Debatt Lars egeland

Hvor mye er et bibliotek verdt?

Det brukes så mye administrative ressurser på prosjekter som ikke blir realisert. Dette er et problem OsloMet må ta alvor, skriver Lars Egeland, avtroppende bibliotekdirektør.

Direktør for Universitetsbiblioteket ved OsloMet Lars Egeland sier opp i protest.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Rektor Christen Krogh har full forståelse av at jeg er skuffet over at det ikke blir et nytt bibliotek på OsloMet. Det er en privatisering av problemet. Jeg kan forsikre om at det er svært mange andre som også er skuffa og fortvilte. Det gjelder ikke bare i biblioteket. De siste dagene har jeg fått meldinger fra hele landet. Det som er litt problematisk er at de som har tilhørighet til OsloMet helst vil være anonyme. Det er jo også verdt å tenke over at man må si opp jobben i protest for å få til en offentlig debatt om dette.

Vi satser på universitetsbibliotekene, sier rektor Christen Krogh. Krogh er ny som rektor ved OsloMet. Jeg vil gjerne tro han på at han vil satse på bibliotekene. Det gjenstår imidlertid å se. For å satse på bibliotekene er et relativt uttrykk. Det som er realiteten er at alle andre universitet satser vesentlig mye mer på bibliotekene, og at bibliotekene har vært den desiderte budsjettaperen i OsloMet de siste årene. Prosjektet med et nytt bibliotek i P52 hadde mange muligheter til gevinst gjennom samlokalisering med andre studentretta tjenester, og gjennom at vi kunne bruke arealer som allerede var øremerka til studentbruk slik at vi var i stand til å samle bibliotekene til en svært lav kostnad.

Krogh framstiller det slik at det nærmest var snakk om en utredning om samling av biblioteket gjennom flere år, men at realitetsavgjørelsen først skulle tas i juni. Det er en feilaktig fremstilling som jeg gjerne vil korrigere:

  • Som følge av stadig redusert bemanning, nye oppgaver og økt antall studenter og fagansatte – mente jeg som bibliotekdirektør i 2017 at vi hadde en mulighet til effektivisering og enklere tilgang til bibliotektjenester, gjennom å slå sammen bibliotekene i Pilestredet. Jeg mente at hvis man ville tenke nytt om «landsbyen OsloMet» med noe over 20.000 innbyggere, ville man ikke laget fire bibliotek som vi den gang hadde i Pilestredet.
  • Saken ble behandlet i rektors ledermøte i 2018. Ledermøtet sa at før vi tar standpunkt til dette, må vi vite mer om hva som vil være framtidas behov for bibliotektjenester.
  • RLM-saken fra 2018 førte til at det ble satt ned en bred utredningsgruppe med representanter fra de fleste deler av OsloMet i 2019. Gruppa la fram sin rapport i juni 2020. Der ble det skissert ulike scenarier for bibliotek, men anbefalte en samling. Gruppa beskrev et økt behov særlig for forskningsstøttetjenester til forskerne. Brukerundersøkelse viste at forskerne ønsket et felles bibliotek, studentene var mer skeptiske. Seinere er de kommet med på laget som sterke forkjempere for det nye biblioteket.
  • Bibliotekutredningen ble behandlet i Rektors ledermøte utpå høsten 2020. RLM sluttet seg til konklusjonen om samling av bibliotek. Vedtaket innebar en prinsipiell tilslutning til at vi skulle ha ett bibliotek, ikke tre. Ledermøte besluttet at det skulle gjøres et såkalt beslutningsnotat. Det ble på ny satt ned en gruppe med representasjon fra de fleste deler av OsloMet og med særlig forankring i Økonomiseksjonen, Eiendom og Bibliotek. Utredningen skulle se på muligheten av realisering av et samlet bibliotek i P52, inkludert økonomiske rammer for en slik etablering.
  • Beslutningsnotatet ble levert i mars 2021, ble behandlet i rektors ledermøte først høsten 2021. Anbefalingen som ble vedtatt var realisering av nytt bibliotek med innflytting sommeren 2022. Vedtaket innebar en enighet om samling i P52 og en enighet om å bruke ca 90 millioner på å realisere dette.
  • Deretter skulle det lages et konkret Prosjektmandat. Det ble laget høsten 2021 og vedtatt av styringsgruppa for Campusprogrammet. Selv om det allerede da var gjort mye arbeid, innebar dette det formelle startskuddet for byggeprosjektet. Dette ble markert med et oppstartsseminar der den internasjonalt kjente bibliotekarkitekten Aat Vos deltok. Rektoratet var invitert.
  • Under det konkrete arbeidet ble det tydelig at det ikke var mulig at biblioteket kunne stå ferdig sommeren 2022. Innflytting ble utsatt til sommeren 2023. Seinere viste det seg at det ville medføre store kostnader til ombygging av ventilasjons- og varmesystemene i P52. Dessuten var det gitt en føring om at det ikke skulle være cellekontorer for de ansatte. Det var krevende å få de bibliotekansatte med på åpent landskap, men de ble med. Men denne endringa bidro ytterligere til å øke kostnadene. Det ble kontinuerlig rapportert til Campusprogrammet. Som følge av de økte kostnadene, vedtok Styringsgruppa for Campusprogrammet våren 2022 at vi måtte jobbe mer med kostnadene for å få dem ned mot det nivået av midler som opprinnelig var satt av. Det lyktes vi med. Noen forenklinger ble gjort, men det største bidraget var at KLP la 60 millioner på bordet. Dermed var vi tilbake til bortimot det samme beløpet som var satt av da prosjektet ble vedtatt.
  • Kost-nytte-analyse som viste at prosjektet var lønnsomt innen ca 10 år, ble lagt fram for Styringsgruppa for campusprogrammet. I offentlig sektor tror jeg det er svært sjeldent at man finner investeringer med så store positive faglige og sosiale gevinster, som samtidig er så lønnsomt.

Dette er et problem OsloMet må ta på alvor. Det brukes så mye administrative ressurser på prosjekter som ikke blir realisert.

Lars Egeland

Et av de største problemene i prosjektet er at vi har fått korte tider til utredninger, mens det har tatt ekstremt lang tid å få beslutninger i OsloMets ledelse. Dette er et problem OsloMet må ta på alvor. Det brukes så mye administrative ressurser på prosjekter som ikke blir realisert. Men her det ble fattet beslutninger sjøl om det tok tid. Jeg anerkjenner rektors rett til å stoppe prosjektet, men det er tydelig at avgjørelsen i juni var en omkamp der tidligere beslutninger ble gjort om på.

I uttalelse til Khrono 16.8. sier rektor at årsaken til skrinlegginga av prosjektet var økonomien. Kostnadene var ikke svært annerledes enn de var da prosjektet ble vedtatt. Nå står vi igjen med alternativet om tre bibliotek i Pilestredet som var et alternativ som ble vraket i 2020. Problemet er at hvis økonomien er årsaken til at fellesbiblioteket i P52, ble vraket, hva gjør man nå med behovet for å ruste opp de tre eksisterende bibliotekene? Hva gjør man for å oppbemanne bibliotekene til å holde tritt med utviklingen i resten av OsloMet, og holde seg på nivå med andre bibliotek i UH-sektoren når vi ikke får effektiviseringsgevinsten av et samlet bibliotek? Det er svært mye som tyder på at dette blir dyrere.

Jeg var til stede for å svare på spørsmål på starten av ledermøtet i juni som etterpå bestemte at bibliotekprosjektet skulle skrinlegges. Fungerende høgskoledirektør Line haugen hadde levert en innstilling om at bibliotekprosjektet lot seg realisere innafor de økonomiske rammene til Campusprogrammet. Men jeg må innrømme at jeg fikk litt bange anelser når hun innledet med å si at sjøl om det lar seg realisere, er det egentlig et spørsmål om hvor mye verdt biblioteket er for OsloMet. Det er ikke i ledergruppa du finner de som er mest avhengige av biblioteket i arbeidet og studiet sitt, for å si det slik. Men jeg følte meg ganske trygg siden det var et beskjedent beløp for et nytt bibliotek sammenlignet med alle andre høgskoler og universitet, et prosjekt som til og med etter ti år ville gi årlige økonomiske innsparinger i tillegg til forbedret kvalitet.

Jeg har etterspurt dialog. Hvis ledergruppa syntes at det ikke var verdt å bruke 100 millioner på å etablere et moderne og tidsriktig fellesbibliotek. Hvor mye syntes de det er verdt? 90 millioner? 80 millioner? Vi kunne hatt en dialog om dette. For eksempel kunne vi vurdere å spare ombygginga av cellekontor til åpne landskap for ansatte. Det ville redusere utgiftene med ca 25 millioner. Jeg kjenner mange bibliotekansatte som ville synes at det var helt greit. Man kunne involvert biblioteket i en dialog om at hvis vi kun fikk f.eks. 80 millioner – ville vi da bruke det til å gjøre om på de eksisterende bibliotekene – eller fortsatt prøve å få til et samlet bibliotek? Her var det mange uprøvde muligheter.

Jeg tror at biblioteket står ved et nullpunkt nå hvor noe må skje. UB-ansatte er glade for å ha fått en rektor som sier at biblioteket er viktig. Nå blir det opp til Christen Krogh å omdanne dette til handling. De ansatte i biblioteket er klare til det. Det er fortsatt stor entusiasme i personalet med folk som er stolte av det de gjør.

(Endringslogg 19. august kl. 09.55: Endret tidspunkt for prosjektmandat fra høsten 2022 til høsten 2021)

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Powered by Labrador CMS