Debatt ● Per silnes tandberg
Hva er annerledes denne gangen, Henrik Asheim?
Permitterte studenter sliter med å få økonomien til å gå rundt. Jussbuss mener at studentene bør gis rett til dagpenger på lik linje med alle andre.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
På Kveldsnytt 17.11 sendte NRK en reportasje om permitterte studenter som ikke får økonomien til å gå rundt. Budskapet til disse studentene fra forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim var klart: Det blir ingen ekstra lån eller stipend denne gangen, og begrunnet dette med at «vi må følge med på om smittetallene fortsetter å stige eller om de faktisk går ned, og vi kan igjen gå litt mer tilbake til normalsituasjon».
Begrunnelsen er dårlig. Hvordan skiller dette seg fra andre arbeidstakere og bedrifter som rammes økonomisk av nedstengningen? Inntektsbortfallet foreligger nå, og det er prekært. Alternativet for ressurssvake studenter er å droppe ut av studiet. I så fall vil de møte et krevende arbeidsmarked med få jobber og høy konkurranse, uten kompetanse og med minsteytelser fra NAV. Det er begredelig. Hva er annerledes denne gangen enn situasjonen i vår?
Fra før gis det ikke dagpenger til personer som gjennomgår utdanning, se folketrygdloven § 4-6. Hvordan skillet mellom studerende og ikke-studerende arbeidstakere vanskelig lar seg begrunne, har jeg beskrevet i et tidligere innlegg.
Inntektsbortfallet foreligger nå, og det er prekært. Alternativet for ressurssvake studenter er å droppe ut av studiet.
Per Silnes Tandberg, Jussbuss
På grunn av pandemien er det imidlertid gjort unntak fra denne regelen, slik at det nå er adgang til å kombinere dagpenger med utdanning, se midlertidig forskrift § 2-8. Etter forskriften er det avgjørende om studenten mottok støtte fra Lånekassen på permitteringstidspunktet. Dermed har de fleste studenter fremdeles ikke rett til dagpenger.
Det er vanskelig å få grep om begrunnelsen for å oppstille et slikt vilkår. Regjeringen har ikke forklart det nærmere. Det er nok fordi det egentlig ikke er noen god grunn til å behandle arbeidstakere som befinner seg i tilnærmet samme situasjon fundamentalt forskjellig. At de som gikk på støtte fra Lånekassen hadde belaget seg på ikke å få mer fra det offentlige, blir helt feil. Disse studentene hadde belaget seg på å få støtte og arbeidsinntekt. Støtten i seg selv dekker ikke alle nødvendige utgifter. Inntekten var en forutsetning for å få økonomien til å gå rundt.
Atter en gang må studentene kjempe for vernet de fortjener. Det burde være helt unødvendig. Studentorganisasjonene bør ikke akseptere denne forskjellsbehandlingen. Studentene betaler skatt og trygdeavgift som alle andre. Da er det en selvfølge at de også får de samme rettighetene som andre arbeidstakere.
Nyeste artikler
Deler ut 46,5 milliarder — krever flere sykepleiere
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut