NIFU: Feil fakta fra NHO

PublisertOnsdag, 4. januar 2017 - 19:39-OppdatertSøndag, 8. januar 2017 - 17:40
Forsker 1, NIFU
Direktør, NIFU
Meninger · NIFU. Kristin Skogen Lund i NHO, uttrykker bekymring basert på feil fakta i debatten om samfunnsfag vs realister og teknologer i høyere utdanning, skriver Liv Anne Støren og Sveinung Skule i Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

NHO og Kristin Skogen Lund uttrykker både i Khrono og Aftenposten bekymring for at for mange i dag studerer samfunnsfag rettet mot jobb i offentlig sektor, mens vi utdanner for få realister og teknologer. Dessverre baserer hun seg på feil fakta når hun begrunner sin bekymring.

Lund sier til Aftenposten 2. januar at det er «en klar systemsvikt når vi ser at den store veksten innen utdanning har skjedd innen samfunnsfag og humanistiske fag», og at «til sammenlikning er kapasiteten innen realfag og ingeniørfag lite utvidet». 

Ser vi på studenttallene de siste ti årene (2006 – 2015), er faktisk utviklingen motsatt. Det er naturvitenskap og teknologi som har økt mest, med hele 45 prosent økning i studenttallene.  Humanistiske og estetiske fag har til sammenlikning hatt en nedgang på 3 prosent i perioden.  Samfunnsvitenskap og juss økte med 11 prosent. Totalt, for alle fagfelt, økte studenttallene med 26 prosent i perioden. Samfunnsvitenskap og juss har økt minst, og humanistiske og estetiske fag har hatt en stagnasjon.  Skogen Lund snur altså tallene på hodet.

NHO mener «de siste årenes nye studieprogrammer» har feil retning. Det er litt uklart hvilke programmer som menes, men det virker som det siktes til økonomisk-administrative fag og samfunnsfag. Skogen Lund sier om disse nye programmene at de «kan gi deg en god jobb i offentlig forvaltning fremfor å dekke det vi mener er et fremtidig behov for næringslivet og samfunnet.»

Dette er feil. Blant nyutdannede mastere i økonomisk-administrative fag jobber 75 prosent i privat sektor. Det er særlig kandidater i helse- og sosialfag og pedagogiske fag som går til offentlig sektor (rundt 80 prosent), utdanninger som Skogen Lund peker på som relevante. 

I 2015 fikk også mange andre nyutdannede samfunnsvitere og humanister jobb i privat sektor (hhv. 42 og 47 prosent), blant nyutdannede naturvitere og teknologer var andelen som gikk til privat sektor 58 prosent. Det er altså ikke slik at humanister og samfunnsvitere bare utdanner seg til jobber i offentlig sektor mens teknologer og realister bare går til privat sektor. Bildet er mye mer sammensatt.

Generelt har arbeidsmarkedssituasjonen blant nyutdannede mastere vært god og stabil samtidig med at det har vært en stor økning i tallet på nyutdannede. Men, i den siste av NIFUs Kandidatundersøkelser var arbeidsledigheten økt i noen fagfelt, og spesielt mye i naturvitenskapelige og tekniske fag. Dette er et fagfelt som er særlig konjunkturfølsomt, om det er aldri så «relevant» for privat sektor.

Dette diskuterte vi i vår siste rapport på basis av Kandidatundersøkelsen (NIFU Rapport 206:17). Vi fant det også nærliggende å reflektere over utviklingen på arbeidsmarkedet for de nyutdannede i lys at de seks områdene som ble trukket fram i «Innovasjonstalen» til Innovasjon Norges direktør Anita Krohn Traaseth som hovedområder for norsk næringslivs satsing i framtida.

De seks områdene var bioøkonomi, ren energi, havrommet, helse, kreative næringer, reiseliv og smarte byer. De tre første peker direkte mot anvendelse av natur- og realfaglig og teknologisk kompetanse for å kunne virkeliggjøre satsingene, men også for de tre siste er det er vanskelig å se for seg at det ikke er viktig med høy kompetanse i realfag og teknologi.

I lys av at vi trolig vil trenge denne kompetansen, må det derfor kunne sies å være et paradoks at så mange som 14–15 prosent av de nyutdannede med slik utdanning var arbeidsledige. Dette forsterkes av at ytterligere 15 prosent av de nyutdannede realistene enten var i et arbeid som er irrelevant for utdanningen eller undersysselsatt. Bedre utnyttelse av realfaglig og teknologisk kompetanse må være en viktig målsetning for norsk arbeids- og næringsliv framover, ikke minst i lys av ønsket om et grønt skifte.

Dette er relevante funn og refleksjoner for NHOs årskonferansetema «På jobb for en grønn framtid». Problemet er altså ikke at det er stor vekst i tallet på humanister, men at kompetansen til mange nyutdannede i realfag og teknologi står ubrukt.

Når vi offentliggjør tall som viser at 15 prosent av sivilingeniørene og 14 prosent av realistene var arbeidsledige et halvt år etter eksamen, vet vi at mange ungdommer lytter til signalene fra arbeidsmarkedet og at det er en fare for at søkningen til disse fagene går ned. Det kan være bekymringsfullt i lys av sannsynlige framtidige kompetansebehov.

Ungdom har i en årrekke blitt oppfordret til å søke seg til realfag og teknologi, både av myndigheter og næringsliv. Lenge var det også ganske vanlig å påstå at rekrutteringene til dette fagfeltet gikk ned, til tross for at studenttallet innenfor fagfeltet har økt betydelig siden 2003. Kanskje det også oppleves særlig paradoksalt for de nyutdannede som står uten jobb at de kan ha fulgt nettopp disse oppfordringene i valg av studium.

Situasjonen kan imidlertid endre seg. Vanligvis får de aller fleste en relevant jobb i løpet av de første to – tre årene etter endt studium. Vi mener altså ikke at ungdom bør skremmes bort fra realfag av teknologi av de høye ledighetstallene, men diskusjonen bør ikke bygge på misvisende tallpåstander.

Les også:

 

Har du fått med deg?

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!