Debatt ● Marit Aamold Trysnes

Vi bør takke landets privatister for innsats og egenvilje

Debatten om privatistordningen er preget av antakelser og synsing, skriver administrerende direktør Marit Aamold Trysnes i Sonans.

Sannheten er at de aller fleste som tar opp fag fra videregående ikke har vitnemål i det hele tatt eller lavere karakterer, skriver administrerende direktør Marit Aamold Trysnes i Sonans.
Marit Aamold Trysnes
Administrerende direktør i Sonans Marit Aamold Trysnes
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Norge trenger flere velkvalifiserte søkere til høyere utdanning enn noensinne – sykepleiere, ingeniører og lærere, så vel som IT-utviklere. I stedet for å spre feilinformasjon og myter om privatister, bør vi takke landets privatister for den innsatsen og egenviljen de legger ned for å nå målet sitt.

Debatten rundt Opptaksutvalget går for fullt, og privatistordningen diskuteres heftig. Dessverre er debatten mer preget av antakelser og synsing, enn av tallgrunnlag og fakta. Nå har Statistisk sentralbyrå (SSB) nylig publisert en rapport som avliver mange av mytene om privatistene.

Det er nemlig ikke slik noen journalister og politikere fremstiller det – at privatistordningen handler om bortkastede år med å forbedre et allerede høyt karaktersnitt til et skyhøyt et. Hele 75 prosent av alle privatister er førstegangsprivatister, og de fleste jobber eller er i utdanning samtidig. Sannheten er at de aller fleste privatister er hardtarbeidende studenter, som etter videregående har funnet ut at de vil begynne å studere. De aller fleste når målet sitt.

Én av mytene som verserer om privatistene er at de domineres av folk som tar opp fag gang på gang – gjerne for å gå fra karakteren fem til seks. Sannheten er at de aller fleste som tar opp fag fra videregående ikke har vitnemål, eller har lave karakterer. SSBs rapport bekrefter dette.

Ifølge SSB var hele 75 prosent av alle privatister førstegangsprivatister. Av disse hadde 62 prosent ikke fullført eller bestått videregående. Blant resten av privatistene, var det over 40 prosent som ikke har vitnemål fra tidligere. I Sonans erfarer vi dessuten at de aller fleste som tar opp realfag, tar faget for første gang.

Sonans kan godt være enig i at det er unødvendig at studenter bruker flere år på å heve karaktersnittet sitt fra 5,8 til 5,9. Men til tross for hva noen forsøker å gi inntrykk av, utgjør dette en forsvinnende liten andel av privatistene, kanskje kun et par prosent av alle privatistene. Privatistordningen handler uansett om noe mye viktigere; det handler om å ha et rettferdig opptakssystem som sikrer sosial mobilitet og personlig modning. Alle får en ny mulighet, uansett bakgrunn.

Alle skal kunne få en ny sjanse – dette er et prinsipp det er bred enighet om i det norske samfunnet. Om du har tatt uheldige prioriteringer på videregående, var skolelei eller bare fant visse fag utfordrende, sørger privatistordningen for at du likevel får mulighet til å komme inn på de studiene du ønsker. Unge modnes i ulike tempo. Unge har ulik støtte hjemme. Alle kan ta opp fag, og alle kan få støtte til det.

Likevel finnes det en myte som sier at privatistordningen skaper klasseskiller. Man kan kjøpe seg til gode karakterer, påstås det. Hvilke signaler sender dette til de tusenvis av hardtarbeidende privatister som jobber hardt for å nå sine mål? Som om ikke det var nok – myten har ikke noe grunnlag i fakta.

SSBs rapport slår fast at den typiske privatist i stor grad gjenspeiler befolkningen. Riktig nok er det flest privatister omkring de større byene, men ellers representeres både kjønn, kulturell bakgrunn og foreldres utdanningsbakgrunn ganske likt blant privatister som blant studenter ellers.

Sonans sine studenter har store forskjeller i inntakskvalitet. Uansett om studentene har vitnemål fra før eller ikke, kommer en lik andel som kommer inn på høyere utdanning. Vi utjevner altså klasseskiller og sikrer sosial mobilitet.

En av de mytene vi i Sonans er mest fornøyd med at kan avlives i kraft av SSBs rapport, er forestillingen om at privatistordningen er bortkastet tid og en sløsing med samfunnets ressurser. Rapporten tydeliggjør den viktige brikken privatistordningen er i kunnskapssystemet, og viser blant annet at fire av fem som søker studieplass får tilbud. De fleste privatister studerte eller jobber ved siden av. Forbedringsprivatistene hadde faktisk større deltakelse i arbeid og utdanning sammenlignet med snittet for alle i aldersgruppen 15-49 år.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Rapporten viser også at jo høyere antall privatisteksamener, desto større andel av befolkningen oppnår universitets- og høgskolenivå. Sykepleier var et av de mest søkte studiene blant privatister. I et land som har økende mangel på sykepleiere, lærere, IT-utviklere og andre sentrale yrker, spiller privatistordningen en nøkkelrolle.

Våre egne tall forteller ikke bare at 81 prosent av studentene våre som søkte høyere utdanning i fjor kom inn på studiet de ønsket seg. De oppgir samtidig å være mer selvstendige og klare for høyere utdanning enn de var før de startet privatist. Privatistordningen er med andre ord minst like viktig for personlig selvutvikling som for samfunnet for øvrig.

De aller fleste i Norge kjenner noen som har tatt opp fag. Privatistene er Hasan på 18, Ingrid på 48 og alle imellom. Det er Nina som sleit på videregående og nå vil fullføre vitnemålet. Det er Kristian som har dysleksi og Fatima som vil bli lærer, selv om hun hadde mattesperre. Felles for dem alle er at de har en stor verdi for samfunnet og fremtiden. Det bør vi være takknemlig for.

Det er disse privatistenes fremtid opptaksutvalget former når de bestemmer opptaksreglene for høyere utdanning. Derfor er det betryggende at utvalget er positive til privatistordningen, og nå også har SSBs rapport å lene seg på. Arbeidet deres om opptakssystemet og debatten om privatistordningen er altfor viktig, for både samfunnet og hvert enkeltindivid, til å bygge på myter og synsing.

debatt marit aamold trysnes meninger privatist sonans opptakssystem opptakskrav
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS