UiT-Husebekk: Nysgjerrighet og nytte er ikke noen motsetninger

I et oppslag i Aftenposten, også sitert i Khrono, omtaler NHO det som en «klar systemsvikt» i norsk høyere utdanning at for mange studerer samfunnsfag og humanistiske fag, som igjen kvalifiserer for jobb først og fremst i offentlig sektor. Det er et eksempel på at det ikke er relevans og kvalitet som styrer høyere utdanning, hevder Kristin Skogen Lund.

UiT Norges arktiske universitet lyser i disse dager ut 140 studieprogram. Et sentralt samfunnsoppdrag for UiT er å levere relevant og høyt kompetent arbeidskraft. I dette oppdraget ligger det at UiTs studieportefølje må være dynamisk slik at vi kan imøtekomme både samfunnets og arbeidslivets behov for relevant arbeidskraft, samtidig som vi skal ta høyde for naturlige konjunktursvingninger og ivareta kunnskapsutvikling både i dybden og i bredden.

Studentene skal møte forskningsbaserte og samfunnsrelevante utdanninger, og ved UiT skal de oppleve å være en del av et aktivt og godt læringsmiljø. For i større grad å kunne møte skjerpede krav til studiekvalitet, læringsmiljø og samfunnsrelevans i våre utdanninger, har vi pågående prosesser for å revidere og tilpasse studieprogramporteføljen vår. I denne prosessen er helheten – den store sammenhengen som Skogen Lund dessverre overser – viktig å ivareta.

«Vitenskap er ikke en samling fakta. Det er en metode for å avgjøre om det vi velger å tro på, har rot i naturlovene eller ikke». Med disse ordene minner Marcia McNutt, som er redaktør for det prestisjetunge tidsskriftet Science, oss om at forskning og vitenskap trenger dypere enn å avdekke hvordan verden er satt sammen: Vitenskapen representerer en bestemt verdensanskuelse, et verdisett og en måte å se på. Dette finner vi igjen i måten universitetene er satt sammen og arbeider på. 

UiT er et breddeuniversitet. Det finnes ikke en entydig definisjon av et breddeuniversitet er, men vi kan enes om noen kjennetegn. 

Det ene handler om at vi har et mangfold i tilbudet vårt. Som breddeuniversitet tilbyr UiT både disiplinfag og profesjonsfag. Disiplinfag tar utgangspunkt i de klassiske temaene i vitenskapen, som fysikk, kjemi, lingvistikk, filosofi, biologi og mange flere. Profesjonsfag er utdanninger som tar utgangspunkt i bestemte yrker, eller profesjoner: medisin, for de som skal bli leger; jus for jurister; psykologi for psykologer; odontologi for tannleger; økonomi for økonomer; ingeniørfag for ingeniører. 

Et annet kjennetegn ved moderne breddeuniversitet er at de utvikler kompetanse som ikke utelukkende er dedikert til praktisk problemløsning, og at denne kompetanseutviklingen skjer med stor grad av institusjonell autonomi. Historieprofessor ved Cambridge, Stefan Collini (What are Universities for?), har karakterisert dette som en nærmest «faustiansk pakt» mellom universitet og samfunn: Samfunnet ber universitetene om å tjene bestemte formål, men om de skal ha den institusjonelle autonomien som er nødvendig for å oppfylle disse formålene, vil de enten overoppfylle eller undergrave disse formålene. Akademisk frihet er en grunnleggende verdi ved breddeuniversitetene. 

Et tredje kjennetegn kan være at breddeuniversitet har et særlig ansvar for å frembringe nye ideer og problemstillinger som utfordrer eksisterende kunnskap. Ny kunnskap skal ikke bare løse problem her og nå. Den skal også avdekke nye problemer som krever investeringer i utdanning og forskning i fremtiden.

Løsningene på vår tids utfordringer kommer vi til å finne i skjæringspunktet mellom ulike fag. Vi kan kombinere en mengde ulike disipliner og fagområder som er organisert ved samme universitet; tilby utdanning som er basert på oppdatert, forskningsbasert kunnskap, og er forankret både i klassiske vitenskapsdisipliner og fremtidens kompetansebehov. Derfor er breddeuniversitetene avgjørende institusjoner for utviklingen av samfunnet.

Slik nærmer vi oss samfunnsoppdraget vårt, og her er det NHOs kortsiktige nytte-perspektiv blir for enkelt. Vi deler fullt ut ambisjonene om enda bedre mekanismer og incentiver for å styrke relevans og kvalitet, men deler ikke oppfatningen om at politisk, sentral styring er riktig veg å gå.

Politikk er viktig, men noen blant de politiske rammebetingelsene som bør ligge fast i dagens politikk, er blant annet disse:

• Et finansieringssystem som i forsiktig grad dreies mer mot å belønne resultater i utdanning og forskning. Dette forventer vi kommer i stortingsmeldingen om kvalitet i utdanningen.
• Prioriteringer av tematiske satsinger, som tydelig er rettet inn mot aktuelle samfunnsutfordringer. Hav og klima, helse og velferd, energi og teknologi bør være sentrale.
• Effektive virkemidler for å utløse samspill mellom akademia og arbeids- og næringslivet.

NHO gir svært viktige bidrag til utvikling av utdanning og forskning i Norge. Ikke minst har NHO brukt universitetenes Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) på en konstruktiv og operativ måte. UiT har lange tradisjoner for god dialog med arbeids- og næringslivet. Vi setter derfor pris på at NHO omtaler Rådet for samarbeid med arbeidslivet ved UIT som et godt eksempel på hvordan denne dialogen kan fungere, nettopp fordi diskusjonene handler om konkrete tiltak for å øke arbeidslivsrelevansen og innovasjonen ved institusjonen.

Vi ser fram til fortsatt engasjerte bidrag fra NHO i denne dialogen – og i den offentlige debatten. Vi håper å kunne legge til grunn for det videre arbeidet en gjensidig respekt for arbeidslivets behov og universitetens viktige rolle som autonome samfunnsinsitusjoner. Nytte og nsygjerrighet er ikke motsetninger; vi kan ikke ha en debatt som tar til ordet for mer av det ene på bekostning av det andre, så lenge de langsiktige mulighetene og verdiene ligger i kombinasjonen og samspillet.

Som breddeuniversitet med fagmiljø i den internasjonale kunnskapsfronten er det gjennom faglig kvalitet vi skal finne nye løsninger, legge grunnlag for nye virksomheter og skape verdier.

Les også dette i NHO-debatten: 

• UiB-rektor: Skogen Lund provoserer
• Skogen Lund: Stor misforståelse at NHO ikke anerkjenner humaniora
• UiO-Ottersen: Synd alt er svart-hvitt i NHOs verden
• NIFU: Feil fakta fra NHO
• Rice til NHO: Humanister gjør bedrifter konkurransedyktige
• Røe Isaksen mener NHO bommer