Debatt ● Marit Aamold Trysnes
Vi bør takke landets privatister for innsats og egenvilje
Debatten om privatistordningen er preget av antakelser og synsing, skriver administrerende direktør Marit Aamold Trysnes i Sonans.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Norge trenger flere velkvalifiserte søkere til høyere utdanning enn noensinne – sykepleiere, ingeniører og lærere, så vel som IT-utviklere. I stedet for å spre feilinformasjon og myter om privatister, bør vi takke landets privatister for den innsatsen og egenviljen de legger ned for å nå målet sitt.
Debatten rundt Opptaksutvalget går for fullt, og privatistordningen diskuteres heftig. Dessverre er debatten mer preget av antakelser og synsing, enn av tallgrunnlag og fakta. Nå har Statistisk sentralbyrå (SSB) nylig publisert en rapport som avliver mange av mytene om privatistene.
Det er nemlig ikke slik noen journalister og politikere fremstiller det – at privatistordningen handler om bortkastede år med å forbedre et allerede høyt karaktersnitt til et skyhøyt et. Hele 75 prosent av alle privatister er førstegangsprivatister, og de fleste jobber eller er i utdanning samtidig. Sannheten er at de aller fleste privatister er hardtarbeidende studenter, som etter videregående har funnet ut at de vil begynne å studere. De aller fleste når målet sitt.
Én av mytene som verserer om privatistene er at de domineres av folk som tar opp fag gang på gang – gjerne for å gå fra karakteren fem til seks. Sannheten er at de aller fleste som tar opp fag fra videregående ikke har vitnemål, eller har lave karakterer. SSBs rapport bekrefter dette.
Ifølge SSB var hele 75 prosent av alle privatister førstegangsprivatister. Av disse hadde 62 prosent ikke fullført eller bestått videregående. Blant resten av privatistene, var det over 40 prosent som ikke har vitnemål fra tidligere. I Sonans erfarer vi dessuten at de aller fleste som tar opp realfag, tar faget for første gang.
Sonans kan godt være enig i at det er unødvendig at studenter bruker flere år på å heve karaktersnittet sitt fra 5,8 til 5,9. Men til tross for hva noen forsøker å gi inntrykk av, utgjør dette en forsvinnende liten andel av privatistene, kanskje kun et par prosent av alle privatistene. Privatistordningen handler uansett om noe mye viktigere; det handler om å ha et rettferdig opptakssystem som sikrer sosial mobilitet og personlig modning. Alle får en ny mulighet, uansett bakgrunn.
Alle skal kunne få en ny sjanse – dette er et prinsipp det er bred enighet om i det norske samfunnet. Om du har tatt uheldige prioriteringer på videregående, var skolelei eller bare fant visse fag utfordrende, sørger privatistordningen for at du likevel får mulighet til å komme inn på de studiene du ønsker. Unge modnes i ulike tempo. Unge har ulik støtte hjemme. Alle kan ta opp fag, og alle kan få støtte til det.
Likevel finnes det en myte som sier at privatistordningen skaper klasseskiller. Man kan kjøpe seg til gode karakterer, påstås det. Hvilke signaler sender dette til de tusenvis av hardtarbeidende privatister som jobber hardt for å nå sine mål? Som om ikke det var nok – myten har ikke noe grunnlag i fakta.
SSBs rapport slår fast at den typiske privatist i stor grad gjenspeiler befolkningen. Riktig nok er det flest privatister omkring de større byene, men ellers representeres både kjønn, kulturell bakgrunn og foreldres utdanningsbakgrunn ganske likt blant privatister som blant studenter ellers.
Sonans sine studenter har store forskjeller i inntakskvalitet. Uansett om studentene har vitnemål fra før eller ikke, kommer en lik andel som kommer inn på høyere utdanning. Vi utjevner altså klasseskiller og sikrer sosial mobilitet.
En av de mytene vi i Sonans er mest fornøyd med at kan avlives i kraft av SSBs rapport, er forestillingen om at privatistordningen er bortkastet tid og en sløsing med samfunnets ressurser. Rapporten tydeliggjør den viktige brikken privatistordningen er i kunnskapssystemet, og viser blant annet at fire av fem som søker studieplass får tilbud. De fleste privatister studerte eller jobber ved siden av. Forbedringsprivatistene hadde faktisk større deltakelse i arbeid og utdanning sammenlignet med snittet for alle i aldersgruppen 15-49 år.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Rapporten viser også at jo høyere antall privatisteksamener, desto større andel av befolkningen oppnår universitets- og høgskolenivå. Sykepleier var et av de mest søkte studiene blant privatister. I et land som har økende mangel på sykepleiere, lærere, IT-utviklere og andre sentrale yrker, spiller privatistordningen en nøkkelrolle.
Våre egne tall forteller ikke bare at 81 prosent av studentene våre som søkte høyere utdanning i fjor kom inn på studiet de ønsket seg. De oppgir samtidig å være mer selvstendige og klare for høyere utdanning enn de var før de startet privatist. Privatistordningen er med andre ord minst like viktig for personlig selvutvikling som for samfunnet for øvrig.
De aller fleste i Norge kjenner noen som har tatt opp fag. Privatistene er Hasan på 18, Ingrid på 48 og alle imellom. Det er Nina som sleit på videregående og nå vil fullføre vitnemålet. Det er Kristian som har dysleksi og Fatima som vil bli lærer, selv om hun hadde mattesperre. Felles for dem alle er at de har en stor verdi for samfunnet og fremtiden. Det bør vi være takknemlig for.
Det er disse privatistenes fremtid opptaksutvalget former når de bestemmer opptaksreglene for høyere utdanning. Derfor er det betryggende at utvalget er positive til privatistordningen, og nå også har SSBs rapport å lene seg på. Arbeidet deres om opptakssystemet og debatten om privatistordningen er altfor viktig, for både samfunnet og hvert enkeltindivid, til å bygge på myter og synsing.
