Horisont Europa

Universitetstopper og professorer: Roper varsko om forskningspenger i EU

Hva Dag Rune Olsen og May-Britt Moser har til felles? Et brev til støtte for ERC.

Nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Moser er to av dem som har signert på et åpen brev der de er bekymret over EUs kommende forskningsbudsjett.
Nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Moser er to av dem som har signert på et åpen brev der de er bekymret over EUs kommende forskningsbudsjett.
Publisert Oppdatert

— Vi ser at det er en diskusjon rundt hvor stort forskningsbudsjettet vil bli i denne perioden, ikke minst er vi redde for at man ikke skal se den store verdien ERC representerer.

Ordene tilhører Dag Rune Olsen. Rektoren ved Universitetet i Bergen går nå i front for en allianse til støtte for Det europeiske forskningsrådet (ERC).

Fakta

Friends of the ERC

Disse hadde skrevet under brevet til støtte for ERC per 10. april:

Norske rektorer

  • Anne Borg (NTNU)
  • Sjur Baardsen (NMBU)
  • Anne Husebekk (UiT)
  • Klaus Mohn (UiS)
  • Svein Stølen (UiO)

Universitetsledere i andre land

  • Island: Jón Atli Benediktsson (Universitetet i Island)
  • Finland: Jari Niemelä (Universitetet i Helsinki)
  • Sverige: Ole Petter Ottersen (Karolinska Institutet)
  • Tyskland: Beate A. Schüccking (Universitetet i Leipzig)
  • Danmark: Henrik C. Wegener (Universitet i København)
  • Østerrike: Martin Polaschek (Universitetet i Graz)
  • Sverige: Eva Åkesson (Uppsala Universitet).

Professorer

  • Sierd Cloetingh (Utrecht Universitet)
  • Ben L. Feringa (Universitet i Groningen)
  • Edvard Moser (NTNU)
  • May-Britt Moser (NTNU)
  • Nils Christian Stenseth (UiO)
  • Eystein Jansen (UiB)

Midt i påskeuka lanserte de under navnet «Friends of the ERC» et åpent brev der de uttrykker frykt for at budsjettet til forskning skal kuttes i det neste langtidsbudsjettet for EU, og at det også skal få konsekvenser for ERC.

«ERC er en viktig grunn til Europas økende styrke innen forskning. EU utgjør sju prosent av verdens befolkning, men produserer 1/3 av verdens høykvalitets forskningspublisering. Det er derfor av avgjørende betydning at denne suksesshistorien kan utvikle seg videre og øke styrken sin i Horisont Europa», heter det i brevet.

Mistet troen på systemet

Det åpne brevet kommer på et tidspunkt da det blåser kraftig rundt ERC. Det er bare dager siden Mauro Ferrari gikk av som ERC-president med en bredside mot pandemihåndteringen i EU. Ferrari gikk av etter bare tre måneder i posisjonen.

Avgangen avdekte en strid mellom Ferrari og resten av det vitenskapelige rådet for ERC. Bare to uker før hadde han fått enstemmig mistillit mot seg, han ble bedt om å gå. Som Khrono har skrevet mente rådet Ferrari «utviste en total mangel på verdsetting av ERCs raison-d’être».

Ferrari selv slo fast at han hadde «mistet troen på selve systemet». Presidenten gikk til frontalangrep på både det vitenskapelige rådet og EU-kommisjonen.

Les mer om striden i ERC her.

Det er likevel ikke striden rundt Ferrari som har utløst brevet. Arbeidet med alliansen startet lenge før dette. Bakgrunnen er, som Olsen peker på, dragkampen om milliardene i EUs neste langtidsbudsjett, for perioden 2021-2027, og størrelsen på forskningsbudsjettet.

Disse har skrevet under

«I lys av den pågående europeiske debatten om det neste langtidsbudsjettet, er det betydelig grunn til å frykte et kutt på alle områder i Horisont Europa, vi forventer at dette også vil påvirke ERC», heter det i brevet.

Det åpne brevet, som også er lagt ut i en underskriftskampanje, er stilet til EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, EU-parlamentets president David Maria Sassoli og presidenten for Det europeiske råd, Charles Michel. Det er skrevet under av en rekke norske rektorer: Dag Rune Olsen (UiB), Anne Borg (NTNU), Sjur Baardsen (NMBU), Anne Husebekk (UiT), Klaus Mohn (UiS) og Svein Stølen (UiO).

I tillegg har en rekke universitetsledere fra andre europeiske land skrevet under (se faktaboks), samt flere professorer, deriblant nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser.

En annen er professor Eystein Jansen ved Universitetet i Bergen, som også er en av 21 medlemmer av det vitenskapelige rådet til ERC.

— Det er en redsel for at forskningen gjennom Horisont Europa, særlig den viktige stolpen ERC er en del av, skal komme i skvis, med de virkningene det får for forskningsgjennombrudd og innovasjon, sier han til Khrono.

Kan gå mot milliardkutt

Forhandlingene mellom EU-landene om det neste langtidsbudsjettet er på ingen måte over, og koronakrisen gjør det høyst uklart når de kan komme i mål og hva som blir resultatet. Som Khrono har skrevet tidligere er det dragkamp både om hvor stort budsjettet skal være, og hvordan pengene skal fordeles.

Les mer om dragkampen rundt EUs langtidsbudsjett her.

Det er blant annet strid om hvor mye penger det skal brukes på forskning. I det opprinnelige forslaget fra EU-kommisjonen har Horisont Europa, det neste rammeprogrammet for forskning og innovasjon, et totalbudsjett på 94 milliarder euro.

Universiteter og andre, deriblant EU-parlamentet, har tatt til orde for at det skal økes til 120 milliarder, men mye peker på at resultatet av forhandlingene kan bli milliardkutt til forskning. Spørsmålet er hvor stort et eventuelt kutt blir.

Koronautbruddet gjør ikke dragkampen enklere. Jansen mener det er vanskelig å si om den pågående krisen kan føre til at forskningen kan komme enda mer i skvis.

— Det skaper større usikkerhet, sier han og viser til forhandlingene er stilt i bero til man er kommet lengre i koronakrisen.

— Det kan være de ikke makter å vedta budsjett i inneværende år og viderefører fra i fjor, men vi er blitt enig om å kjøre dette nå, for på et tidspunkt vil forhandlingene starte igjen, da er det viktig med et stort momentum.

Strid om budsjettfordeling

Det er dragkamp ikke bare om hvor mye som skal gå til Horisont Europa, men også hvordan milliardene skal fordeles innad i rammeprogrammet. Alliansen bak brevet til EU-toppene frykter ikke bare kutt til Horisont Europa, de frykter som sagt at et kutt skal ramme ERC.

Støtten i rammeprogrammet er rettet inn mot tre områder, eller pilarer, der ERC er en del av den pilaren som handler om «fremragende forskning». I EU-kommisjonens forslag til nytt langtidsbudsjett er totalbudsjettet for rammeprogrammet økt, men andelen til den delen som omfatter fremragende forskning, er lavere enn i dagens rammeprogram.

Vi merker det både i norsk forskningspolitikk og i EU, det er lettere å argumentere for «top down» forskning som tar sikte på løse umiddelbare behov.

Eystein Jansen, professor

Denne delen av forskningen er under press, mener Jansen.

— Det er et relativt konstant press. Vi merker det både i norsk forskningspolitikk og i EU, det er lettere å argumentere for «top down» forskning som tar sikte på løse umiddelbare behov. Dette er en kortsiktig måte å tenke på, de store prosjektene som skaper endringer i økonomi og teknologi kommer i stor grad fra «bottom up» der de beste forskerne får bruke fantasien sin.

Han mener ERC er en «gedigen suksesshistorie».

— Med tanke på vitenskapelig gjennombrudd og midler til de beste talentene i Europa er vi et annet sted enn før ERC startet. Det har også strukturert tenkingen rundt forskningsfinansiering også i Norge, selv om det gjenstår en del på prioritering av fremragende forskning har ERC vært en rollemodell, sier han.

Marshmallowtesten

Også Dag Rune Olsen viser til dreining i budsjettforslaget.

— Noe av hensikten med de store satsingene EU gjør forskningsmessig er å gjenvinne hegemoniet som en stor og viktig forskningsregion i verden, sier han og viser til USA og i økende grad Kina som stormakter innen forskning.

— Da er det viktig med finansielle muskler til langsiktig forskning, det er det som vil legge grunnlaget også for innovasjon og tematiske forskningsprosjekter framover.

Jeg tror mye forskning den senere tid har hatt for korte tidshorisonter, man har ikke sett verdien av å utsette belønning.

Dag Rune Olsen, UiB-rektor

Olsen viser til den såkalte marshmallowtesten fra psykologien, der små barn får en marshmallow foran seg på bordet. De får et valg: Enten kan de spise den ene marshmallowen, eller man kommer tilbake med en til dersom de venter litt.

— Det handler om å kunne utsette belønning. Jeg tror mye forskning den senere tid har hatt for korte tidshorisonter, man har ikke sett verdien av å utsette belønning.

Olsen peker på den pågående forskningen rundt koronaviruset og forskere ved NTNU som på rekordtid har utviklet en koronatest. Å ta ut slike kortsiktige resultatet ville ikke ha vært mulig uten investeringer over tid, mener han.

Jakten på ERC-midler

Initiativet til Friends of the ERC kommer fra Universitetet i Bergen, og flere norske rektorer har som sagt skrevet under. Men hvorfor i all verden kommer dette fra norske universiteter?

Norge er for det første ikke medlem av EU og forhandler ikke om langtidsbudsjettet. Vi deltar riktignok som assosiert i dagens rammeprogram, og alt peker mot en assosieringsavtale også for det neste rammeprogrammet, menS status for fordelingen av milliarder fra Horisont 2020 viser at det ikke er i kampen om midler fra ERC norske forskere gjør det best. Tvert imot.

«Hva gjør vi for å sikre at vi lykkes på den tøffeste arenaen for fremragende forskning», spurte UiO-rektor Svein Stølen etter at ERC nylig annonserte 450 millioner euro i såkalte ERC Advanced Grants.

For norske forskere på jakt etter ERC-midler var den siste tildelingen en kalddusj. De prestisjetunge stipendene gikk til 185 forskere ved ved universiteter og forskningssentre i 20 land. Ingen gikk til norske.

— Norge er ikke så dyktig på å få tildelt ERC-stipender. Det kan se ut som meningsløst initiativ fra oss når vi ikke bruker det tilstrekkelig grad, men det er et rasjonale bak. Det er viktig for oss, og det er åpenbart at Norge må ha mål om tiltrekke seg flere ERC-stipendiater, sier Olsen ved UiB.

Oppdatert lørdag klokka 14.15 med lenke.

Powered by Labrador CMS