Debatt ● Espen solberg

Hvordan har lærestedene klart å prestere «all time high» i tidenes kriseår?

Koronapandemien har vært en øyeåpner både for de digitale mulighetene og begrensningene for kunnskapssektoren. Men den har også medført betydelige kostnader, ved at forskning er satt på vent, skriver Espen Solberg i Nifu.

Reiserestriksjoner har vært den mest gjennomgående hindringen for norske forskere under pandemien, skriver Espen Solberg.
Espen Solberg
Forskningsleder Espen Solberg
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I mer enn ett år har koronapandemien lagt betydelige begrensninger på all aktivitet ved landets universiteter og høgskoler (UH-sektoren). Situasjonen er fortsatt ikke over, men diskusjonen om framtiden bør ikke vente til det skjer. 22 000 studenter og 4000 forskere har fortalt oss hvordan de har opplevd koronasituasjonen og hvordan de ser for seg forskning og høyere utdanning etter korona.

Umiddelbart ser det ut til at sektoren har klart seg svært bra gjennom krisen: Institusjonene har gjennomgått en digital snuoperasjon uten sidestykke. Samtidig ble det i løpet av 2020 avlagt flere studiepoeng enn noen gang, strykprosenten ved eksamen var historisk lav og det ble satt ny rekord i avlagte doktorgrader. Hvordan har lærestedene klart å prestere «all time high» i tidenes kriseår?

Én forklaring er at resultatene i stor grad skyldes innsats før koronapandemien. Vi må vente flere år før vi ser krisens samlede effekter på forskning og høyere utdanning. Noen tall er dessuten mer bekymringsverdige enn positive. Det gjelder særlig den lave strykprosenten, som kan bety at den raske omleggingen til hjemmeeksamener har senket krav og kontroll og gjort det lettere å bestå.

Når mange tall er positive, må det først og fremst ses som et tegn på at universitetene og høgskolene har klart å opprettholde mye av aktiviteten tross gjentatte restriksjoner og nedstengninger. Slik sett har UH-institusjonene i høyeste grad har bidratt i «koronadugnaden».

Dugnaden har imidlertid en betydelig bakside. Studentene har fått redusert faglig utbytte og mistet mye av sitt sosiale miljø. I vår studie sier to av tre studenter at de har opplevd ensomhet, redusert motivasjon og problemer med å strukturere studiehverdagen. Dette mønsteret gjenspeiles i en rekke andre undersøkelser, og er nå et vel kjent problem.

Konsekvensene for forskningen har derimot vært mindre omtalt. Vi ser at faglig ansatte har jobbet mye mer enn før med å planlegge, forberede og gjennomføre undervisning. Mange beretter om 12-14 timers arbeidsdager og en vanskelig hjemmesituasjon. Dette har særlig gått ut over dem som skulle sjonglere undervisning, forskning og oppfølging av barn fra hjemmekontoret. Konsekvensen for mange har vært å legge forskningen på is.

Videre ser vi en bred bekymring for situasjonen til doktorgradsstipendiater og andre forskere som er tidlig i karrieren. Syv av ti doktorgradsstipendiater tror at de blir forsinket og nesten halvparten av postdoktorene frykter at pandemien vil påvirke karrieren negativt.

Til sist er mye av forskningssamarbeidet satt tilbake. Det er kritisk, fordi vi vet at forskning i økende grad avhenger av samarbeid, og spesielt internasjonalt samarbeid. Derfor har reiserestriksjoner vært den mest gjennomgående hindringen for norske forskere under pandemien.

Nylig kom det fram at UH-sektoren til sammen har spart en milliard kroner i reiseutgifter. Koronaen har dermed hatt en positiv effekt både på miljøet og reisebudsjettene. Men penger spart er også nettverk tapt. Etablerte samarbeid kan til en viss grad opprettholdes via nettet. Men digital kommunikasjon virker mindre egnet til å utvikle nye nettverk og nye ideer. Kjernen i all kunnskapsutvikling virker altså lite tilpasset de digitale kommunikasjonsformene vi har i dag.

Et sentralt spørsmål blir derfor hva universitetene og høgskolene tar med seg videre når koronasituasjonen er over. Vil reisingen forbli begrenset, med bærekraft som rasjonale istedenfor smittevern? Ifølge vår undersøkelse er svaret, ja. To av tre forskere sier at de også etter koronaen kommer til å delta på færre konferanser og møter som krever reising. «Vi ønsker å bruke mye mindre tid på Gardermoen», er gjennomgangsmelodien fra intervjuene. Utfordringen framover blir å realisere dette og samtidig opprettholde faglige nettverk og forskningssamarbeid.

Og hva med nettbasert undervisning? Vil det forbli hovedregelen, ikke for å hindre smitte, men for å oppnå mer fleksibilitet og åpnere tilgang til høyere utdanning? Våre data tyder ikke på det.

Flere enn syv av ti forskere vil i framtiden ha hovedvekt på fysisk undervisning, mens bare fem prosent ser for seg at det digitale vil dominere. Både blant studenter og ansatte er det få som mener at digitale konferanser, seminarer og forelesninger kan erstatte de fysiske møtestedene. Koronapandemien har utvilsomt ført til økt digital kompetanse og bevissthet innenfor høyere utdanning. Men situasjonen har i vel så stor grad vært en øyeåpner for de digitale begrensningene.

Samtidig er det viktig at de framtidige mulighetene ikke bare vurderes ut fra erfaringene under koronasituasjonen. Kriser og unntakstilstand er generelt dårlige modeller for varige endringer. På mange måter er det ikke en omstilling sektoren har vært gjennom, men en kjede av strakstiltak og improviserte løsninger på uventede problemer. De varige løsningene er verken utviklet eller skikkelig vurdert.

Vårt inntrykk er at institusjonene heller ikke har hatt tid eller kapasitet til å tenke langsiktig i løpet av det siste året. Når framtiden skal utmeisles, må universitetene og høgskolene skifte fra beredskapsmodus til strategiske tenkning. Koronasituasjonen har gitt viktige erfaringer, men neppe alle løsningene.

debatt universitets-og høgskolesektoren nifu korona espen solberg meninger koronadugnad
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS