status for humaniora

Humanioradekan frykter svært trange kår etter Fripro-kutt

— Når Fripro ryker, ryker veldig mye av den eksterne forskningsfinansieringen til humaniora. Det kommer vi til å merke godt, sier dekan ved Universitetet i Oslo.

— Når disse midlene er borte, er vi sånn sett på bar bakke, sier Frode Helland, dekan ved Det humanistiske fakultet, UiO.
— Når disse midlene er borte, er vi sånn sett på bar bakke, sier Frode Helland, dekan ved Det humanistiske fakultet, UiO.
Publisert Oppdatert

Som Khrono skrev tirsdag er det trange økonomiske kår ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen (UiB) for tiden. Det vil bli nødvendig å kutte i stillinger og programmer, og søkertallene er «alarmerende».

Dekan ved HF i Bergen, Camilla Brautaset sier at dette er strukturelle utfordringer, som også gjelder andre humanistiske fakulteter. Khrono har ringt lederne ved de andre humanistiske fakultetene, og spurt dem om de opplever lignende utfordringer.

Fripro-kutt rammer HF hardt

Det er lite som kan få dekan ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo (UiO), Frode Helland til å erklære krise for humaniora, men en ting bekymrer ham: kuttet til Fripro-midlene i Forskingsrådet — en åpen pott for fremragende, grunnleggende forskning.

— HF kan ikke ha forventninger om å få så mye forskningsmidler fra politisk styrte, mer nytteorienterte programmer. Når Fripro ryker, ryker veldig mye av den eksterne forskningsfinansieringen til humaniora. Det kommer vi til å merke godt. Det er urovekkende at man ikke har tatt dette med i betraktningen, sier han.

— Hva kan det bety for dere, rent konkret?

— På dette fakultetet har vi hatt ca. 100 millioner i snitt hvert år fra Forskningsrådet. Det betyr at 113 personer er ansatt på slike midler akkurat nå. Hvis disse midlene forsvinner i et år kommer det til å merkes godt.

Helland sier at man i Norge merker denne typen kutt ekstra godt fordi vi ikke har store fondsmidler til grunnforskning utenfor Forskningsrådet, slik de har i Sverige og Danmark.

— Når disse midlene er borte, er vi sånn sett på bar bakke.

En utfordrende rolle

Helland sier at de ved UiO ikke har blitt rammet av de politiske budsjettkuttene like hardt som UiB.

— For noen år siden hadde vi en vanskelig økonomi, men dette er ikke situasjonen ved vårt fakultet nå, sier Helland.

— Så pensjonskuttene og det som kom med statsbudsjettet i 2021 har ikke rammet dere like hardt?

— Det har ikke truffet oss på den måten, nei. Det merkes — men vi kan håndtere det, for vi har faktisk ganske god økonomi for tiden, sier han.

— Er dere opptatt av «småfagene» — de fagene med svak rekruttering? Opplever dere at dere har et nasjonalt ansvar for at kompetansen finnes?

— Ja, ingen andre utdanningsinstitusjoner har så mange småfag som oss. Vi er alene om å ha en hel rekke språkfag, pluss konservering. Vi er det eneste stedet i Norge som utdanner de som faktisk skal ta seg av kulturarven vår, sier han.

Men det er utfordrende å ha denne rollen, ifølge Helland.

— HF-fagene er alle innenfor den laveste finansieringskategorien, men i virkeligheten får studentene mye mer individuell oppfølging, tilbakemelding og gruppeundervisning enn det denne kategorien finansierer. Vi må hele tiden omfordele ressurskrevende fag fra laveste kategori — noe som er vanskelig. Dette har ført til at vi er avhengig av ekstern finansiering i større grad enn før, sier han.

Det er særlig noen fremmedspråk, som arabisk, kinesisk, japansk, russisk, tsjekkisk og polsk som krever mye ressurser, forteller Helland.

— Vi har også musikkvitenskap, som har et praktisk element i seg, og krever både øvingsrom og få studenter per lærer, sier han.

Er spent på koronakullene

— Hva er dine tanker om situasjonen for humaniora på et nasjonalt nivå?

— Jeg er optimistisk på vegne av humaniora, men det er synd at det ikke kom noen varig styrking av småfagene da det ble gjort en evaluering for noen år siden. Vi sitter i en vanskelig situasjon, sier Helland.

— Hvordan har det gått med søkertallene på deres fakultet? Det virker som om det har vært en dupp etter korona for mange.

— De har duppet ned hos oss også, men de er ikke lavere enn året før toppåret. Det kommer til å bli spennende å følge de såkalte koronakullene. I fjor høst begynte vi å se et litt urovekkende høyt frafall. Jeg håper ikke det er en trend, sier han.

— Mange begynte kanskje på høyere utdanning, men var ikke egentlig supermotivert?

— Det er vanskelig å vite. Det er en fare for at de som har tatt videregående fra gutte- eller jenterommet kanskje har vanskeligheter med å omstille seg til en studenthverdag. Det vil vise seg, sier han.

Noen særegne utfordringer

Dekan ved Det humanistiske fakultet, Anne Kristine Børresen, sier at økonomien på dette fakultetet er god.

— Det har den vært i flere år, og det er vi veldig glade for, men vi har gått en lang vei for å komme oss dit, sier hun.

Børresen forteller at da hun overtok som dekan i 2013 hadde fakultetet et underskudd på ca. åtte millioner kroner.

Anne Kristine Børresen er dekan ved Det humanistiske fakultet og professor i moderne historie ved NTNU.
Anne Kristine Børresen er dekan ved Det humanistiske fakultet og professor i moderne historie ved NTNU.

— Vi måtte gjennom noen grunnleggende diskusjoner, som kanskje ligner på det Camilla Brautaset skal lede an i Bergen nå.

Fakultetet måtte redusere bemanningen, og stoppe tilsettingsprosesser.

— Det var krevende. Vi fikk til en nedbemanning ved å redusere antall stillinger blant både vitenskapelig og administrativt ansatte. Enkelte ansatte gikk også av tidligere enn de trengte. Det tilbød de seg selv – og dette er viktige forklaringer på at vi kom raskt i balanse.

Børresen forteller at de også i en periode la ansvaret for all økonomien over til fakultetsledelsen.

— Vi endret også den økonomiske viderefordelingsmodellen på fakultetet. I den nye modellen lønner det seg å få gode resultater. Dette har vært et viktig virkemiddel for å skjerpe bevisstheten hos både ledere og medarbeidere, om at vi må ha penger før vi kan bruke dem.

— Er det vært krevende å ha en slik resultatbasert modell på et fakultet med såpass mange små og annerledes fag?

— Det er klart — vi har en fagstruktur med veldig mange fagmiljøer, sammenlignet med andre fakulteter som gjerne bare har noen få, store studieprogrammer. Det gir noen særegne utfordringer, som vi må jobbe konstant med, uavhengig av økonomi.

Børresen sier samtidig at utvikling av studieporteføljen står høyt på dagsordenen deres.

— Dette kommer vi nok til å diskutere mer i årene som kommer, sier hun.

Åpner for mer samkjøring med andre universiteter

Det humanistiske fakultet ved NTNU har ikke hatt et dramatisk fall i antall søknader til studiene, men de er noe under nivået i 2019, før pandemien, forteller dekanen.

— Er dere opptatt av småfag? Føler dere at dere har et slags nasjonalt ansvar for å utdanne folk til å ha kompetanse i dette?

— Å få nok søkere til en del av våre studieprogrammer er en stadig utfordring for humaniora. På noen av fremmedspråk-masterne har det for eksempel lenge vært lavere tall enn man kunne ønsket seg, men vi kjenner på et ansvar for at samfunns- og næringslivet trenger kandidater som er gode i i tysk og fransk, sier Børresen.

Hun tror de ved NTNU fortsatt kan gjøre en jobb med å profilere disse studiene, og vise på hvilke måter humaniora er aktuelt og relevant i dagens samfunn.

— Men jeg ser ikke bort ifra at vi som er ledere på humanistiske fakulteter bør undersøke, i årene framover, om vi på noen områder kan samarbeide mer om enkelte studietilbud. Dette er et uttrykk for at vi tar det ansvaret på alvor, sier hun.

— Ingen krisesituasjon

UiT Norges arktiske universitet tilbyr de fleste tradisjonelle humaniorafagene, selv om de ikke har et eget humanistisk fakultet.

Prodekan for utdanning ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, John McNicol, mener det går godt med humaniora-delen hos dem.

John McNicol, prodekan for utdanning ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, UiT.
John McNicol, prodekan for utdanning ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, UiT.

— Studentene ved humaniorfag er en sentral del av inntektene våre, og der går det ikke så dårlig, sier han.

Han forteller at det i år var 4622 førsteprioritetssøkere ved fakultetet. Det er ned 2-300 fra pandemiåret, men fortsatt en oppgang fra 2018. Og McNicol trekker fram at i humaniorafagene er det en positiv utvikling, og 1386 førstegangssøkere i 2022.

— Pandemien ga hele sektoren høyere søkning. Det må man ta høyde for når man måler studenttilsøkning, sier han.

McNicol sier at han er enig i det UiB-dekan, Camilla Brautaset, sier.

— Det er ingen krisesituasjon nå. Hovedbildet for oss ligner på slik det er ved UiB. Vi har gode utdanninger og engasjerte forskere og undervisere. Samtidig må fakultetet rigge seg slik at vi tåler noe lavere studenttall framover. Vi kan ikke satse på en stigning i studenttallet i humaniorafagene her, sier han.

En grunn til at det går bra i Norge...

Prodekanen ved UiT sier at de nå er i en økt konkurransesituasjon.

— For oss som holder til i Nord-Norge er den demografiske utviklingen framover utfordrende. Hoveddelen av våre studenter blir fortsatt rekruttert fra Nord-Norge, og her er det en synkende befolkning.

McNicol sier at de er opptatt av at de har et samfunnsansvar for å opprettholde kompetanse innenfor visse «smale» fag.

— UiT Norges arktiske universitet er et breddeuniversitet. Vi har ansvar for utdanningstilbud tilpasset samfunnets behov, men tar også ansvar for forskning og utdanning for mindre fagfelt, sier han.

Han forteller at det var en reduksjon i studieporteføljen rundt 2017. Da ble noen av de mindre fagene, som latin og fransk, lagt ned, fordi det var en oppfatning av at disse var godt ivaretatt andre steder i Norge.

— Vi har et særskilt ansvar for minoritetsspråkene samisk og kvensk. Her er det ikke mange studenter, men vi har definitivt et ansvar for dem. Dette er et ansvar UiT har hatt siden 1970-tallet og som vi er i førersetet for.

— Hvordan opplever du situasjonen for humaniora i Norge? Brenner det et blått lyst?

— Jeg har ikke tenkt sånn på det. Man kan snu litt på krisevarslene og spørre hvor mange ansatte det er innenfor humaniora ved norske universiteter og høgskoler i dag, kontra for 20-30 år siden. Jeg er helt sikker på at det er betydelig flere i dag, sier McNicol og fortsetter:

— Hvor mange doktorgrader avlegges det innen humanistiske fag nå, sammenlignet med tidligere? Hvor mange forskningsprosjekter er i gang? Dette kan ikke bare sammenlignes med det som på gjeldende tidspunkt er toppåret. Det er et massivt trykk på humaniora i Norge, og det er en glede! Dette handler om at vi er en nasjon med god statsøkonomi, og at det er gode studielånsbetingelser. I Norge har vi fokus på det gode, meningsfylte liv, demokrati og ytringsfrihet. Alt dette gjør at det faktisk går ganske bra med humaniora her.

Powered by Labrador CMS