Hvor er anerkjennelsen av elevers menneskeverd og rettigheter i skolen? Et tema for lærer- og rektorutdanning

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Aurora Thuve-Rønning skriver i sin nylig publiserte kronikk i VG at ungdommer lærer for lite om voldtekt, overgrep, trakassering og grensesetting på ungdomsskolen. Dette stemmer godt overens med forskning på dette området. #MeToo-bevegelsen sendte en sjokkbølge over verden, også delvis inn i skolen. Men selv om seksuelle krenkelser i noe større grad ble tatt opp i klasserommet i lys av mediefokuset, viser forskning at det er lite undervisning om overgrep, voldtekt og trakassering som rammer barn og unge. Barneombudet har uttrykt bekymring for dette, og viser til at barn og unge både blir utsatt for, og utsetter andre for seksuelle krenkelser, og at de har for lite kunnskap om hva seksuelle krenkelser er. Videre viser forskning også at en stor andel elever opplever trakassering i skolesammenheng uten at lærere eller andre skoleansatte griper inn i situasjonen. Vi spør oss selv: Hvor er anerkjennelsen av unge elevers menneskeverd og grunnleggende rettigheter i skolen?

(les videre under AnnonseN)

Bli varslet om debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktigste debatt og de viktigste nyhetssakene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

I den nye overordnede delen av læreplanen, skal menneskeverdet være en grunnleggende verdi for skolens virksomhet. Opplæringen skal være i samsvar med barns rettigheter, og elevene skal lære om rettighetene sine. I tillegg er det kommet et økt fokus på seksualitet i alle fag gjennom folkehelse og livsmestring. I våre studier ser vi imidlertid at lærere ikke har fått den nødvendige kompetansehevingen til å undervise elever om rettigheter og brudd på disse, og da spesielt knyttet til sensitive temaer. Goldschmidt-Gjerløw sin forskning fra videregående skole viser at lærerne bryr seg om elevene. Men, noen bryr seg så mye at de blir bekymret for å retraumatisere og stigmatisere unge dersom de tar opp seksuelle overgrep i klasserommet, nettopp fordi de vet at det kan være elever som har opplevd dette selv. Slike bekymringer gjør at mange lærere vegrer seg for å ta i denne tematikken. På den måten blir omsorgen en misforstått måte å vise kjærlighet på. Draugedalen sin forskning fra barneskolen viser på sin side at lærere synes det er vanskelig å skille mellom hva som er sunn, bekymringsfull og skadelig seksuell atferd blant elever. Dette resulterer i at mange lærere synes det er vanskelig å gripe inn hvis de opplever grenseoverskridende atferd blant elever. Mange lærere blir følelsesmessig utfordret av atferd de synes er provoserende og uakseptabel.

Professor i pedagogikk, Arne Nikolaisen Jordet, skriver i sin bok Anerkjennelse i skolen, om at forutsetningen for at barn og unge selv skal kunne gi andre anerkjennelse er at de først blir anerkjent av voksne. Anerkjennende pedagogikk er inspirert av Axel Honneths anerkjennelsesteori, som bygger på kjærlighet, rettigheter og solidaritet. Når elever opplever å bli trakassert, mobbet og krenket i skolehverdagen er dette skadelig for deres utvikling som menneske, selvbilde, opplevelse av verdi, læring og mestringsfølelse. Slike opplevelser av krenkelser og negative følelser som mangel på respekt kan utgjøre motivasjonen for menneskets kamp for anerkjennelse av menneskeverdet, slik som #MeToo-bevegelsen og flere leserinnlegg fra ungdommer vitner om. Skolen skal i dag sette elevene i stand til å mestre livet sitt gjennom at elever skal være aktører i sitt eget liv. Denne mestringsfølelsen er avhengig av relasjonene til andre mennesker i elevenes liv og aktørskap forutsetter at elevenes menneskeverd blir anerkjent i de relasjonene de omgir seg med. Anerkjennelse er relasjonell, og læreren er en viktig rollemodell i denne dynamikken.

• Les også: Asheim: — Vi reformerer ikkje for moro skyld
• Les også: — Må aldri tru at seksuell trakassering ikkje kan skje P

Å undervise om FNs Barnekonvensjon som gir alle barn og unge juridisk beskyttelse fra diskriminering og vold, vil være å bygge elevenes juridiske kunnskapsbase som de kan trekke på når de opplever at deres rettigheter blir krenket. Å undervise om voldtekt, overgrep og trakassering som krenkelser som kan finne sted i elevenes livsverden, er å erkjenne at krenkelser også kan finne sted i barn og unges liv. Å undervise om viktigheten av å fortelle noen om uønskede seksuelle opplevelser kan styrke elevenes eve til å beskytte seg selv gjennom at de i større grad sier fra. Å undervise om barn og unges ukrenkelige menneskeverd er en måte de voksne – lærere og andre skoleansatte, kan anerkjenne barns rettigheter og vise omsorg og kjærlighet for elevene.

I 2018, stilte FNs Barnekomité en rekke spørsmål som Norge måtte svare for. Et av disse spørsmålene omhandlet hvordan Norge sikret barn beskyttelse mot ulike former for vold. I Norges svar ble det fremhevet at lærerutdanningene i større grad skulle jobbe forebyggende mot vold og overgrep, noe som også må sees i sammenheng med regjeringens Opptrappingsplan på dette området. Men nåtidens lærere trenger kompetanseheving og de trenger skoleledelse som går foran som gode rollemodeller og motiverer til slik undervisning. Det fordrer også at skoleledere har juridisk kompetanse og kjennskap til hva som kjennetegner vold, overgrep og trakassering blant unge – og viktigheten av å fortelle noen om uønskede seksuelle erfaringer. Dette fordrer også at rektorutdanningen kommer på banen. Slik kan skolen være en arena hvor barn og unge får den verdige starten på livet de fortjener, og bedre forutsetninger for å mestre skolen og livet. Størst av alt er jo kjærligheten – også i skolen.