Debatt ● Selnes og Waagen
Hva skal jeg bli, og kommer jeg inn?
Et stort spørsmål som kverner i mange ungdommers hode om dagen. Den 15. april går fristen ut for å søke høyere utdanning. Det er foreslått omfattende endringer i opptakssystemet, og fremtidens opptakssystem er i støpeskjeen, skriver Lise Selnes og Elise Waagen.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Det er ventet at over 100.000 kvalifiserte søkere ønsker å komme inn på universitet og høyskoler i Norge. Arbeiderpartiet ønsker et mer rettferdig opptakssystem som gjør at folk kommer inn på studier uten å måtte bruke unødvendig tid og penger for å nå et stadig høyere karaktersnitt.
Opptakssystemet skal gi alle like muligheter til å ta høyere utdanning, uavhengig av bakgrunn, alder og geografi. Og høyere utdanning skal være gratis for nordmenn. Det er et prinsipp som Arbeiderpartiet alltid har hegnet om, og som har vært selve grunnlaget for utdanningsrevolusjonen i Norge de siste 50 årene.
Men i dag ser vi at det finnes noen skjevheter ved opptakssystemet, som vi burde gjøre noe med. Mange bruker flere år på å samle tilleggspoeng og på å ta opp fag. At unge folk bruker fire år på å samle flest mulig alderspoeng taper både enkeltpersoner på, og det taper samfunnet på.
Mange som går ut av videregående skole vet hva de vil studere, men er nødt til å bruke både tid og penger på å komme inn på drømmestudiet. Lars Henrik tok 20 privatisteksamener for å komme inn på juss ved Universitetet i Bergen. Han er bare én av mange som bruker mye tid på å komme inn på «prestisjestudier», hvor det er et stadig høyere karakterjag. På den andre siden har vi de som ikke vet hva de ønsker å bli og som ikke ønsker å gå rett fra videregående til høyere utdanning.
Lars Henrik Rytter Øberg er varaordførerkandidat for Ap i Eidsvoll. Han er bare ett av mange eksempler på et ungt menneske som har brukt mye energi, penger og tid på å ta opp fag for å få gode nok karakterer til å komme inn på drømmestudiet. Det grunnleggende spørsmålet vi må stille er om et litt bedre karaktersnitt gjør de kommende jurister og leger til bedre yrkesutøvere.
Før jul kom opptaksutvalget med et helhetlig forslag til ny opptaksmodell. De foreslår blant annet å fjerne alle tilleggspoengene, ta bort muligheten for å forbedre karakterer etter videregående, og å innføre en felles standardisert opptaksprøve.
Arbeiderpartiet deler målet om et enklere, mer forståelig og mer rettferdig system, med utvalget. Vi må likevel gå nøye inn og vurdere hvilke konsekvenser et helt nytt system vil ha. Vi vet at tiden i videregående skole allerede er fylt med press og stress, og vi må sikre at et nytt opptakssystem ikke øker presset på norske ungdommer. Det skal fortsatt være mulig å ha reelle sjanser senere i livet, selv om man ikke har toppkarakterer fra videregående skole.
Det har nå kommet over 120 høringssvar til utvalgets forslag. De må vi sette oss nøye inn i nå, og vi håper debatten vil fortsette i tiden som kommer, slik at vi kan lage et bedre og mer rettferdig opptakssystem.
