Det europeiske forskningsrådet
Hun er ny president for ERC
Et drøyt år etter at den forrige ERC-sjefen gikk av med en pandemiprotest, ble Maria Leptin i dag utnevnt til ny sjef for Det europeiske forskningsrådet.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): Den tyske utviklingsbiologen og immunologen Maria Leptin blir fra oktober ny sjef for Det europeiske forskningsrådet (ERC), som blant annet deler ut en rekke prestisjetunge stipender. Det går fram en pressemelding fra EU-kommisjonen onsdag formiddag.
Leptin overtar da etter Jean-Pierre Bourguignon, som har fungert i jobben det siste året.
Den tyske professoren leder i dag forskningsgrupper ved Universitetet i Köln og ved European Molecular Biology Laboratory (EMBL). Siden 2010 har hun også vært leder av European Molecular Biology Organization (EMBO).
Har jaktet ny sjef i ett år
Prosessen med å finne en ny president har pågått i et år, etter at ERC for et drøyt år siden ble kastet ut i en lederkrise. Det vitenskapelige rådet i ERC har intervjuet en rekke kandidater de har fått servert en komite ledet av tidligere ERC-sjef Helga Nowotny, før beslutningen ble tatt av EU-kommisær Mariya Gabriel.
Den daværende presidenten for ERC, italienske Mauro Ferrari, trakk seg i april 2020 fra posisjonen med et smell, bare tre måneder etter at han tiltrådte. Gjennom et innlegg i Financial Times serverte Ferrari en bredside mot pandemihåndteringen i EU.
Da hadde det allerede ulmet en stund innad i ERC. Bare et par uker før han trakk seg hadde det vitenskapelige rådet i ERC vedtatt en enstemmig mistillit til den nye presidenten.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Det endte med at Ferraris forgjenger, den franske matematikeren Jean-Pierre Bourguignon, overtok roret i en overgangsperiode, mens jakten på en ny president startet.
— Min intensjon er å fortsette ERCs fantatiske suksesshistorie og støtte fremragende frontforskning for å møte våre globale utfordringer, sier Leptin i en pressemelding og sender en takk til Bourguignon «for hans prestasjoner både som president og gjennom den siste overgangsperioden».
Strid og dragkamp om budsjett
Bourguignon har styrt ERC gjennom en periode som ikke bare har vært preget av striden rundt Ferrari, men også av pandemi og kamp om budsjettkronene i EU. Dragkampen om milliardene har handlet ikke bare om antallet milliarder til rammeprogrammet Horisont Europa, men også fordelingen innad i rammeprogrammet.
Bare dager etter Ferraris bredside, lanserte en rekke forskere og universitetstopper, med Universitetet i Bergen i spissen, en allianse til støtte for ERC.
Under navnet «Friends of the ERC» uttrykte de gjennom et åpent brev, frykt for at budsjettet til forskning skulle kuttes i det neste langtidsbudsjettet for EU, og at det også skulle få konsekvenser for ERC.
«ERC er en viktig grunn til Europas økende styrke innen forskning. EU utgjør sju prosent av verdens befolkning, men produserer 1/3 av verdens høykvalitets forskningspublisering. Det er derfor av avgjørende betydning at denne suksesshistorien kan utvikle seg videre og øke styrken sin i Horisont Europa», het det i brevet.
Dragkampen endte med at ERC fikk plusset på sitt budsjett med 1,1 milliard, sammenlignet med det som lå der før forhandlingene, det var likevel mindre enn det mange hadde presset på for.
