatt ekstraoppgaver som redaksjonssekretær, vært medforfatter på forskningsrapporter, drevet med sensur, vært på forskningsgruppemøter, seminarer og konferanser. Og jeg har skrevet avhandlingen—og levert den flere måneder før stipendet mitt løper ut.

Nyeste artikler

Mest lest

Jeg kommer ikke rett fra mastersalen; jeg kommer rett fra en travel, morsom, kaotisk arbeidshverdag, og behandler stipendiatjobben som det den skal være: en jobb. En jobb som det kreves en mastergrad—og forhåpentligvis flere års arbeidserfaring—for å kvalifisere til, og som derfor bør lønnes tilsvarende.

For postdoktorer tror jeg mye av problemet ligger i holdningene knyttet til at det å jobbe i akademia som et privilegium. Akademikere er kjent for å jobbe mye: For eksempel viser Tidsbruksundersøkelsen fra 2021 at en gjennomsnittlig postdoktor jobber mellom 43-46 timer i uka. Og ja, det gjør lærere også, men de har ferier og avspasering.

Jeg kjenner få postdoktorer som tar noe særlig ferie. Altså: Som postdoktor skal du ha tatt en doktorgrad, du skal jobbe mye, men det skal ikke være noe du får ekstra betalt for—du gjør det fordi det er givende. Samtidig skal du være i en midlertidig stilling med usikre framtidsplaner. Og, etter min erfaring, skal du altså ikke være misfornøyd med lønna.

Jeg vet at jeg tramper på tær hver gang jeg nevner dette med lønn. Ikke hvis jeg diskuterer lønn med mine konsulentsøsken, sykepleierforeldre, eller lærervenner, men hvis jeg nevner lønn innenfor akademia. Så la det være sagt: Selvfølgelig føler jeg meg utrolig heldig og privilegert som får jobbe med forskning! Men, må nødvendigvis det å være fornøyd med jobbvalget likestilles med det å ikke være opptatt av lønn?

Jeg har tatt en doktorgrad fordi jeg er overbevist om at den har en hensikt, relevans og nytte. For meg handler doktorgraden i utgangspunktet om en drøm om å jobbe med lærerutdanning—en forskningsbasert profesjonsutdanning som innebærer at utdannere skal ha doktorgrad. Likevel innser jeg at sjansene for å få jobb i lærerutdanningen er minimale, og at jeg sannsynligvis bør ha vært postdoktor før jeg kan konkurrere meg til topps i de få førsteamanuensisstillingene som er der ute.

Det som frister mest med en jobb i lærerutdanninga er muligheten til å undervise framtidens lærere, veilede studentoppgaver, dra på praksisbesøk, og drive profesjonsrettet forskning sammen med andre lærerutdannere, lærere eller studenter. Om flere år med postdoktorforskning vil gjøre meg til en bedre lærerutdanner, er jeg usikker på.

La oss snakke mer om lønn i akademia! Det er faktisk en viktig tematikk som i bunn og grunn ikke handler om syting og klaging, men om hvem vi ønsker å rekruttere som stipendiater, postdoktorer og forskere.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

postdoktor meninger maiken risan tidsbrukundersøkelsen lønnsforskjeller lønn i akademia doktorgrad debatt stipendiat
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS