Debatt ● Daniel Hansen Masvik
Hvorfor er dette annerledes, Asheim?
Arbeidsmarkedet for studentene er borte, og det kommer ingen ny krisepakke. Her utfordrer Daniel Hansen Masvik statsråden.
Sentralstyremedlem i NSO, Daniel Hansen Masvik, er bekymret for studentenes økonomi.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Mange studiesteder har redusert sin aktivitet, så godt som alle eksamener er digitale hjemmeeksamener og forelesninger på campus er en sjeldenhet; korona er tilbake. Det er vanskelig å skille november fra april. Et område hvor jeg dog finner et skille, er støtten til studentene. Dette er ikke godt nok. Hvorfor skal vi studenter nå i november måtte klare oss alene, når samme forhold i april utløste støtte?
Det er ikke flust med arbeid å hente for studenter nå. Det var kanskje, bare kanskje, et fungerende vindu med arbeid i september og oktober, men det er borte igjen nå. Nå er vinteren i full frammarsj og kjipe mørke netter venter.
10 millioner kroner for å bedre studentenes psykiske helse er jeg kjempeglad for. Det er sårt trengt og behovet er enormt. Dette vil hjelpe, tusen takk til statsråden for det!
Dessverre vil selv ekstremt velrettede tiltak for 10 millioner gjøre lite om mange studenter må ordne seg forbrukslån, flytte hjem, gi opp å få venner blant medstudenter og snuble seg igjennom studiene. Det er ikke lenger et arbeidsmarked hvor det er rom for studenter som jobber et par skift i uka, tar en helgevakt her og der, og jobber et par timer på ettermiddagen. Studentenes livsgrunnlag utover studiestøtten har i stor grad forsvunnet og det kan ikke 10 millioner i psykisk helse bøte på.
Dessverre vil selv ekstremt velrettede tiltak for 10 millioner gjøre lite om mange studenter må ordne seg forbrukslån, flytte hjem, gi opp å få venner blant medstudenter og snuble seg igjennom studiene.
Daniel Hansen Masvik
Det er ikke meningen at studentene skal leve av studiestøtten alene. Ingen på Stortinget mener at studentene klarer seg fint med det som kommer inn hver måned nå, og det legges opp til at studentene skal jobbe. Når det ikke lenger er mulighet for å jobbe, hva mener statsråden at vi skal gjøre? Hvordan skal vi dekke husleie, spare til vår første bolig og bestille reise hjem til jul når selv First Price blir for dyrt for oss?
Dette er vanskelige tider. Ingen har det lett, og flere sliter med både økonomi og psykisk helse. Det gir dessverre svært lite mening å la studentenes økonomi fullstendig kollapse. Vi trenger dette nå. Det er ingen grunn til å ikke hjelpe studentene nå hvis det var grunn til det i april. Så hvorfor er dette annerledes, Asheim?
