Debatt ● Jan Storø
Hvem bør bli OsloMets neste rektor?
Den neste rektoren bør se det som sin hovedoppgave å skape en type universitet som brøyter vei for kombinasjonen av utdanningene til velferdsstatlige yrker og en solid forskningsbase.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Da rektor ved OsloMet, Curt Rice, nylig annonserte at han forlater institusjonen, ble det med ett skapt en ny situasjon. Mange har sikkert spurt seg; hvem kan tenkes å ville overta? Hvem bør overta?
Jeg skal ikke påta meg å gi en dom over Curt Rice sin tid som rektor på OsloMet. Jeg vil kun trekke fram ett punkt. Til gjengjeld er dette punktet så sentralt at det bør vektlegges ved ansettelsen av den neste rektoren. Det handler om institusjonens sjel. Men det er langt mer konkret enn som så, nemlig om hvilke oppgaver som prioriteres i daglig drift og i den videre utviklingen av universitetet. Etter mitt syn har Rice gitt oss et svært tradisjonelt universitet, ikke det profesjonsuniversitetet en del av oss så for oss at vi skulle utvikle.
Et av hovedprosjektene for den avtroppende rektoren gjennom hans seks år lange ansettelsestid har vært å skaffe Høgskolen i Oslo og Akershus universitetsstatus. Dette målet ble nådd i 2018, da universitetet med det vriene navnet ble født; OsloMet - storbyuniversitetet.
OsloMet bør justere kursen fra å være et relativt tradisjonelt universitet til å bli et tydelig og framoverlent profesjonsuniversitet.
Jan Storø, dosent, OsloMet
Fra da av har det vært vanskeligere å få øye på hva rektors neste mål har vært. Kanskje har det først og fremst vært å konsolidere institusjonen, å bevise at den kunne aksle sin nyvunne status? En slik oppgave er viktig, men den har begrenset holdbarhetsdato som utviklingsprosjekt. Den blir uspennende etter en tid.
Derfor vil jeg trekke fram den utviklingsretningen jeg mener Rice burde ha valgt i 2018, og som bør være et tydelig grunnlag for ansettelsen av den neste rektoren. OsloMet bør justere kursen fra å være et relativt tradisjonelt universitet til å bli et tydelig og framoverlent profesjonsuniversitet.
Den rektorkandidaten som kan påta seg denne oppgaven, bør få jobben. Jeg ønsker ikke å gå i detalj om hva oppgaven innebærer. Andre enn meg er bedre egnet til å utforme en slik strategi. Men at det i det minste ligger en kommunikativ oppgave her, både internt og eksternt, står for meg som åpenbart.
Jeg har diskutert dette med Curt Rice tidligere. På bloggen hans i 2017 argumenterte jeg for at det kommende universitetet måtte bli et annerledes universitet, et universitet som tok sitt ansvar for profesjonsutdanningene på alvor. Et universitet som tok med seg de beste idealene i høyskoletradisjonene videre - og videreutviklet dem i den nye institusjonen.
Rice var nyansatt rektor på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) på den tiden. Han sa seg enig i dette og skrev noe slikt som vi hadde felles mål og måtte arbeide sammen om dette. Det ga meg håp på det tidspunktet. Jeg er mer i tvil om denne enigheten nå.
La oss likevel ikke skue bakover. Ansettelsen av ny rektor for de neste årene bør gjøres nettopp med profesjonsperspektivet øverst på blokka til OsloMets styre. Den neste rektoren bør se det som sin hovedoppgave å skape en type universitet som brøyter vei for kombinasjonen av utdanningene til velferdsstatlige yrker og en solid forskningsbase. Ikke som sin eneste oppgave, men som en av de mest sentrale oppgavene. Noen vil nok hevde at OsloMet allerede har en slik grunnmur. I så fall lever den et stille liv. Den snakkes ikke fram som universitetets store satsning.
Her ligger etter mitt skjønn en av de viktigste oppgavene for vår neste leder. Jeg håper styret ved OsloMet vedtar tydelig kommuniserte føringer for at vår neste rektor skal drive et slikt utviklingsprosjekt for institusjonen.
