Debatt ● Kristin Vinje og Nina Waaler

Hvordan skal Nokut fremover bidra til å sikre og utvikle utdanning av høy internasjonal kvalitet?

Vi stiller oss for tiden dette spørsmålet fordi vi skal i gang med en ny runde med ekstern kvalitetssikring blant alle landets universiteter og høyskoler. Før vi går i gang med det skal vi lytte til sektoren for å finne gode svar.

Kristin Vinje og Nina Waaler Nokut
Kristin Vinje
Administrerende direktør Kristin Vinje
Nina Waaler
Direktør for akkreditering og tilsyn Nina Waaler
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nokut ble opprettet i 2003 som en følge av Bologna-prosessen, som hadde som formål å samordne og utvikle felles tiltak og politikk innen høyere utdanning i Europa. I Norge fulgte den såkalte kvalitetsreformen i høyere utdanning. Den ga institusjonene større ansvar og frihet, samt flere faglige fullmakter. For å sikre utdanningsinstitusjonenes autonomi ble Nokut etablert, som et faglig uavhengig eksternt kvalitetssikringsorgan, som skulle bidra til å sikre kvalitet og skape tillit.

Dette betyr at norske universiteter og høyskoler i dag har høy faglig autonomi og vide fullmakter, og de kan i stor grad selv akkreditere nye studietilbud uten å søke Nokut. Samtidig skal alle studier som tilbys av utdanningsinstitusjonene være kvalitetssikret av institusjonen selv. Et tilfredsstillende system for kvalitetssikring, som skal sikre og videreutvikle kvaliteten i utdanningen, er dermed en forutsetning for all akkreditering av studietilbud.

Det norske systemet for kvalitetssikring av høyere utdanning bygger på samarbeidet i Bologna-prosessen. Gjennom samarbeidet har Norge forpliktet seg til at standardene og retningslinjene i Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area (ESG) skal være førende for kvalitetssikrings- og kvalitetsutviklingsarbeidet, det gjelder både i Nokut og ved universitetene og høyskolene. I praksis betyr dette at NOKUTs eksterne kvalitetssikring og det interne kvalitetsarbeidet ved universitetene og høyskolene skal følge ESG-standardene.

Hvordan skal samfunnet kunne ha tillit til at norsk høyere utdanning holder et høyt internasjonalt nivå, og at både Nokut og utdanningsinstitusjonene følger opp sine forpliktelser? Det er nettopp dette NOKUTs periodiske oppfølging med institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid skal bidra til. Nokut gjennomfører per i dag tilsyn med kvalitetsarbeidet ved alle universiteter og høyskoler minst hvert åttende år. Da sjekker vi at institusjonene har kvalitetssikringssystemer og et kvalitetsarbeid som både sikrer og bidrar til å videreutvikle kvaliteten i studiene som de tilbyr, slik ESG-standardene og det norske regelverket krever.

Den første runden med oppfølging startet vi i 2003, og nå er vi i ferd med å fullføre den tredje runden. Det betyr at mange universiteter og høyskoler snart har vært gjennom en periodisk NOKUT-oppfølging tre ganger. I løpet av de 20 årene som har gått siden Nokut startet den første tilsynsrunden har det skjedd mye i det norske utdanningslandskapet. Universitetene og høyskolene har gjennomgått flere endringer. Det har blitt færre institusjoner, og mange har blitt større med videre faglige fullmakter. Flere av institusjonene er med i europeiske universitetsallianser, samtidig som vi med jevne mellomrom får inn nye aktører som tilbyr høyere utdanning. Studentmassen har vokst og endret seg, og hvordan det tilrettelegges for læring er stadig i utvikling. I tillegg har arbeidet med kvalitet hos mange styrket seg, og de fleste institusjonene har for det meste velutviklede kvalitetssystemer.

Nokut operer ikke i et vakuum, og vår metodikk har utviklet seg i takt med endringene. En uttalt målsetting for Nokut er å jobbe for en god balanse mellom institusjonenes ansvar for kvalitet i utdanningene og rollen vi har som ekstern kvalitetssikrer. 

Samtidig som vi fullfører den tredje runden med periodisk tilsyn, er vi i gang med å forberede neste runde. Når vi gjør dette, bruker vi begrepet «periodisk oppfølging» i stedet for «periodisk tilsyn». Vi velger å gjøre dette slik at vi kan ta hensyn til utviklingen nasjonalt og internasjonalt, og for å vurdere om det finnes bedre måter å følge opp at norske universiteter og høyskoler oppfyller standardene i ESG enn ved å utelukkende føre tilsyn. Målet er en oppfølging som er enda mer treffsikker, tilpasset egenarten og de faglige fullmaktene til de ulike institusjonene og i større grad stimulerer til utvikling.

I slutten av juni publiserte Riksrevisjonen en rapport om universitetenes og høyskolenes arbeid med å videreutvikle kvaliteten i studieprogrammene. I rapporten fremkommer det at NOKUTs tilsyn oppleves som nyttige og bidrar til å skape oppmerksomhet om kvalitetsarbeid, men samtidig påpekes det at regelverket og tilsynsprosessen skaper omfattende dokumentasjonsmengder. 

Det samme ble påpekt av ENQA, paraplyorganisasjonen for kvalitetssikringsorganer i Europa, som nylig evaluerte Nokut. Evalueringskomiteen ga Nokut ros på flere områder, inkludert utviklingen av nye og innovative kvalitetssikringsaktiviteter som utdanningsevalueringer. Samtidig mente komiteen at vi, sammen med institusjonene, må utvikle bedre og mer effektive metoder for å samle inn og tilgjengeliggjøre dokumentasjon og analyser. Hensikten med dette er blant annet å redusere mengden dokumentasjon institusjonene skal levere.

For vår del er det positivt at disse tilbakemeldingene er såpass tydelige og samstemte når det pekes på hva som burde bli bedre. Det er også i tråd med vår egen strategi at prosessene våre skal være transparente og gjennomføres uten unødig ressursbruk. Vi skal også sørge for at våre virkemidler er treffsikre og bidrar til utvikling.

Samtidig som vi ser til og tar i bruk tilbakemeldingene vi allerede har fått, er vi godt i gang med å få innspill fra og lytte til sektoren. 

Vi har blant annet etablert to eksterne referansegrupper. Medlemmene i de to gruppene besitter supplerende kompetanse og ekspertise innen forskning, utdanning, ekstern og intern kvalitetssikring og -utvikling nasjonalt og internasjonalt, samt administrasjon og ledelse innen høyere utdanning. Høsten vil bli brukt til å bygge et kunnskapsgrunnlag, herunder å samle innspill fra referansegruppene, UHR og NSO. 

I tillegg planlegger vi ytterligere arenaer for innspill, slik at flest mulig interessenter får anledning til å dele sine synspunkter og erfaringer med oss. Målet er at vi med den kunnskapen vi opparbeider oss skal få på plass en mest mulig treffsikker metodikk for den periodiske oppfølgingen og at vi på en kunnskapsbasert måte skal bidra inn i Kunnskapsdepartementets arbeid med å videreutvikle regelverket. Med det vil vi legge til rette for at den kommende runden med periodisk oppfølging vil bidra til å både sikre og ikke minst videreutvikle utdanningskvaliteten ved alle norske høyskoler og universiteter.

meninger utdanningskvalitet kvalitetssikring nokut kristin vinje debatt nina waaler
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS