Prosjektleder for universitetssøknaden ved Høgskolen i Innlandet, Jørgen Klein, mener det går veien med universitetsplanene. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Prosjektleder for universitetssøknaden ved Høgskolen i Innlandet, Jørgen Klein, mener det går veien med universitetsplanene. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Universitet: Flere doktorgrader på plass i Innlandet, Vestlandet kommer etter

Universitet. Antall disputaser har økt og Høgskolen i Innlandet regner med å kunne bli universitet i 2020. Høgskulen på Vestlandet ligger tre år etter i løypa.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Høgskulen på Vestlandet (HVL)

Planlegger å søke universitetsstatus i 2023.

Foreløpig mangler høgskolen to doktorgradsprogrammer for å kunne bli universitet, men akkreditering fra NOKUT er rett rundt hjørnet.

HVL må også øke førstestillingsandelen for å komme på nivå med sammenlignbare institusjoner.

I 2017 hadde HVL en førstestillingsandel på 51,1, mens Høgskolen i Innlandet var på 57 prosent, OsloMet 63,8 prosent og Universitetet i Sørøst-Norge 57 prosent, ifølge DBH.

Det vanskeligste kravet Høgskolen i Innlandet må oppfylle for å kunne bli universitet er å få nok doktorgradsstudenter gjennom til disputas.

Kravet er at minst fem kandidater i snitt per år de siste tre årene må være uteksaminert fra to av fire doktorgradsprogrammer ved høgskolen.

Det ser Høgskolen i Innlandet ut til å klare, viser nye tall.

God vekst i 2018

Doktorgradsprogrammet i anvendt økologi vil ende på 17 disputaser på tre år og dermed et snitt på 5,7 per år, mens programmet i profesjonsrettede lærerutdanningsfag vil komme opp i 15 på tre år, eller et snitt på 5, viser tallene Khrono har fått fra Høgskolen i Innlandet.

For begge programmene gjelder det at tallene for 2018 er enn så lenge er prognoser. På PhD i anvendt økologi har fem disputert hittil i 2018, mens to har levert avhandlingen og fire er under levering. Dermed regner høgskolen med at det blir minst ni disputaser i år, noe som drar snittet for de tre årene 2016-18 opp i 5,7. Dette programmet er forøvrig i ferd med å utvides til en PhD i miljø- og biovitenskap og søknad om reakkreditering ligger hos NOKUT.

Det kan selvsagt skje at avhandlingen blir underkjent, men vi er i godt driv og det ser ut til at vi skal klare det.
Jørgen Klein
Prosjektleder, Høgskolen i Innlandet

På doktorgradsprogrammet i profesjonsrettede lærerutdanningsfag ligger det også an til ni disputaser i 2018. Seks har allerede disputert eller er godkjent for disputas, mens tre er til vurdering.

Er optimist

Fakta

Høgskolen i Innlandet

Styret ved Høgskolen i Innlandet har vedtatt følgende framdriftsplan for universitetssøknaden:

  • 15. mai 2018: Utkast til søknad ble sendt NOKUT.
  • August 2018: Tilbakemelding fra NOKUT på utkastet
  • Oktober 2018: Første behandling av utkastet i høgskolestyret.
  • November 2018: Endelig behandling av søknaden i høgskolestyret.
  • Desember 2018: Universitetssøknaden sendes til NOKUT.

Prosjektleder for universitetssatsingen, Jørgen Klein, er optimist og tror at Høgskolen i Innlandet vil greie kravene.

— Det er små tall, og det kan selvsagt skje at avhandlingen blir underkjent, men vi er i godt driv og det ser ut til at vi skal klare det, sier han.

Høgskolen i Innlandet (HINN) sendte utkast til universitetssøknad til NOKUT i mai, og fikk muntlige tilbakemeldinger på det i august.

— Vi fikk gode og konstruktive tilbakemeldinger. NOKUT er positiv og har beredskap for å ta i mot søknaden vår, men er naturlig nok forsiktig i tilbakemeldingene for ikke å legge føringer på den sakkyndige komiteen, sier han.

Utkastet til universitetssøknad skal opp i høgskolestyret i oktober, før endelig søknad skal godkjennes i styret i november. Søknaden skal sendes inn i desember for at den skal komme med i overgangsordningen, som blant annet innebærer at disputaser avlagt ved andre institusjoner kan telle med.

Hvis alt går etter planen er Høgskolen i Innlandet blitt til Universitetet i Innlandet i 2020.

Ikke tallkrav om førstestillinger

I motsetning til krav til gjennomstrømming på doktorgradsprogrammene, er det ikke krav om konkrete tall på andel førstestillinger eller andel professor/dosent for å bli universitet, kun at det skal være på nivå med sammenlignbare institusjoner.

— Vi må bruke de siste offentlig godkjente tallene, det er 2017 tallene fra Database for høyere utdanning (DBH). Her ligger vi likt med Universitetet i Sørøst-Norge og Nord, men litt under OsloMet på førstestillinger. Vi har til gjengjeld høyere professorandel enn alle de tre, sier Klein.

Fakta

Disputaser i Innlandet

Disputaser i treårsperioden 2016-2018 som kan telles med i universitetssøknaden. Disse kommer inn under overgangsordningen, dvs at stipendiater som disputerer på andre institusjoner også teller med.

Ph.d i anvendt økologi (denne ph.d-en er i ferd med å utvides til en ph.d i miljø- og biovitenskap. (søknad om reakkreditering inne til NOKUT)

  • 2016: 3
  • 2017: 5
  • 2018: 9 (5 disputert/ godkjent, 2 har levert, 4 under levering)

= 17 disputaser på tre år og et snitt på 5,7 i året

Ph.d i profesjonsrettede lærerutdanningsfag:

  • 2016: 2
  • 2017: 4
  • 2018: 9 (alle har levert, 6 disputert eller godkjent for disputas, 3 til vurdering)

= 15 disputaser på tre år og et snitt på 5

Ph.d i barn og unges kompetanseutvikling

  • 2016: 0
  • 2017: 3
  • 2818: 6 (5 disputert/godkjent, en til vurdering)

= 9 disputaser, snitt på 3 i året

Ph.d i innovasjon i tjenesteyting –offentlig og privat

  • 2016: 3
  • 2017: 1
  • 2018: 4 (3 disputert/godkjent, en til vurdering)

= 7 disputaser, snitt på 2,7 i året

Tall fra DBH viser at 57 prosent av de faglige årsverkene ved HINN hadde førstekompetanse (doktorgrad eller tilsvarende), mens tilsvarende tall ved OsloMet var 63,8 prosent.

I publiseringspoeng per faglige årsverk ligger HINN på nivå med Universitetet i Sørøst-Norge. Nord universitet ligger godt under, mens OsloMet ligger litt høyere enn HiNN, viser tallene fra DBH.

Fikk pengegave

Høgskolen i Innlandet fikk ifjor høst 42,3 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen Hedmark til universitetssatsingen. Midlene fordeles over tre år og skal gå til å styrke doktorgradsprogrammene gjennom seks professorårsverk og fem stipendiatstillinger, og til arbeidet med selve universitetsøknaden.

— Midlene er på denne måten veldig konkret rettet inn mot universitetsmålet og skal brukes til å realisere dette, sa rektor Kathrine Skretting da hun mottok gaven i desember ifjor

— Vi ser at det siste oppløpet vil være krevende uten tilgang på eksterne midler. Denne gaven vil være avgjørende for å lykkes. Høgskolen ønsker derfor å styrke kapasiteten til å veilede kandidatene på doktorgradsprogrammene, slik at flere kan fullføre forskerutdanningen på normert tid og med høy kvalitet på doktorgradsarbeidet, sier Skretting.

Vestlandet kommer etter

Høgskulen på Vestlandet (HVL) vil også bli universitet, men ligger omtrent tre år etter Høgskolen i Innlandet. I fusjonsavtalen står det at målet er å bli universitet med en profesjons- og arbeidslivsrettet profil.

På høgskolestyret onsdag blir det lagt fram en oversikt over hvordan HVL ligger an for å nå den faglige kompetansen som trengs for å bli universitet.

Rektor Berit Rokne ved Høgskulen på Vestlandet. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Rektor Berit Rokne ved Høgskulen på Vestlandet. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Tallene viser en førstestillingsandel på 51,1 prosent og en andel professorer og dosenter på 11,7 prosent av de faglig ansatte.

Andelen varierer mye mellom de fire fakultene ved høgskolen, fra 39 prosent til 55,3 prosent, går det fram av styredokumentene.

Tilsvarende tall for høgskolen som helhet fra 2016 var 41 prosent førstestillinger og 9 prosent professorer og dosenter.

Rektor Berit Rokne ved Høgskulen i Vestlandet sier at planen fortsatt er å søke universitetsstatus i 2023.

— Vi har en helt klar plan om det, ja. Vi kommer til å tenke strategisk ved ansettelser framover og det vil bli færre ansettelser uten førstekompetanse. Vi har en høy grad av bevissthet rundt dette, men vi må kunne se det i et lengre perspektiv, også fordi vi har mange eldre med førstekompetanse som kommer til å gå de neste årene, sier hun.

En milepæl

HVL har per i dag kun to egne doktorgradsprogrammer, samt en fellesgrad med flere andre institusjoner.

I fjor høst søkte HVL om å få akkreditert to nye programmer; et i helse, funksjon og deltakelse og et annet i innovasjon i et profesjons- og samfunnsperspektiv.

NOKUT har vært på besøk, tilleggsinformasjon er sendt inn og HVL venter nå bare på det endelige godkjentstempelet fra NOKUT. Rokne venter at det vil komme enten en av de nærmeste dagene, eventuelt i oktober.

— Da vil vi ha alle fire programmer på plass, og det vil være en milepæl på veien mot universitet, sier hun.