Debatt
Hvorfor skal vi informere søkerne nå?
Min anbefaling er å la markedsføringsfolka ta «fri» etter 15. april, og slippe til de som jobber med å gi studentene et best mulig mottak som grunnlag for at de skal lykkes med sine studier.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Hvert år slutter svært mange studenter i høyere utdanning. Det største antallet forsvinner allerede i det første studieåret og svært mange alt etter noen få uker. SSB sine statistikker viser at av hvert årskull som starter, gjennomfører 36.1 % aldri noen som helst utdanning. I tillegg kommer alle de som velger feil utdanning og må bruke et ekstra år og kanskje mer for komme i gang med det de virkelig mestrer. For noen er dette kanskje ikke bare negativt, men det er også en del som på denne måten får seg en ubehagelig opplevelse med manglende mestring og knekk i selvtilliten.
I mange andre land bruker de derfor svært mye tid og ressurser akkurat i denne fasen mellom søknadsfrist og opptak på å finne de riktige søkerne, men ikke minst sikre seg at søkerne vet hva de går til og er klare når studiene starter. I Storbritannia benytter flere læresteder å intervjue hver enkelt søker med et helt panel av ansatte, mens man i USA arrangerer orienteringsuke med oppmøte på studiestedet i juni. Det er ingen tvil om at det i dette også ligger en del markedsføring siden de fleste søker flere læresteder.
Kan vi hjelpe den enkelte med å rydde vekk utfordringer på forhånd, vil de ha mindre å tenke på i starten, som er viktig både for det sosiale og for å komme faglig godt i gang.
Harald Åge Sæthre, forfatter
Som hos oss er lærestedene opptatt av å få de beste søkerne, men de er ikke minst opptatt av å få de rette søkerne som vet hva de går til, har de rette forutsetningene og den rette motivasjonen. Slik får de studenter som gjennomfører. Lav gjennomføring gir lite penger i kassen og også et dårlig rykte.
Realitetsorientering er svært viktig i denne fasen. Mange av søkerne vet for lite om hvilke ferdigheter og faglig kunnskap som kreves på de studiene de har søkt. Endel har bare skaffet seg et overfladisk bilde og kan ha misforstått hva studiet innebærer og krever. Slik kan eksempelvis mye matematikk i studiene komme som en overraskelse, eller at studiene er mye mer teoretisk en de hadde trodd. Når de så møter opp og møter et matematikkemne i første semester, eller ser en studieplan med lite praksis, vil et naturlig utfall kunne bli frafall.
Overgangsfasen fra å være elev til å bli student er krevende. Det dreier seg blant annet om å etablere nye sosiale relasjoner, ulike praktiske forhold og det å etablere gode studievaner. Kan vi hjelpe den enkelte med å rydde vekk utfordringer på forhånd, vil de ha mindre å tenke på i starten, som er viktig både for det sosiale og for å komme faglig godt i gang.
Sommeren er en tid for å tenke på helt andre ting en utdanning. Da er det sommerjobb eller ferie som opptar de fleste. Derfor er det viktig å sikre seg at søkeren tidlig kjenner til ulike frister som vil komme opp og legge en plan for å følge opp disse. Dette kan være å svare på opptaket, svare på undervisningspåmelding (om man har det) og ikke minst at de er til stede når semesteret starter.
I samtaler i fokusgrupper med nye studenter og i spørreundersøkelser, kommer det frem at informasjon fra lærestedet ca. 1.juni var viktig. Mange opplever et informasjonsvakuum etter at de har søkt opptak 15.april. Dette selv om de får meldinger fra Samordna opptak. Det at lærestedet «ser» dem i denne fasen og gir relevant informasjon, oppleves som betryggende og motiverende.
Semesterstarten er ikke bare utfordrende for den nye studenten. Mange ansatte ved lærestedene har sine travleste dager i året nettopp i ukene før og etter studentene kommer på campus. Er studenten godt informert og har fått ordnet mye på forhånd trenger de ikke oppsøke hjelp og de ansatte kan konsentrere seg om sine tilretteleggingsoppgaver.
Gode nettsider vil nå en del av søkerne, men det er beklageligvis mange som slett ikke får med seg informasjon om den ikke blir dyttet inn med teskje. En reaksjon kan da være at «det er studentens, ikke vårt problem», men jeg er redd for at det er lærestedenes problem. Det er lærestedene som merker det på økonomien på grunn av store frafall, det er de ansatte som merker det på alt «maset» og på at ulike tiltak ikke fungerer optimalt på grunn av dårlig oppmøte.
Min anbefaling er derfor å la markedsføringsfolka ta «fri» etter 15. april, og da slipp til de som jobber med å gi studentene et best mulig mottak som grunnlag for at de skal lykkes med sine studier. Flere ting tyder på at informasjonen i denne fasen blir enda viktigere i år, som følge av «koronatrusselen», enn noen gang.
Nyeste artikler
Første gang dette århundret om alle godkjennes. Og slik ser det ut til å bli
29 unge og lovende forskere får ekstra privilegier
Departementet kan ikkje oppheve mistillit
Skal drøfte omdømme- og merkevarebygging
Rektor Haanes advarer mot politisk styrt nedstemthet
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024