Hun har forsket på det onde i barnelitteraturen

— Først: Hva er det du har skrevet avhandling om?

— Jeg har skrevet om ondskap i barne- og ungdomslitteraturen med perspektiver fra vitnesbyrdlitteratur. Jeg har undersøkt om barnelitteraturen har endret fokus fra å beskytte sine lesere til å eksponere dem for ondskap. 

FAKTA

Kjersti Lersbryggen Mørk

• Har levert avhandlingen «Vitnesbyrd om ondskap – barnelitteratur for vår tid?»
• Disputerte ved Universitetet i Oslo 15. november 2024

— Hvordan definerer du barnelitteratur?

— Det er litteratur utgitt for barn mellom 0 og 18 år. Jeg har også tatt med segmentet «unge voksne», og Hunger games-trilogien, som er en av romanene jeg analyserer, passer for denne gruppen. En av de andre bøkene, Sinna Mann, er markert med 5+.

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

— Det begynte da jeg gikk på lærerskolen — for himla mange år siden. Jeg ble opptatt av hva man kan fortelle til barn, og om man kan ta opp tema på en måte i dag som var tabu tidligere. Etter 11. september så jeg for eksempel at terror ble tematisert i barnebøker, og jeg var interessert i å undersøke hvordan slike hendelser ble formidlet til unge lesere. Etter 22. juli ble denne problemstillingen ytterligere aktualisert etter mitt skjønn, men det synes som berøringsangsten innenfor barnelitteraturen var stor. I avhandlingen undersøker jeg derfor hvordan ondskap framstilles for barn og unge i en roman om Holocaust, i en bildebok om familievold og i en romanserie om ofringer av barn som underholdning og undertrykkelse.

— Hvordan har du arbeidet med avhandlingen?

— Prosjektet mitt er litteraturvitenskapelig, og avhandlingen min bygger i stor grad på nærlesing av primærverkene i dialog med relevant teori. Verk fra barnelitteraturen er det primære materialet mitt, som jeg søker å forstå og forklare gjennom teorier fra ulike fagfelt. Bøkene er svært ulike, både i form og innhold, og fordrer derfor teorier som kan belyse deres spesifikke karakteristika. Jeg har brukt blant annet teorier fra psykologi, filosofi, poesi, billedkunst og kulturhistorie.

— Dette er neppe en avhandling med to streker under et svar. Hva finner du?

— Det kan være utfordrende å trekke samlende konklusjoner, men gevinsten er slik jeg ser det, å forstå verkene på deres egne premisser. Jeg drøfter hva barnelitteratur er og kan være, og jeg undersøker påstanden om at barnelitteraturen har endret kurs fra å beskytte barneleserne til å eksponere dem for ondskap. Barnebøkene i avhandlingen skildrer grufulle overgrep fra barnets perspektiv, men både tema og utforming er svært ulik. 

— Noen av bøkene har skapt kontroverser, og man kan si at de presser grensene for hva barn tåler. Ser man på Sinna Mann av Gro Dahle, har tilbakemeldingene vært at det er voksne som blir redde av innholdet i boken. Noen barn har, på sin side, fortalt om vold etter å ha hørt eller lest denne barneboken. Det jeg finner i alle disse bøkene er at det vonde er beskrevet fra barnets perspektiv. I ungdomsromanen The Boy in the Striped Pyjamas er ironi et gjennomgående fortellergrep som avslører barnets oppfatning av Holocaust som lek, mens Sinna Mann er sterkt poetisk. I The Hunger Games blir overgrep og lidelse produsert og framstilt som lek, der de voksne vokterne forholder seg til de lekende barna som objekter for en fordervet form for dominans og forlystelse. I alle disse bøkene er barnet er sterkt symbol på uskyld.

— Er det det at man bruker barnets perspektiv som gjør at man kan ta opp krevende tema for barn?

— Som sagt er barnet er sterkt symbol på uskyld. Men samtidig er disse tekstene krevende fortellinger. Jeg tror det handler om at man kan ha et annet syn på hva barnet trenger. Å bli eksponert for vanskelige spørsmål kan være en ny form for beskyttelse — man får tilgang til viten.

— Som når leserne i Maria Parrs «Oskar og eg» får vite at voksne, og da forholdsvis unge voksne, faktisk kan bli syke og dø.

— Ja, barnelitteraturen blir en arena og mulighet til å snakke om vanskelige tema. Det tror jeg er noe av bakgrunnen for den endringen man ser.

— Vi må snakke litt om prosessen med å ta doktorgrad også. Hva har vært mest utfordrende med doktorgradsperioden?

— Å få lov til å fordype seg i mange år har vært både inspirerende og gøy, og jeg har hatt svært gode veiledere, Nina Goga og Jakob Lothe. De ble helt avgjørende for meg da jeg underveis i arbeidet ble alvorlig syk. Jeg har fått en alvorlig kronisk sykdom, men jeg kom i mål med avhandlingen etter 10 år. Det er jeg utrolig takknemlig for.

— Det betyr at du ikke kom i mål til normert tid. Har du måttet gjøre arbeidet ferdig på fritiden?

— Jeg er ansatt ved Norsk barnebokinstitutt (NBI), og det har vært et fantastisk godt samarbeid med blant annet Nav. Jeg har fått støtte fra alle parter, og tillit og rom til å komme i mål med avhandlingen min.

— Hva skal du bruke avhandlingen til videre?

— Jeg har jobbet med litteratur i mange år, og jeg tror det var en fordel å ha den faglige ballasten med meg inn i doktorgradsarbeidet. Nå har jeg gått inn i rollen som lærer ved forfatterutdanningene og nettstudiet i samtidslitteratur ved NBI. I løpet av våren, når opprykket til førsteamanuensis er klart, vil jeg også bli leder for forskningen ved NBI. Det er grunnleggende for våre Nokut-akkrediterte utdanninger at undervisningen er forskningsbasert, så forskningen min er allerede i bruk her.

— I vår skal jeg, sammen med to kolleger, delta på en internasjonal forskningskonferanse i Spania. Vi skal bidra med et panel om «Flukt og migrasjon i barnelitteratur», der vi inkluderer kunstnerisk utviklingsarbeid, vitenskapelig forskning og unge flyktningers egne erfaringer i møte med litteratur. I tillegg ønsker jeg også å koble meg på, hvis mulig, et spennende nordisk prosjekt om det ubehagelige barnet i litteraturen.