Forbruker­økonomens beste tips til nye studenter

— Å bruke opp alle pengene som blir utbetalt av lånekassen i august, kan bety økonomisk krise for mange i desember, advarer forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank1.

Mange studenter er avhengige av ekstra inntekt for å få økonomien til å gå rundt. Kun 2 av 10 heltidsstudenter har lån og/eller stipend fra Lånekassen som sin eneste inntektskilde.

Studentenes helse- og trivsels­undersøkelse (SHoT) for i fjor viste at omtrent halvparten av studentene hadde problemer med å klare løpende utgifter. Det inkluderer utgifter til mat, transport og bolig. 28 % av studentene oppga at de i mesteparten av året ville hatt problemer med å klare en uforutsett utgift på 5000 kroner.

Høsten 2023 utbetaler Lånekassen 62.686 kroner i lån og stipend. Det utgjør i snitt en støtte på 11.907 kr i måneden. 75 prosent av studentene som har en jobb ved siden av studiene, tjener i gjennomsnitt 51.000 kroner eller mer i året, noe som utgjør 4250 kr i ekstra inntekt i måneden.

Til sammen har en gjennomsnittsstudent dermed 16.157 kroner til disposisjon hver måned. Se hvordan pengene kan disponeres i vårt budsjettforslag i faktaboksen.

studentøkonomi

Tøffest å være student i Oslo

Nødvendig med ekstra inntekt

Forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank1 mener det er avgjørende å ha en ekstra inntekt ved siden av studiene, slik at man kan opprette en buffer som er i stand til å dekke uforutsette utgifter.

— Å ha en ekstra jobb er av stor betydning, spesielt siden man må være ganske sparsom med kun studielånet som inntektskilde. Ved å prioritere jobb om sommeren og i høytider, kan man på sikt forbedre hverdagen betydelig. Dette krever imidlertid at man er flink til å spare pengene man tjener og fordele dem jevnt utover året, sier han.

Kommunikasjonsrådgiver Steffen Walstad i Lånekassen opplyser at en student i kalenderåret 2023 kan tjene 205.579 kroner og fortsatt få full omgjøring til stipend. 

— Tjener du mer enn dette, vil beløpet som gjøres om til stipend, gradvis bli redusert. Man mister ikke hele stipendet hvis man tjener bare litt over grensen, men stipendet blir gradvis redusert etter hvor høy inntekt du har hatt, sier han.

Det vil si at ekstrajobben i snitt ikke kan betale mer enn 17.131 kr i måneden.

Her er det også viktig å huske på at inntekten fra sommerjobben teller.

kollektivtransport

Vil ha nasjonalt måneds­kort for studenter

Oppfordrer til å ta opp lån

Gundersen i Sparebank1 oppfordrer alle studenter til å ta opp studielån, selv om man kan klare seg uten.

— Selv om man kanskje ikke trenger studielån, er det gunstig å låne disse pengene. Det skyldes at det er et rentefritt lån mens man er student, og pengene kan investeres for å oppnå best mulig avkastning. Ved å spare studielån i 3, 4 eller 5 år, kan man ende opp med å ha en betydelig sum i egenkapital den dagen man vil ut på boligmarkedet, sier han.

Sommerjobb og ekstra vakter

Kristina Lorentzen, er 22 år gammel og tar en bachelor i biologi ved Universitetet i Bergen. Hun er overbevist om at det er helt nødvendig for studenter å jobbe ved siden av studiene.

Hun hevder at det å ha en deltidsjobb, er avgjørende for å kunne dekke nødvendige utgifter og samtidig håndtere uforutsette kostnader som kan oppstå underveis.

— Jeg jobber til vanlig som ringevikar ved siden av studiene. I sommer jobber jeg på bolig for personer med funksjonsnedsettelser. Det er fint å kunne ha litt ekstra penger når semesteret starter og det er flere utgifter som må betales.

Det første semesteret på studiene jobbet hun ikke ved siden av studiene, noe som gikk ut over sparekontoen. Semesteret etter skaffet hun seg en jobb som ringevikar.

— Med ekstra inntekt er det også mulig å spare penger på BSU, og opprette en bufferkonto. Det hadde ikke vært mulig om jeg ikke jobbet ved siden av studiene.

Lorentzen mener studenter bør få mer studiestøtte, slik at den økonomiske situasjonen kan være mer forutsigbar i en tid hvor prisene øker. Selv råder hun andre studenter til å bo sammen med noen for å redusere utgiftene, og skaffe seg en fleksibel jobb som gir rom for å sette av ekstra tid til studiene i eksamensperioden.

Økonomi

Fryktar det blir for dyrt å vere student: — Høgare prisar rammar oss hardt

Lag budsjett

I august utbetales 25.074 kroner fra Lånekassen. I starten av semesteret skal bøker, semesteravgift, og annet skolemateriell betales. I tillegg til dette kommer ofte kravet om å betale depositum for den leiligheten man leier.

Gundersen påpeker at det er en vanlig feil, spesielt blant førsteårsstudenter, å overse viktigheten av å sette av penger til depositum, og at det er fort gjort å bruke opp den første utbetalingen som egentlig bør fordeles over hele semesteret.

— For å være bedre rustet for den nye økonomiske tilværelsen, er det lurt å sette opp et budsjett. Ta deg tid til å kartlegge dine månedlige inntekter og prioriter de nødvendige utgiftene. Ved å gjøre dette, vil du skape større forutsigbarhet og ha mer rom for sparing, sier han.

Boligutgiftene utgjør den største kostnaden for studenter. Forbrukerøkonomen poengterer at man kan oppnå betydelige besparelser ved å være mer fleksibel med hensyn til beliggenhet og vurdere muligheten for å bo sammen med flere personer.

Studiebarometeret

Studentene jobber stadig mer og studerer mindre