Debatt ● Bjørn Stensaker og Crina Damşa

Digitalisering av utdanning – før, under og etter pandemien

Digitalisering kommer til å bli stadig viktigere når studieprogrammer skal utvikles, og universitetet må jobbe målrettet på mange områder, mener Bjørn Stensaker og Crina Damşa ved Universitetet i Oslo.

Bjørn Stensaker er viserektor for utdanning ved Universitetet i Oslo.
Bjørn Stensaker
Viserektor for utdanning, Universitetet i Oslo Bjørn Stensaker
Crina Damsa
Leder av UiOs Fagråd for IT i utdanning, visedekan for innovasjon og digitalisering, Universitetet i Oslo Crina Damsa
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I et oppslag i Khrono heter det at universitetene «snur ryggen til digital undervisning». Oppslaget bærer preg av det sort-hvitt bildet som ble skapt av undervisningen under og i etterkant av pandemien der universitetene vekselvis fikk kjeft eller ros fra politikere og andre for å ha for mye/lite digital undervisning. Forskningsstudier om digital undervisning viser blandende erfaringer under pandemien men økt digital kompetanse blant studenter og undervisere i etterkant. Ikke minst forteller mange om åpenbaringer om hvordan digital teknologi kan skape muligheter som ikke var der før. Det som både praksis og forskning har tydelig vist er at digital undervisning kan ta ulike former. Fra helhetlig nettundervisning, med høyt antall deltakere og ingen eller begrenset interaktivitet, til og med bruk av digital teknologi i fysisk seminar eller gruppearbeid, der teknologien støtter dialog og samarbeid. Å snakke om digital undervisning uten å ta hensyn til denne store variasjonen skaper et snevert bilde av fenomenet.

Universitetet i Oslo har i oppstarten av semesteret sterkt vektlagt at fysisk tilstedeværelse på campus er viktig for å reetablere et læringsmiljø som kan styrke trivsel, integrering og kollektive læringsprosesser.

Universitetet i Oslo har samtidig en tydelig ambisjon på digitaliseringsfeltet – en ambisjon som er forankret i en masterplan for IT vedtatt for noen år tilbake. Digitaliseringen på utdanningsfeltet startet lenge før pandemien, fikk et løft under pandemien og vil i årene som kommer bli stadig viktigere når vi skal utforme våre studieprogrammer og –organisering. Selv om det er vanskelig å spå om digitalisering siden utviklingen skjer så raskt, ser vi at vi må jobbe målrettet på flere områder.

Universitetet i Oslo har i oppstarten av semesteret sterkt vektlagt at fysisk tilstedeværelse på campus er viktig for å re-etablere et læringsmiljø som kan styrke trivsel, integrering og kollektive læringsprosesser.

Bjørn Stensaker og Crina Damşa

For det første er det behov for en fortsatt kompetanseutvikling på digitaliseringsfeltet. Dette gjelder den typen kompetanse som kan føre til pedagogisk bruk av digitale teknologier og bidrar til skreddersydde undervisnings- og læringsøkter. I våre dager handler spørsmål om digitalisering gjerne om «forelesningsopptak» er tilgjengelig for studentene. Denne formen for digitalisering kan være viktig, men fokuset på forelesningsopptak er snevert og hindrer en bredere tenkning omkring hvordan vi kan jobbe med pedagogiske design der fysiske og digitale elementer inngår i en helhet. Slike pedagogiske design har betydelig potensial til å gi teknologiene en passende plass – og kan bidra til å åpne opp for pedagogiske muligheter. Men slike pedagogiske design er krevende å utvikle. Det er behov for gi støtte til ansatte og utdanningsledere på dette feltet. Universitetet i Oslo har bevilget ekstra midler til etablering av fakultetsvise støttesentre som kan bistår i denne prosessen, og universitetets læringssenter – LINK – vil også spille en sentral rolle her. Disse sentrene tilbyr både læringsressurser og støtte i gjennomføring av digital undervisning og utvikling av digital pedagogisk kompetanse blant ansatte og studenter.

For det andre vil digitaliseringen fortsatt påvirke fagene og disiplinene på måter som vi ennå ikke helt overskuer. Digitalisering medfører andre og nye måter å jobbe på innenfor de ulike fag, disipliner og profesjoner. Utdanningsfeltet tjener ikke på å utsette å ta hensyn til en realitet som er blitt hverdag i mange sektorer i samfunnet. Å tilby utdanning som utnytter disse mulighetene betyr at vi hjelper våre studenter til å bli kompetente og kompetitive i et arbeidsmarked som blir stadig mer preget av digitale teknologier. Ved Universitetet i Oslo har vi i flere år hatt en satsing på «Computing in all education» som nettopp handler om hvordan digitalisering også kan endre på både undervisning, men også studentenes læring. I alle våre Sentre for Fremragende Utdanning (SFU) er også dette en viktig dimensjon der man eksperimenterer med hvordan digitalisering muliggjør nye praksiskoplinger og nye former for ferdighetsutvikling hos studentene.

For det første er det behov for en fortsatt kompetanseutvikling på digitaliseringsfeltet.

Bjørn Stensaker og Crina Damşa

For det tredje gir digitaliseringen oss nye muligheter for å gjøre analyser av studenters læring på måter som ikke har vært tilgjengelig tidligere. Dette handler om å utnytte ulike data som kan gi oss nye innblikk i læringsprosessen – til hjelp for både den enkelte underviser og enkelte student. Slike læringsanalyser har et stort potensial, men er også krevende å håndtere når det gjelder personsikkerhet og personvern. Ved Universitetet i Oslo har en arbeidsgruppe ledet av professor Malcolm Langford utarbeidet en rapport som vi håper etter hvert kan gi oss en juridisk grunnmur for å håndtere de mange GDPR-utfordringene på dette feltet. I mellomtiden bygger vi opp kunnskap om læringsanalyse gjennom utdanningsforskning og FoU prosjekter på Utdanningsvitenskapelig fakultet, Institutt for informatikk og HULAR – vår støttestruktur for forskere og ansatte ved UiO som ønsker å gjøre datadrevet forskning på læring og læringsprosesser.

Parallelt med nevnte områder så handler digitaliseringen også mye om å forvalte det vi allerede har, og videreutvikle det på gode måter. Læringsplattformer kan utnyttes bedre, digital eksamen og vurderingspraksiser likeså. Å dra studentene tett inn i dette arbeidet vil være viktig for å styrke brukeropplevelser og den idekraft som studentene representerer. Studentene er i mange av våre satsinger med på å utvikle digitale læringsressurser, veilede andre studenter i bruk av digital teknologi, og bidra til utforming av digitale, studentsentrerte undervisningsopplegg. Digitaliseringen snur vi ikke ryggen til – tvert imot innebærer digitalisering store muligheter for undervisning og læring!

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
bjørn stensaker universitetet i oslo meninger crina damşa debatt digital undervisning fysisk undervisning
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS